|
Hvem skulle ha trodd at fem jenter kunne leve fredlig sammen? Benedikte Vivaas Kise (22) bor i kollektiv for annen gang og synes det fungerer strålende.
Et kollektiv på fem jenter holder til i en leilighet i tredje etasje på Frogner. Leiligheten er drømmen til de fleste: høyt tak, lyst og trivelig, doble dører og akkurat så medtatt at leiligheten har fått personlighet. Benedikte har bodd her sammen med de fire andre siden juli og med over 150 kvadratmeter har jentene nok rom å boltre seg på.
- Jeg kjenner tre av jentene fra videregående, mens den fjerde er en lillesøster av en venninne. Vi hadde egentlig ikke råd til å bo her, men så gjorde vi et kontor om til et soverom, og da sa en venninne av oss at hun hadde en venninne som trengte et sted å bo. Så vips var vi et kollektiv på fem, forteller Benedikte Vivaas Kise til StudentTorget.
Benedikte har studert ved Høgskolen i Oslo, men begynte i høst på Universitet i Oslo. Tidligere har hun bodd med en annen venninne på 50 kvadratmeter.
- Alt var så mye mindre. Liten bevegelsesfrihet fikk meg til å føle meg litt innesperret, dessuten var det så lavt under taket, sier hun.
- Dine beste venner er ikke alltid dine beste samboere
Det kan være vanskelig å vite hvor man skal starte når man velger å forlate redet for å flytte inn med andre.
- Det første du må gjøre er tenke godt gjennom hva det er du ønsker, sier Benedikte, godt plassert i kollektivets sofa.
Møblene har jentene tatt med eller kjøpt selv.
Før du skal flytte i et kollektiv, er det viktig å tenke gjennom hvor mange du ønsker å bo med, hva slags mennesker dette skal være og hva du vil ha ut av et kollektiv. Mange benytter seg av søkemotoren Finn.no for å finne seg et allerede eksiterende bofellesskap å flytte inn i, mens andre helst vil bo med noen de allerede kjenner.
- Jeg har flere venninner som er strålende fornøyd med å flytte inn med folk de ikke kjenner. Det handler om å trives med dem du bor med. Dine beste venner er ikke alltid dine beste samboere, sier Benedikte.
Unngå fellene i kontrakten
I Benedikte sitt kollektiv står én av jentene ansvarlig for leiekontrakten. Hun har egne kontrakter med hver av de andre jentene for at de skal få leie videre av henne.
Leierboerforeningen har lagt ut en gratis kontrakt på sine nettsider.
- Leieboerforeningens kontrakt følger husleielovens bestemmelser, inneholder ingen "feller" og pålegger ikke leieboerne urimelige plikter, sier daglig leder Lars Aasens på foreningens egne sider.
I kollektivet med de fem jentene er alle enige om at felles bosted, betyr felles ansvar.
- Vi har ganske enkelt delt opp de økonomiske ansvarsområdene oss i mellom. Hun som leier leiligheten sender oss en melding når vi skal betale husleien til henne hver måned, og så betaler hun videre til utleieren vår. Jeg har ansvar for strøm og internett, og sender ut en melding når jeg får de fakturaene. Så har vi en tredjemann som står ansvarlig for depositumskontoen, sier hun videre.
«En depositumskonto er kort fortalt, en økonomisk sikkerhet stilt av leieboer til utleier. Hensikten er å sikre utleiers rettigheter ved eventuelt mislighold av leiekontrakten på leietagers side», står det på Postbanken sine nettsider.
Penger kan bli trukket fra denne kontoen dersom leieboeren ikke betaler for seg en måned, eller noe i leiligheten blir ødelagt, og er med andre ord en trygghet for utleier. Ingen av partene skal ha mulighet til å ta ut penger uten at den andre samtykker.
Enighet fra første stund
Den første dagen jentene flyttet inn hadde de et kollektivmøte hvor de skrev husregler.
- Så har vi tatt krangelen før den oppstår, smiler Benedikte som mener at det å sette noen regler er det beste man kan gjøre for at alle skal trives.
De har regler om at alles soverom er privat område. Her har man ikke lov å komme inn uten å ha banket på. Å oppleve ikke å få ha et privatliv tar knekken på mange kollektiver, tror hun. I tillegg gjorde de avtale om at én vasker alle fellesarealene hver uke, mens egne rom er eget ansvar.
Fellesartikler som dopapir, håndsåpe og vaskemidler har de funnet en lur måte å få i hus på.
- Hver måned legger alle 50 kr i en liten skål på kjøkkenet, så tar vi penger derfra og kjøper det vi trenger felles. Er det for lite en måned blir vi enige om hvor mye vi trenger, og så spytter alle i litt ekstra.
Ikke bare fest og moro, men av og til
Skal jentene ha fest eller vors skal alle medlemmene av kollektivet være spurt først og ha samtykket. De er blitt enig om å legge festlighetene til helgene, og prøve å gjøre livet så greit som mulig for hverandre. Å bo i kollektiv handler om å gi og ta, og respektere andres grenser.
- I tillegg har vi en hellig regel: Den som ikke sier ifra, kan heller ikke klage senere, sier Benedikte fornøyd.
På den måten unngår de krangling og misnøye, og får beholde husfreden. Hun mener at et kollektiv er en smart, og veldig hyggelig, måte å bo på. Man sparer noen kroner og lærer mye om seg selv og andre.
- Hvis jeg ikke vil være alene på rommet mitt, så kan jeg bare gå ut i fellesarealene og finne noen å snakke med. Og av og til, når livet viser litt motgang, banke på en dør for å få en klem og litt trøst, smiler Benedikte Vivaas Kise.
| BENEDIKTES VIKTIGSTE KOLLEKTIV-TIPS |
|
✔Ha alt det praktiske på plass på forhånd, og fordel ansvaret.
✔Vær klar over egne feil og uvaner.
✔Husk å prate sammen! Du må kunne si fra, og tåle å få høre hva andre har å utsette på deg.
✔Vær åpen og ta ting som det kommer. Du må forvente noen finjusteringer underveis.
✔ Alle kollektiv er forskjellige - finn ut hva som får det til å funke for deg!
Kilde: Benedikte Vivaas Kise.
|
| 
