(StudentTorget.no):

De fleste av oss vet i grove trekk hva vi kan få i studiestøtte fra Lånekassen. Men det de færreste tenker over, er at dette bare er å skrape i overflaten. Foruten å vite om diverse tilleggsstipender fra Lånekassen, bør man også orientere seg om hva man kan karre til seg av ikke-statlige midler. Det finnes nemlig overraskende mange av dem.
 
Alt avhenger av situasjonen din; om du pendler til og fra skolen, om faren din er sjømann, om du trenger språkopplæring, om du får barn i løpet av studietiden osv. Lista er lang. Det finnes stipender for det meste, og her kan det være flerfoldige tusen å hente.
 
Her finner du all informasjonen du trenger for å starte jakten på de skjulte skattene.
 
 

Støtte fra Lånekassen 

Før vi ser på det store spekteret av stipender, kan det lønne seg sette seg inn i hva man faktisk kan få ut av Lånekassen. De fleste av oss vet omtrentlig hva Lånekassen gir i ordinær studiestøtte, men man bør også orientere seg om hva de tilbyr i tillegg - det kan nemlig være mer enn du tror! Her skal vi belyse alle av Lånekassens dunkle hjørner: 
 
I studieåret 2015/2016 kan alle studenter under høyere utdanning få inntil 100 920 kroner i basisstøtte fra Lånekassen. Ingen store overraskelser her. Men det er to ting man bør merke seg med ordet basisstøtte
 
Det første er ordet «støtte». Det er fellesbetegnelsen for både stipend og lån. Hele summen som utgjør studiestøtten fra Lånekassen utbetales i utgangspunktet som lån. Men, vel å merke, inntil 40 prosent av beløpet kan bli gjort om til stipend, forutsatt at du bor borte fra foreldrene dine, består eksamen og ikke har inntekt eller formue over et fastsatt beløp:
 
– Studenter som mottar støtte fra Lånekassen hele kalenderåret, kan i 2016 tjene 168 059 kroner og samtidig få fullt stipend fra Lånekassen. Formuesgrensa i 2016 er 382 339 kroner. Det er opp til hver enkelt om man ønsker å tjene mer enn fribeløpet, men da reduseres stipendet, forteller kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjertnes i Lånekassen.
 

LES OGSÅ: Dette kan føre til redusert stipend

 
Det andre er ordet «basis». Dette er nemlig bare den grunnleggende som alle kan få innvilget så lenge man oppfyller visse kriterier: Du må ha signert avtalen med Lånekassen, du må ha registrert gyldig kontonummer, lærestedet ditt må ha bekreftet at du har opptak til utdanningen du søker støtte til, og lærestedet må ha bekreftet at du har betalt semesteravgiften din. Så er pengene dine. Men det finnes også en rekke supplerende stipender som kan gi utslag på det månedlige beløpet som tikker inn på kontoen din. 
 
I tillegg til basisstøtten kan du ha rett på følgende støtte fra Lånekassen:
 
 
Reisestipend:
 
Hvis du er 25 år eller yngre og ikke bor sammen med foreldrene dine i studietiden, kan du få tilskudd til to hjemreiser tur-retur i løpet av studieåret. Reisestipendet blir regnet mellom hjemstedet ditt i Norge (folkeregistrert adresse) og lærestedet. En egenandel blir trukket fra reiseutgiftene, og maksimalt reisestipend er 7 837 kroner per studieår. Reisestipendet blir automatisk beregnet når du søker om stipend eller lån. Dersom du studerer i utlandet gjelder egne staser for reisestipend. Dette kan du lese mer om her
 
Les mer om reisestipend i Norge her
 
 
Lån til skolepenger
 
Betaler du skolepenger, kan du få ekstra lån på inntil 60 149 kroner per undervisningsår i Norge eller Norden. Dersom beløpet for skolepenger er høyere enn dette, må du dekke resten på andre måter.  
 
Du trenger ikke søke spesielt om skolepenger. Ekstra lån til skolepenger legges automatisk til hvis du søker om fullt stipend og lån på den vanlige søknaden når du studerer i Norge. Lånet blir ikke vurdert mot inntekten og formuen din.
 
Les mer om lån til skolepenger her.
 
 
Ekstra støtte ved funksjonshemming eller nedsatt funksjonsevne
 
Hvis du ikke kan jobbe ved siden av studiene på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming, kan du både få ekstra støtte, samt få støtte over en lengre periode enn vanlig. Du kan også få støtte i sommermånedene hvis du av helsemessige årsaker ikke kan ha sommerjobb.
 
Dersom studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset funksjonsevnen eller funksjonshemmingen din, kan du ha rett til støtte for forsinkelse ut over 60 studiepoeng/ett undervisningsår. Da vil hele basisstøtten på 10 092 kroner per måned bli gitt som stipend.
 
Les mer om disse ordningene her
 
 
Foreldrestipend
 
Dersom du får barn i løpet av studietiden, kan du fra og med undervisningsåret 2014-2015 få foreldrestipend i inntil 49 uker. Mens vanlig studiestøtte består av en andel lån og en andel stipend, utgjør foreldrestipendet 100 prosent stipend.  
 
Hvor mye du får, er avhengig av om du var fulltids- eller deltidsstudent i perioden før du fikk barn. Foreldrestipendet blir ikke behovsprøvd mot din egen inntekt eller formue, men det vil vurderes opp mot person- og kapitalinntekten til en eventuell ektefelle eller samboer med felles barn. 
 
Foreldrestipendet alene gir deg ikke mer penger enn den ordinære basisstøtten, men du kan ha rett til forsørgerstipend i tillegg, noe som vil øke den månedlige utbetalingen.
 
Les mer om foreldrestipend her
 
 
Forsørgerstipend
 
Dersom du bor sammen med barn som er 16 år eller yngre, kan du få forsørgerstipend fra Lånekassen. Har du ett barn, kan du få inntil 1 580 kroner i måneden. Har du to barn, kan du få inntil 1 580 kroner per måned for hvert av barna. Har du flere enn to barn, kan du få inntil 1 029 kroner per måned for hvert av barna utover de to. Stipendet er behovsprøvd, og baseres på inntekten og formuen til deg og en eventuell ektefelle eller samboer. Du må også ha minst 40 prosent samvær med barnet. Både mor og far kan få forsørgerstipend samtidig.
 
Les mer om forsørgerstipend her
 
 

Tusenvis av andre stipender og legater!

Selv om de fleste av oss takker pent og slår oss til ro med å leve på Lånekassens basisstøtte på 100 920 kroner i året, er det kanskje å «slippe bikkja» litt for tidlig. Det vil kanskje rykke litt i båndet gjennom søknadsprosessen, men det kan virkelig betale seg å fullføre turen. Du er faktisk bare noen tastetrykk unna en langt mer behagelig økonomisk studenttilværelse.
Her finner du stipender, fond og legater:
 
 
• Unifor.no 
 
• Legathandboken.no 
 
• Legatsiden.no 
 
• Legater.nu 
 
• Globalgrant.com 
 
• Aktivungdom.eu 
 
 
 
Hvert år deles det nemlig ut millioner av kroner gjennom stipender, fond og legater fra ulike organisasjoner og stiftelser. Kriteriene for de ulike pengestøttene varierer veldig. Det kan dreie seg om stipender for de som har foreldre med et konkret yrke, for de som kommer fra en bestemt by eller landsdel i Norge, for de som har en sykdom, for de som skal studere i et bestemt land – og gudene vet hva annet. Det gjelder bare å finne de rette instansene – de som deler ut penger på bakgrunn av noen kriterier som er relevante for deg. 
 
Det er viktig å huske at man kan søke støtte til så å si alt – ikke bare ting som er direkte relatert til studiene. Det er mulig å for eksempel søke om penger til treningsleirer, språkreiser og musikkarrangementer.
 
Det er ikke mye som skiller definisjonene på stipend, legat og fond fra hverandre. Men for ordens skyld; her er de små forskjellene:
 
 
Et stipend er betegnelsen på en pengesum en person eller en organisasjon kan motta fra en stiftelse eller myndigheter for å fremme et bestemt formål.
 
Et legat er en pengegave som foræres personer som oppfyller bestemte kriterier.
 
Et fond er en kapital som er satt av til bestemte formål. 
 

Klikk her for å lese mer om ulike stipend, fond og legater

 

… og slik skriver du stipend- og legatsøknaden

En ting er å finne noe som kan være aktuelt for deg å søke på, en annen ting er å faktisk få innvilget en søknad. Dette krever en viss innsats, for du kommer neppe langt hvis du kun bruker et par minutter på å skrible ned en slurvete søknad. Dette bør tas like seriøst og krever like mye forarbeid som hvis du skulle skrevet et vinnende jobbsøknad til frømmejobben din. Her er hvordan du bør gå frem:
 
Når du har funnet ut hvilke stiftelser eller organisasjoner du vil sende en søknad til (finn gjerne flere!), bør du ta kontakt for å innhente utfyllende informasjon. Ikke bare for informasjonen skyld, men også for å la dem vite at du eksisterer og at du er interessert. Du bør også undersøke hvordan de ønsker å motta søknaden – det er nemlig ulik praksis for om de bruker et særskilt søknadsskjema eller om de ønsker en skriftlig søknad i fritekst. 
 
Når du skal i gang med selve søknadene, er det lurt å skreddersy hver enkelt søknad ut fra de individuelle betingelsene, akkurat som når man skriver en åpen jobbsøknad. Felles for søknadene til stipend, fond og legater, er at du bør få med følgende punkter:
 
 
Hvem er du? Fortell kort om deg selv og fremhev dine beste meritter og annet som gjør deg kvalifisert til det konkrete stipendet. 
 
 
Hvorfor søker du? Utdyp hvorfor du søker og hva du skal bruke pengene til. De som deler ut stipendene vil selvfølgelig at pengene skal brukes til matnyttige formål – ikke for å finansiere festing, shopping eller charterferier. Spesifiser utgiftene dine i en kostnadsplan for å vise hvordan pengene skal brukes. Hvilke utgifter som bør føres opp vil variere ut fra formålet med de ulike stipendene. 
 
 
Hvorfor akkurat deg? Du må være forberedt på at konkurransen kan være hard. Forsøk derfor å overbevise om at det er akkurat deg som fortjener stipendet. Her gjelder det med andre ord å legge Janteloven til side og skryte av seg selv etter beste evne. 
 
 
Tenk på formen: Som med jobbsøknader er det lurt å holde selve søknaden relativt kort. Som regel vil én A4-side være nok til å få frem alt som bør nevnes. Pass for all del på å luke bort eventuelle skrivefeil og rette opp i dårlig språk. Få gjerne noen som er stødig på rettskrivning til å lese korrektur.
 
 
Kontaktinformasjon: Ikke gjør deg vrien å få tak i ovenfor folk som vil gi deg penger. Ta med alt av relevant kontaktinformasjon, som postadresse, telefonnummer og epost. Og styr unna epostkontoer med «artige» og useriøse brukernavn som kvise@tryne.no.
 
 
Anbefalingsbrev og referanser: Be en lærer, arbeidsgiver eller annen relevant person om å skrive et anbefalingsbrev for deg. Du kan også oppgi kontaktinformasjon til referansepersonene, men husk i så fall å informere dem i forkant om at de kan bli kontaktet. 
 
 
Få med vedleggene: Det finnes forskjellige krav til hva som skal legges ved søknaden. Det vanligste er å måtte legge ved CV, vitnemål, kursbevis/sertifikater, helseerklæring, prosjektplaner, attester eller bevis på folkeregistrert adresse. Undersøk hva som kreves til de ulike stipendene.
 
 

Til utdanning i utlandet – Lånekassen

Også til utdanning i utlandet er valgene omtrent todelt: hva du kan få i støtte fra Lånekassen og hva som finnes av stipender og legater fra ulike stiftelser og organisasjoner. Vi begynner med det mest elementære; Lånekassen:
 
For å få støtte til utdanning i utlandet må du være tatt opp som student til en fulltidsutdanning. Det ikke gis støtte til deltidsutdanning i utlandet. Du kan få støtte til å ta en hel grad eller deler av en norsk grad i utlandet.
 
Lånekassens studiestøtte for utdanning i utlandet deles inn i tre hovedtyper: basisstøtte, skolepengestøtte og tilskudd til reiser. I tillegg kan man få støtte til språkkurs eller språklig tilrettelegging. 
 
 
Basisstøtten på 100 920 kroner per undervisningsår er lik for alle som tar høyere utdanning på fulltid – både i Norge og i utlandet. Dersom du består eksamen og ikke tjener mer enn Lånekassens fribeløp på 168 059 kroner, eller har en formue på mer enn 382 339 kroner (gjelder for 2016), kan opptil 40 prosent av basisstøtten bli gjort om til stipend.
 
 
Skolepengestøtten på bachelornivå utenfor Norden gis som 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opp til 62 945 kroner. Man kan få det resterende beløpet som rent lån opptil maksimalt 91 610,50 kroner per år. På masternivå gis skolepengestøtten som 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opptil 62 945 kroner. Skolepenger utover dette blir gitt som lån opp til maksimalt 79 021,50 kroner per år. Til Ph.D-utdanning får du hele skolepengestøtten som lån, opp til 123 083 kroner per studieår.
 
Innenfor Norden kan du få låne maksimalt 60 149 kroner til å dekke skolepenger på bachelornivå for skoleåret 2015-2016. Støtte til skolepenger i Norden gis kun som lån.
 
 
Tilskudd til reiser skal dekke utgiftene til to tur-retur-reiser i året, og blir gitt som 70 prosent stipend og 30 prosent lån. Nøyaktig hvor mye du vil få i støtte avhenger av hvor i verden du studerer. Du kan lese mer om de ulike satsene for tilskudd til reiser her
 
 
Støtte til språkkurs eller språklig tilrettelegging gis dersom man har planer om å studere på et annet språk enn engelsk, dansk eller svensk. Les mer om denne støtten her
 

Les mer om Lånekassens støtte til utenlandsstudier her 

 

Til utdanning i utlandet – Alt annet enn Lånekassen

Som det ble nevnt i avsnittet om ulike stipender, fond og legater, finnes det nok av dem som klør etter å sponse utdanningen din. Ikke minst gjelder det også for dem som vil studere i utlandet. Det finnes både offentlige og private organisasjoner og stiftelser som tilbyr stipender til norske studenter som skal studere i konkrete land eller verdensdeler. Her gjelder det å bruke Google og nettadressene som står oppført i faktaboksen over. 
 
Her en noen eksempler på stipender for norske studenter i utlandet: 
 
 
Kong Olav Vs stipend: Ved Concordia College i delstaten Minnesota i USA får alle norske studenter 14.000 dollar (ca. 84000 kroner) i stipend for hvert studieår. Det er med andre ord ikke engang nødvendig å søke på stipendet - opptak til studiene er alt du trenger for å kvalifisere. Les mer om Kong Olav Vs stipend her
 
 
Mext: Det japanske utdanningsdepartementet MEXT deler ut stipender til norske studenter som ønsker å studere i Japan. Her kan du få fra 117.000 yen (ca. 7.000 kr) per måned. Man får også dekket flybilletter til to tur-retur reiser per studieår. Husk at stipendet kommer i tillegg til studiestøtten fra Lånekassen. Les mer om Mext-stipendet her
 
Fulbright: Hvert år deler Fulbright Foundation ut 50 stipender til master- og doktorgradsstudenter som vil studere i USA. Stipend-beløpet varierer fra 75.000 til 150.000 kroner – avhengig av hvilken kategori man søker innenfor. Les mer om Fulbright-stipendet her
 
NORAM: Norge-Amerika Foreningen (NORAM) formidler stipender på vegne av utvalgte samarbeidsskoler som gir stipend til norske bachelorstudenter i USA. Når du søker på skolen, så søker du også om stipend for alle årene du er student der. Skolene ligger spredt rundt i USA, og du kan studere nesten alle fag. De tilbyr også stipend fra flere organisasjoner og stipendfond for graduate studier (master og PhD) i USA. Les og se video om hvordan du søker stipender gjennom NORAM her
 
 
I tillegg til stipender som dette er det også mange skoler i utlandet som har egne stipender som er øremerket internasjonale studenter. Dette kan dreie seg om alt fra idrettsstipender til stipender basert på akademiske resultater. Les om de aktuelle skolene på Studievalg.no og besøk nettsidene deres for å finne informasjon om stipendordninger som kan være aktuelle for deg. Besøk også nettsidene til landets ambassade i Norge for å undersøke om de formidler stipender til norske studenter. 
 

Klikk her for å se studentrabatter i Norge