(StudentTorget.no):

For fem år siden forlot Espen Nordahl (24) skolebenken. Da jobbet han allerede fulltid som teknisk assistent for Storm Studios i Oslo. 

- Etter å ha jobbet i Storm en stund fant jeg ut at jeg ville prøve å komme på et nivå hvor jeg kunne dra ut i verden og jobbe med de aller største filmene. En venn i Pirax anbefalt en animasjonsskole i USA hvor alle forelesningene foregikk på nett og alle lærerne jobbet i bransjen på dagtid. I 18 måneder jobbet jeg i et norsk effektstudio på dagtid og lærte animasjon fra lærere i Pixar, Disney, Dreamworks og ILM på kveldstid. 

 

SPESIALEFFEKTER: Espen Nordahl jobber med spesialeffekter på store produksjoner. 

 

I 2010 ble han tilbudt jobb i Vancouver, Canada. Etter et prosjekt der dro han videre for å jobbe med Pirates of the Caribbean i London, hvor han nå bor sammen med kjæresten Elisabeth. Der har han jobbet med fire ulike produksjoner og er i gang med World War Z og Wrath of the Titans.

 

Zombier og blod

I Storm jobbet han blant annet med Slipp Jimmi fri, Max Manus, Død snø, Trolljegeren og Kongen av Bastøy. I Canada jobbet han med The Thing og i London har han jobbet med Pirates of the Caribbean og John Carter

- Mange av filmene har vært veldig spennende å jobbe med, men den jeg har likt best så langt, er definitivt Død Snø, sier han. 

 

Sekstentimers vakter

Dagene i London begynner tidlig og slutter sent. Det er ikke uvanlig at Nordahl jobber både tolv- og sekstentimers vakter. Enda lenger om deadline nærmer seg. 

- En typisk arbeidsdag for meg her i London starter med å forberede arbeidet mitt fra dagen før til presentasjon for supervisor. Etter det er det et møte i en kinosal sammen med de andre lyssetterne på prosjektet, hvor vi går gjennom scenene en etter en med en supervisor som gir kommentarer, forteller han.

Scener så korte som to til tre sekunder blir gjerne spilt hundrevis av ganger på repeat og gjennomgått ned til hver minste detalj før de blir godkjent for å vises for regissør. 

LES OGSÅ: Dette var de mest populære studiene i 2011

 

Når lidenskap blir arbeid

Da Nordahl året etter skulle ha en ukes utplassering fra skolen, sendte han ut forespørsler til alle stedene han fant i Norge som drev med animasjon. 

- Jeg spurte om jeg kunne stirre over folks skuldre og stille dumme spørsmål i en ukes tid. Det ble mye nei, men til slutt fikk jeg svar fra Storm Studios i Oslo som sa at de ikke hadde all verdens arbeidsoppgaver til meg, men at det ikke var noe problem å henge rundt der i en ukes tid for å se hvordan ting fungerte. 

Storm var på den tiden i den siste fasen av Slipp Jimmy fri, og han benyttet anledningen til å mer eller mindre bo på studioet fra morgen til kveld hele uken. 

LES OGSÅ: Fem yrker som sikrer fremtiden din

 

 

FOTOGRAF: Solveig Selj jobber som motefotograf for store magasiner. 

 

Drømmen om Amerika

”Gikk forbi Lucy Liu på gata i East Village i kveld, og Paula Abdul for noen dager siden. I love my neighborhood” kan man lese på facebooksiden til Solveig Selj (26). Den unge motefotografen har allerede tatt bilder for magasiner i både Norge, Italia og USA. I august 2011 bestemte hun seg for å satse alt og flyttet fra Oslo til New York for å følge drømmen. 

Men Selj har ikke alltid drømt om å ta bilder. Som liten var hun opptatt av mote. Hun sydde klær allerede som fjortenåring og lagde scrapbooks med utklipp fra magasin og aviser. Det var først etter det første halvåret på Bilder Nordic School of Photography i Oslo at hun ble sikker på at det var motefotograf hun ville bli. 

- Heldigvis fikk jeg fortsette på skolens to-årige program, og i løpet av det siste året kom det tydelig frem at det var motefotografering jeg virkelig brant for, forteller hun. 

 

Jobber best på natten

Hver morgen våkner hun og gleder seg til å jobbe. Den lille leiligheten i East Village er i typisk New York-stil med ett soverom, kjøkken og branntrapp utenfor stuevinduet. Om Selj er heldig, står hun gjerne opp til nytraktet kaffe og frokost etter en lang arbeidsnatt. 

- På morgenen sjekker jeg alltid mailen min for å se om det har kommet inn noen nye oppdrag. Jeg starter stort sett dagen med flere timer administrativt arbeid. Men det er på kvelden jeg er kreativ, og det må man jo utnytte. Derfor blir det ofte sene kvelder, sier hun. 

Med seg selv som arbeidsgiver har Selj mange arbeidsoppgaver. Når hun skal få i gang en photoshoot, må hun selv få tak i modeller, stylister, location og klær. Hun tar seg av bilderedigering og fakturering selv og bruker mye tid på å bygge en god portefølje. Med mye trening går dette stort sett greit, men det finnes ganger hvor ting ikke går som planlagt. 

- Jeg hadde en gang en shoot hvor modellen avlyste klokken 03:00 natt til søndag, fire timer før avtalt oppmøtetidspunkt. Det var en av mine større shoots for Vanity Teen Magazine, og jeg hadde lagt ned mye arbeid i planlegging og organisering. Mot all formodning klarte jeg noen få timer senere å få en ny modell til å stille opp. Takk Gud for sporty modeller! 

FOTO: Solveig Selj på jobb som motefotograf. 

 

Med jobb som livsstil

Det finnes ingen typisk dag på jobb for Selj. Det hender hun jobber flere døgn på rad uten søvn. Andre dager har hun korte shoots på kun et par timer. 

- Jeg gjør en del moteserier for magasiner, fashionfilmer, lookbooks og andre moterelaterte oppdrag. Kundegruppen består av alt fra magasin, designere og moteagentur til dansere, plateselskap og reklamebyrå, men også privatpersoner, forklarer hun. 

I tillegg til dette underviser hun ved School of Fashion Industry og er ambasadør for Nikon. Jobb har blitt en livsstil og noe som opptar mye mer tid enn en normal ni til fire-jobb. Nå har både hun og forloveden Anders Bergli flyttet til New York for at hun skal få realisere drømmen om å jobbe som motefotograf i metropolen.  

LES OGSÅ: Her er fremtidens nye yrker

 

Manusforfatter og regissør

 

MANUS OG REGI: Simen Nyland jobber som både manusforfatter og regissør. 

 

Simen Nyland (22) er manusforfatter og filmregissør, og har allerede vunnet flere priser for kortfilmene sine. Under utdanningen ved Noroff vant han prisen for beste studentfilm med filmen Veiskille. Filmen ble senere sendt inn til filmfestivalen Kino Kino i Sandnes. Etter dette lagde han kortfilmen Dolb. Nå jobber han for å få finansieringen på plass slik at han kan sluttføre Girl in white som allerede har fått 230 000 kroner i støtte fra fond for lyd og bilde.

I ”Girl in white” ønsker Nyland å fortelle om et barn som vokser opp i en veldig vanskelig familiehverdag. Mishandling og rus er noe hun opplever på daglig basis. Hver dag drømmer Celine seg bort, hun vil frykte fra virkeligheten, leve i en fantasiverden. I fantasiverdenen er ting enkelt. Hun trenger ikke rusen for å holde seg gående der. Ingen slår og ingen roper. Endelig kan hun hvile, endelig er alt fint. Det er bare så synd at livet hennes ikke er sånn i virkeligheten.

- Manuset er basert på en tragisk hendelse som berørte en god venninne av meg, Stine Thorstensen, forteller han.

Stine mistet begge foreldrene sine på grunn av overdose, noe Nyland mange ganger har tenkt mye på. 

- Jeg ble sterkt påvirket av hendelsen og tenker ofte på årsakene og konsekvensene for den situasjonen familien havnet i. Mitt ønske med denne filmen er at vi skal tenke over en tilværelse som kan være ukjent for de fleste, men som kan være en realitet blant dem vi har rundt oss, sier han.

 

Depresjon

- Filmen vil bli fortalt som en blanding av virkelighet og fantasi. Noe som jeg tror vil gjøre filmen mer underholdene samtidig som den har rot i et virkelig og viktig tema. Filmmediets viktigste oppgave er å underholde mener jeg, men den burde likevel gi oss noe viktig å tenke på, sier han.

Selv om Nyland elsker jobben sin som manusforfatter og regissør har han det ikke alltid like enkelt. Våren 2011 led han av depresjon, noe som i påsken resulterte i kortfilmen ”Dolb”. 

- Den nyeste kortfilmen min ”Dolb” skrev jeg påsken 2011. Jeg led det halvåret av en tung depressiv lidelse. Det viste seg å bli det vanskeligste og mest personlige manuset jeg har jobbet med. For meg ble det naturlig å skrive filmen ut i fra min egen sinnstilstand. Jeg la veldig mye av meg selv i manuset, forteller han. 

 

Ståpåvilje

Gutten fra Mosjøen har lenge drømt om å skrive. 

- Jeg har alltid har vært fasinert av film, og mediets muligheter til å fortelle historier. Som manusforfatter får jeg utvikle karakterene, historien og verdenen. Så får jeg videre som regissør lage alt levende. Jeg elsker hele prosessen fra ide til ferdig film, sier han.

Da han gikk på media og kommunikasjon var han allerede ivrig og godt i gang med manusskrivingen. I tillegg til interessen for film har han alltid likt barneteater godt. 

- Det var den første Ringenes Herre-filmen som fikk meg til å se hvilke muligheter filmmediet hadde. Så ble jeg også veldig inspirert av Tim Burton og den merkelige stilen hans. Min favorittfilm av Tim Burton er kortfilmen hans Vincent. Den pleier jeg se når jeg sitter fast med skriving eller annet.

Om han har en vanskelig dag hjelper det også godt med musikk. Dagene til Nyland starter stort sett i syvtiden på morgenen med en stor kopp mørk kaffe og musikk i ørene. 

- Jeg sitter på kontoret og hører på musikk og skriver. Noe blir brukbart og noe blir dårlig. Det er også dager hvor jeg bare sitter der, ser ut vinduet og ikke får til noe, forklarer han.

På dager som det kan det være lett å bli fristet til å gi opp. Men med hard jobbing og ståpåvilje er Nyland sikker på at han kan klare akkurat de than setter seg som mål. 

KORTFILM: Den nyeste kortfilmen, Dolb, skrev Simen i påsken 2011. Inspirasjonen hentet han fra sin egen depresjon.