(StudentTorget):

I gymsalen spiller en gjeng volleyball, mens en jente øver på sang i et studio. Fem gutter sitter med hvert sitt instrument i kjelleren, mens det spilles bordtennis og biljard i oppholdsrommet, og sosialklassen sitter i en tv-stue og ser film. Vi tok turen til Rønningen folkehøyskole i Oslo for å finne ut hvordan en dag på en folkehøgskole utarter seg.  

Rønningen folkehøgskole er den eneste folkehøgskolen i Oslo, og er en av de største i landet med sine 170 plasser og ti linjer.

Her kan du fordype deg i kunst og design, foto og video, toppidrett, idrett, ball, dans, band, vokal, verden, sosiallære, i tillegg til at skolen har en internasjonal linje med norsk språk og kultur for utenlandske studenter. 

Til sammen finnes det 76 folkehøgskoler i landet for ungdom fra 16 og 18 år. I tillegg finnes det to folkehøgskoler for seniorer. Noen eksempler på hva slags linjer du kan gå på ved de forskjellige skolene er: friluftsliv, idrett, sport, reiseliv, animasjon, journalistikk, fotografi, dans, sirkus, band, scenografi, grafisk design, revy, musikal, båtbygging, språk, bil og motor, miljøvern og mange andre linjer. Mulighetene er nesten ubegrensede. 

 


REKTOR: Svein Harsten er rektor ved Rønningen folkehøgskole. Han kan alle de 170 elevenes navn. - Jeg greier å lære meg navnene til alle elevene ved juletider, så det tar nesten hele året, forteller han. 

- Folkehøgskole passer for alle. Her er det aktiviteter døgnet rundt. Vi tilbyr en totalpakke, hvor personlig vekst er det aller viktigste, forteller rektor ved Rønningen folkehøgskole, Svein Harsten. 

 

Møter mange nye mennesker

Henriette Landro (19) befinner seg inne i dansesalen, de forbereder musikalen «Leon» elevene skal sette opp. Hun forteller at hun valgte et år på folkehøgskole fordi hun var skolelei etter videregående. 

- På videregående var jeg lei av skolen, mens det på folkehøgskole ikke er lekser eller eksamen, forteller hun.

At hun havnet på danselinja var en tilfeldighet.

- Jeg søkte på mange forskjellige folkehøgskoler, og endte i Oslo fordi det er sentralt. Jeg har aldri danset noe særlig før, og kommer nok til å fortsette på hobbybasis etter dette året, forteller 19-åringen.

Hun anbefaler alle å ta et år på folkehøgskole.

- Det er verdt det. Det er nye ting som skjer hele tiden og du møter mange nye mennesker.

 

Modellbilder

Nede i kjelleren sitter foto og videoklassen på et datarom. De har hatt et samarbeidsprosjekt sammen med Nordisk institutt for scene og studio (NISS) sine makeup-studenter, hvor de har sminket modeller, mens foto og videoklassen har stilt med kyndige fotografer og tatt bilder. Nå skal bildene printes og henges opp ved inngangen til skolen. 

 FOLKEHØGSKOLE:
  • Rundt om i Norges land finnes 76 folkehøgskoler i tillegg til to seniorfolkehøgskoler.
     
  • Du får to poeng for å ta ett år ved en folkehøgskole. (Merk deg at hvis du tar militærtjeneste og/eller et årsstudium ved et universitet eller høgskole i tillegg til folkehøgskole, vil du kun få to poeng, og ikke seks).
     
  • Prisen for å gå på folkehøgskole varierer fra skole til skole, det kan koste fra 60.000 - 102.000. Gjennomsnittsprisen er per dags dato 77. 500 kroner. Du betaler ikke for undervisningen, men for kost, losji, studiemateriell og studietur(er). Grunnen til variasjon i prisen er at noen linjer og studieturer har høyere pris enn andre. 
     
  • Du får stipend fra Lånekassen for å gå på folkehøgskole. I tillegg kan du ta opp studielån.
     
  • De fleste folkehøgskolene har en aldersgrense på 18 år, men noen har 16-årsgrense. 

Kilde: Folkehogskole.no

Lærer Sture Vareide gir instruksjoner.

- Alle må printe ut bildene sine og henge de opp, og etterpå skal vi dra ned til sentrum for å kose oss resten av dagen, sier han. 

Ruben Hallanger (21) er godt i gang med å få sitt bilde fra skjerm til papir. Han startet på folkehøgskole etter at han hadde prøvd seg på høyere utdanning. 

- Jeg startet på økonomi på Høgskolen i Oslo, men jeg var nok ikke helt klar, så jeg droppet ut. Derfor ble det folkehøgskole og foto og video-linja. Jeg er mest interessert i video, men fotoprosjektene vi har hatt har også vært overraskende morsomme, forteller han.

- Hva er best med å gå på folkehøgskole?

- Det er veldig avslappende, og ikke så store krav til deg, pluss at du møter mange mennesker. 

Selv om han har lært mye om foto og video dette skoleåret, kommer han til å velge en litt annen utdanning. 

- Jeg har søkt på informatikk på NTNU.

 

Lærer å bli selvstendig

Sunniva Vereide Kroken (19) og Katerina Holmen (17) syns det er vemodig at skoleåret nærmer seg slutten. 

- Jeg har fått så mange gode venner, så det blir trist å slutte, sier Kroken.

- Det å gå på folkehøgskole anbefales på det sterkeste. Det er veldig sosialt, man får venner for livet og lærer å være selvstendig, hvis man ikke var det fra før da, sier Holmen med et stort smil. 

Gjennomsnittsalderen ved skolen er 20 år. Mange folkehøgskoler i Norge har 18-årsgrense, men Rønningen tar også i mot elever ned mot 16 år.

- Vi tar imot 16-åringer, men da vil vi først ha en samtale med foreldrene deres først, for dette innebærer at de går på videregående og må ta ett friår, sier rektor Harsten.

 


DANSER: Henriette Landro går på danselinjen, hun er kjempeglad hun valgte et år på folkehøgskole. - Det er verdt det. Det er nye ting som skjer hele tiden  og du møter mange nye mennesker. 

- Har man noe fritid når man går på folkehøgskole?

- Elevene har obligatorisk undervisning til klokken 16 på hverdager og til 13 på lørdager. Alle må ha ett valgfag hver, i tillegg til at vi ofte har en obligatorisk aktivitet på fredagskvelder, men det er absolutt ikke noe i veien for at man kan jobbe en kveld i uka på for eksempel Kiwi, forteller han.

Folkehøgskolen stoler på elevene sine, og fører ikke noen kontroll med hvor de befinner seg til enhver tid.

- Vi har ingen kontroll på at folk ligger på rommene sine, men reglene sier at du ikke har lov til å ligge på et annet rom enn ditt eget. Vi har heller ikke noen innetid, men det er ikke lov til å drikke alkohol på skolen, det er en regel elevene selv har vært med på å bestemme.

For noen kan et år på folkehøgskole bli en utfordring. 

- Hvis du har mye sosial angst blir det en utfordring å være så tett på andre mennesker. De fleste elevene bor på tomannsrom her. Hvis du ikke tåler å ha mange mennesker rundt deg, blir det utfordrende. Men det er mange som ønsker å gå på folkehøgskole for å jobbe med seg selv på dette området. For mange endrer det retningen på livet, sier rektoren.

 

Opptak 

På Rønningen, som de fleste andre folkehøgskoler i landet, opererer de med et førstemann til mølla-prinsipp når det gjelder opptaket. 

- Det er opptaksstart 1. februar, og linjene er som regel fulle i mai. Den eneste linjen det er opptakskrav på er toppidrett. For å komme inn må du være på topp nasjonalt i din idrett, altså at du i prinsippet må være så god at du kan ta medalje , forteller han.

Toppidrettslinjen ved skolen har et nært samarbeid med Norges idrettsshøgskole ved Sognsvann og elevene bruker mye av tiden til å trene der. 

 


UTSTILLING: Katherina Kroken Holmen og Sunniva Vereide  går på foto og videolinja, og skal henge opp noen bilder de har tatt. 

 

- Vi har elever som driver med høyde, stav, langdistanse, maraton, skøyteløp, skiskyting og sykling. Tidligere har vi hatt en europamester i discodans, og neste år kommer halve guttejunior-curlinglandslaget hit, så vi har plass til alle mulige slags idretter, sier Harsten.

- Hvordan finner elevene dere?

Dette har vi data på. Vi driver en god skole, der PR fra tidligere elever er den viktigste reklamen. I tillegg ligger vi i Oslo, og det er mange som har lyst til å gå på skole her. Så har vi også de som ønsker å drive med for eksempel fotball, og havner her ved mer eller mindre en tilfeldighet. 

 

Ut på tur

Studietur er også en viktig del av folkehøgskoleåret.

- Alle elevene drar på en eller flere studieturer i løpet av året. Kunst og design drar for eksempel til Italia, mens tur/retur verden tar turer til Sør- Afrika og Palestina og dans- og bandlinja reiser til New York, sier Harsten.

I tillegg til utenlandsstudieturene får også elevene en god mulighet til å se seg rundt om i Norges land. 

- I forbindelse med musikalen vi skal sette opp, har vi en uke hvor vi turnerer med den. I år har vi premiere her på Rønningen 21. april. Deretter skal vi dra til Darbu, Gjøvik, Trondheim, Ulsteinvik og Bergen. 

Å sette opp musikal er noe skoler gjør hvert år. I år er temaet «streets of Oslo 22. juli», og har fått navnet «Leon». Straks skal alle elevene ta fatt på fire uker med intensiv jobbing for å få musikalen på føttene. I løpet av denne perioden skal de skrive manus, øve på sang, dans og alt som hører med til en slik oppsetning.

- Vi er den eneste skolen i landet som gjør dette, og er veldig stolte over det. På høsten arrangerer vi audition for alle som skal være sangere og skuespillere. Man trenger ikke være glad i å stå på scenen for å være med. Vi trenger også folk til bandet, til PR og markedsføring, selge billetter, lyd og lys, band, dansere og kor. Det er alltid noen som er litt skeptisk, men elevene syns som regel alltid at det var en fin opplevelse når de er ferdig, sier han.