V i har alle noen tanker om hva vi ønsker å jobbe, med når vi blir voksne.

Penger står ikke alltid høyest i bevisstheten, som liten. Drømmen om å bli noe stort og arbeide med det vi synes ser morsomt ut, veier gjerne tyngre.

Gjennom skolegangen, får vi høre at alle må ta utdanning for å bli noe. Utdanning er nøkkelen til jobb og suksess, men hvor lønnsomt er det egentlig for deg personlig?

Utdanning og kompetanse gir mange ulike typer gevinster, både økonomisk og ikke-økonomisk.

Utdanning fører også til mange forskjellige former for verdiskapning, som evnen til å arbeide, deltakelse i demokratiet og økt livskvalitet.

Økonomisk sett, gir utdanning en investering som både gir privat og samfunnsmessig avkastning.

Har du en utdannelse, er sjansen for arbeidsledighet lavere. Du stiller også sterkere i en jobbsøkerprosess, selv om jobben ikke krever høyere utdanning.

Tall hentet fra NAV, viser at personer med gjennomført videregående opplæring, har en gjennomsnittlig arbeidsledighet på 29 prosent. De som fullfører mer enn fire år høyere utdanning, har en arbeidsledighet på seks prosent.

Tallene tyder på at utdanning er den beste forsikringen mot arbeidsledighet.

 

Studielån

For i det hele tatt å kunne studere, kreves studielån for å overleve.

Flytter du hjemmefra og tar en bachelorgrad over tre år, sitter du igjen med et samlet lån på 169 920 kroner, ifølge Lånekassens beregninger.

Renter og avdrag på lånet betales inn fire ganger i året, i løpet av 15 år. Totalt vil lånet ende opp på om lag 210 000 kroner, med renter og gebyrer inkludert.

 

Kunnskap gir makt

Kunnskap er makt, sa den engelske filosofen Francis Bacon, og skal vi tro den ærverdige greske filosofen Platon, er kunnskap næring for sjelen.

Med flere timer med nesen i boka og blikket rettet mot toppkarakterer på eksamen, utvikles kunnskap. Det finnes aldri kunnskap som ikke er verdifull.

Om jobben du ender opp med, ikke er innenfor ditt fagfelt, vil utdannelsen være med på å gi deg en mestringsfølelse og følelsen av å være god i noe. Med høyere utdannelse, utvikler du også evnen til å bearbeide informasjon, analysere og løse aktuelle problemstillinger.

Tilegning av kunnskap skal ledes av holdningsdannelse, kulturell forståelse og sosialt samvær, skriver kunnskapdepartementet, om verdien av utdanning.

For utdannelse er ikke bare lesing, skriving og utregninger, men den viktigste investeringen et land gjør for sitt folk og for fremtiden.

 

Nettverksbygging

Studietiden er tiden for nye bekjentskap.

Å engasjere seg utenom studietiden, er blitt hevdet å være svært verdifullt, for de som ønsker avansement i karrieren.

Uansett hva slags arbeid det skulle være, lønner det seg å engasjer seg.

Når du er klar for arbeidslivet, vil dine tidligere studentverv være en viktig nøkkel for drømmejobben, og det er bare gjennom studietiden du får den unike muligheten til å engasjere deg aktivt i et miljø du trives i.

Om du går rett fra videregående og inn i arbeidslivet, går du glipp av en opplevelse for livet.

Man tjener kanskje ikke så mye på frivillig engasjement i studietiden, du taper kanskje bare tid til studiene, men når arbeidslivet en dag kommer, vil du merke lønnsomheten av flere timers frivillig arbeid.

Det er også igjennom studentorganisasjonene du møter menneskene som kanskje en dag kommer til å ansette deg, eller de kontaktene du trenger for å finne en jobb.

 

Økonomisk fordel for noen, men ikke for alle

Selv om flere år av livet går til utdannelse og tapt arbeidsinntekt, lønner det seg å studere når man ser på det lange løp.

Tar du høyere utdanning, vil du tjene mer i løpet av livet, sammenlignet med en som gikk rett fra videregående og ut i arbeidslivet.

For hvert ekstra år med utdannelse, øker livsløpsinntekten med tre prosent, ifølge forsker i Statistisk sentralbyrå, Lars J. Kirkebøen. Han har beregnet hvor mye du kan tjene i løpet av livet, ut i fra hvilken utdannelse du har.

De som bruker noen år av livet sitt på høyere utdanning, ser ut til å tjene på dette i det lange løp. Beregningene viser nemlig at man i gjennomsnitt tjener 3 prosent mer i løpet av livet for hvert år med utdanning, sier han.

Særlig lange profesjonsrettede utdanninger, som medisin-, økonomi-, jus- og ingeniørstudier, har 40-90 prosent høyere livsløpsinntekter enn de med fullført allmennfaglig videregående eller tilsvarende som høyeste utdanning.

Personer som tar en utdannelse innenfor humanistiske, estetiske og sosialfag tjener lite på utdannelsen, hvis man ser dette i et økonomisk perspektiv.