(StudentTorget.no):

Vurderer du å ta en mastergrad, eller har du kanskje allerede startet på en? Da er du i godt selskap. Ifølge ”Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2013” ble det i 2012 registrert hele 37 203 masterstudenter i Norge. Dette er rundt 7000 flere studenter enn i 2009. Også antallet studietilbud på masternivå har økt de siste årene. I 2012 var det 937 slike studietilbud, over 80 flere enn tre år tidligere.
 
I tillegg til økningen i antall mastertilbud og -studenter, krever også stadig flere arbeidsgivere at deres medarbeidere skal ha mastergrad. Denne utviklingen gjør at flere av toppene i arbeidslivet nå har tatt til orde for at det herjer en mastersyke i det norske samfunnet.
 
 

Mastersyken

Professor i organisasjonspsykologi ved BI, Linda Lai, lanserte mastersyke-begrepet i en gjestekommentar i bladet Kapital våren 2013. Her advarer hun mot det hun mener er kjernen i mastersyken, nemlig troen på at høy utdanning er det beste uansett (for du lærer jo å tilegne deg ny kunnskap), og skriver at høy utdanning i dag har blitt viktigere enn riktig utdanning. Master har blitt den nye bachelor, og bachelor har erstattet fagbrevet. Lai mener vi må begynne å fokusere på riktig kompetanse fremfor høyest mulig utdanning.   
 
Antall masterstudenter i Norge

– Antall registrerte masterstudenter mv.:

– 2009: 29 959

– 2012: 37 203

– Antall mastertilbud/høyere nivå:

– 2009: 854

– 2012: 937

(Kilde: ”Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2013”)

Mastersyken har rammet både utdanningssystemet og arbeidslivet. Lai skriver i Kapital at utdanningstilbudet i for stor grad styres av ønsker og drømmer, og i for liten grad av arbeidslivets faktiske behov. Tusenvis av unge inviteres inn i utdanningsprogrammer innenfor fag som sosiale medier og utvikling og bistand der mulighetene for å få en relevant jobb er små. Dette er verken lønnsomt for samfunnet eller for studentene selv, skriver BI-professoren.
 
Samtidig er det et problem at mange arbeidsgivere, ut fra overbevisningen om at jo høyere utdanning kandidaten har jo bedre, ansetter personer med mastergrad i stillinger der det egentlig ikke er nødvendig med en så høy kompetanse. Resultatet blir da overkvalifiserte arbeidstakere, som fort kan bli demotiverte og frustrerte over å ha arbeidsoppgaver som ikke er utfordrende nok til at de får utnyttet det de kan og til å utvikle seg videre, skriver Lai. Studier gjennomført av BI-professoren og hennes kollegaer, av over 20 000 norske arbeidstakere, viser blant annet at svært mange ansettes i jobber der det ikke er behov for den utdannelsen de har gjennomført.    
 

LES OGSÅ: Fem veier videre etter bachelorgraden

 

Arbeidslivstoppene advarer mot mastersyken

Under NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) konferanse 2013, fikk Lai støtte fra flere av arbeidslivets mektigste kvinner. Leder for arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, advarte da mot mastersyken og uttalte at:
 
- Når Statistisk Sentralbyrå fremskriver forholdet mellom tilbud og etterspørsel, sier de at vi vil få et underskudd på 134 000 som er utdannet innenfor kun videregående nivå, særlig i yrkesrettet utdanning. Vi vil få et underskudd på de som har høyere utdanning av kort varighet, og vi vil få et overskudd på de som har en mastergradsutdanning.
 
Vi kan ikke basere oss på at arbeidsinnvandring skal være løsningen på alle de utfordringene som vil melde seg i fremtiden når vi mangler arbeidskraft innenfor jobber som de masterutdannede vil føle seg overkvalifiserte for, mener Spekter-sjefen. Hun etterlyser derfor en tettere sammenheng mellom utdanningstilbudet og arbeidslivets behov, og synes at de unge i større grad bør styres til å velge utdanning etter samfunnets behov, for eksempel innenfor tekniske og helsefaglige yrker.
 
Også NHO-sjef Kristin Skogen Lund tok til orde for at mastersyken må bekjempes under NOKUT-konferansen. Der uttalte hun at Norge har for mange mastertilbud som samfunnet og arbeidslivet ikke trenger.
 
- Vi trenger ikke flere mastere, med fem års utdanning, som leder frem til et arbeidsmarked i den andre enden som ikke egentlig krever så høy utdanning.
 
NHO-sjefen oppfordret samtidig arbeidsgiverne til å tenke nøye igjennom hvilke stillinger det er relevant å kreve mastergrad til.
 
- En del av feilen ligger i at altfor mange krever masterutdanning også i stillinger som i utgangspunktet ikke krever en kompetanse på masternivå, sa Skogen Lund.
 

LES OGSÅ: Derfor er bachelorgraden like nyttig som en mastergrad

 

Trenger flere med praktisk utdanning

Konserndirektør i rekrutterings- og bemanningsselskapet Manpower, Thor Bendik Weider, tror en av årsakene til at stadig flere arbeidsgivere etterspør medarbeidere med master er at andelen av personer som tar master i dag er blitt så stor.
 
- Det er lett å be om mastergrad fordi det er så mye mastergrader tilgjengelig. Satt litt på spissen har en master blitt den nye bachelor, der man før syntes at bachelor var greit nok så føler man at man nå likså godt kan be om master fordi ”alle” har master.
 
Weider mener mastersyken kan karakteriseres som en høna eller egget-situasjon:
 
- Hvis arbeidsgivere ber om master så vil folk ta master og hvis folk tar master så vil arbeidsgivere be om master, så det er en litt kinkig situasjon.
 
Manpower-sjefen tror en del masterkandidater ender opp med jobber der det egentlig hadde holdt med utdanning på bachelornivå, og at de derfor ikke nødvendigvis får så stor glede av masteren sin. Han synes også, i likhet med Lai, at det er særlig uheldig at mange i dag tar master innenfor ”smale” fag som gir dårlige jobbutsikter. Det bør bli et større fokus på å få flere unge til å velge praktiske utdanninger, mener han.
 
- Man glemmer litt at det hadde vært enda bedre om flere, istedenfor å ta master, heller hadde gått den praktiske veien og tok praktisk utdanning, for det er der mismatchen i det norske samfunnet er for tiden. Det er ikke uten grunn at vi importerer ekstremt mange utlendinger nå. Vi har rett og slett ikke den kompetansen tilgjengelig i stor nok grad selv, påpeker han.
 
Så, hvis det nå er slik at samfunnet har fått mastersyken, hva er da kuren?
 
”Vi bør utdanne og ansette ut fra det som er arbeidslivets faktiske behov. I mange sammenhenger kan det være en master, men det kan også være et godt, gammelt fagbrev”, skriver Lai i Kapital.
 

LES OGSÅ: Usikker på om du skal ta master? Dette må du tenke på

 

Tre arbeidsgivere om hvorfor de krever mastergrad:

1. Tor Espen Borgersen, fagansvarlig HR i Sparebank 1 Gruppen, søker etter konserntraineer med mastergrad:
 
- Hvorfor ønsker dere traineer med mastergrad?
 
- Det har litt med profilen på trainee-programmet vårt å gjøre og hva vi ønsker å få igjen for programmet. Vi er på jakt etter mulige ledere og fremtidige fagspesialister, og det er ikke noen tvil om at har du to års ekstra utdanning så vil du også ha en høyere formell kompetanse. Til dette programmet ønsker vi derfor de som har fullført en master, svarer Borgersen som understreker at Sparebank 1 ikke har noe generelt krav om at alle som skal jobbe hos dem må ha en mastergrad:
 
- Det kommer an på hva slags type stilling det er. Hvis det er en ”enklere” stilling så er det ikke noen vits å ansette en som har en veldig tung formell kompetanse, for da kan det jo tenkes at denne personen ikke synes jobben er veldig spennende på sikt og har andre ambisjoner.
 
 
2. Line Conradi, Trainee Coordinator i Kongsberg Automotive, søker traineer med mastergrad:
 
- Det har selvfølgelig noe med hva den utdannelsen gir, altså den tilleggskompetansen man får. Til trainee-stillingene er en master relevant da vi er på utkikk etter kandidater som er analytiske og liker teoretiske utfordringer. Vi har erfaring med at de med mastergrad gir oss det.
 
- Du mener de som har tatt en ekstra lang utdannelse er flinkere til å ta til seg kunnskap?
 
- De viser hvert fall at de er motivert for sitt fag og har en utholdenhet i forhold til skolevei og lærevilje, sier Conradi og legger til:
 
- Våre traineer jobber med kompleks problemløsning og har en bratt læringskurve. Intensjonen er jo at de etter en to års trainee-periode skal kunne innta en mer sentral rolle i organisasjonen. For å kunne gjøre dette forventes det blant annet at de har god innsikt i eget fagområde.
 
 
3. Thomas Birkelund, HR-rådgiver i Jernbaneverket, søker traineer i prosjektledelse med mastergrad:
 
- Hele intensjonen med traineeprogrammet er å utvikle ledere gjennom et toårig program til å kunne påta seg lederroller i Jernbaneverkets prosjekter etter denne toårsperioden. I forhold til kompleksiteten i jernbaneprosjektene mener vi at det er dette nivået som må til.
 
- Hva har en masterkandidat som en bachelorkandidat mangler?
 
- De har en bredde og en teoretisk plattform som vi mener er bredere, noe som er viktig siden mange av våre prosjekter er ganske forskjellige. Det er en totalvurdering av kompleksiteten i prosjektene som gjør at det er masterkrav vi ønsker å kjøre på her, og som vi har gode erfaringer med, sier Birkelund som samtidig presiserer at masterkravet er absolutt for traineeprogrammet, men at de også har mange andre stillinger der det ikke er krav om en så høy utdannelse.
 

LES OGSÅ: Haster det egentlig å bli ferdig med masteren?

 
Denne saken ble først publisert i Campus #1 2014
 

Sykepleierstudent på 2. eller 3. året?

Akershus Universitetssykehus søker deg som har lyst på sommerjobb innen pleietjenesten i de somatiske divisjoner/klinikker.

Vi har sommervikariater av varighet på fire uker eller mer, og har behov for vikarer med ulik kompetanse og fagbakgrunn. Les mer om våre stillingene her

Sjekk ut disse studentrabattene:

- 8-10 % rabatt på Mac
- 15 % rabatt i butikk hos Vero Moda, se oversikt butikker
- Få Dagbladet pluss i 12 måneder for 1 krone uten noen forpliktelser
- Norges billigste forsikring for studenter 18-25 år
- Norges billigste mobilabonnement for 3GB og 10GB
- Nelly.com gir 10 % rabatt
- Zalando.no gir 10 % rabatt
- Proteinfabrikken gir 15 % rabatt
- Nytelse.no gir 20 % rabatt
- Junkyard.no gir 12 % rabatt (gjelder også nedsatte varer)
- Les DN digitalt i fire uker for 1 krone
- Dustin Home hjemmeelektronikk med egne studentpriser
- Lensway gir studentrabatt: 10 % på linser og 15 % på solbriller