Lasse Morstøl Vinje (25) fra Auli i Akershus studerte statsvitenskap ved NTNU. Der fullførte han både en bachelor- og en mastergrad på normert tid, med gode karakterer. Vi har snakket med Lasse for å finne ut hva som er hemmeligheten bak et vellykket studieløp, og hvor han har endt opp etter studiene.

Fortell hvordan du angrep et nytt fag/semester?

Å gå løs på et nytt fag/semester kan være utfordrende. Det er mye sosialt som foregår og man ønsker å være med på så mye som mulig. Eksamen virker langt unna, men det er ingen unnskylding for ikke å begynne å lese og strukturere hverdagen tidlig. Jeg har foretrukket å bruke tid på å grov- og finsortere pensum i starten av semesteret. Det får man igjen for senere i semesteret når man har et stativ å feste alle knaggene på. Dette er neppe en revolusjonerende taktikk, men den fungerer.


Hva gjorde du når du ikke studerte?

Jeg tror det er viktig å ha noe å pusle på med ved siden av studiene. Således var jeg aktiv i studentidretten og ledet en fotballiga for NTNU-studenter, hvor jeg også var lagleder for laget til linjeforeningen til statsvitenskap. Krevende, og tidvis frustrende, dager på lesesalen ble også avlastet med flere quiz- og fotballkvelder på stampuben hvor man kunne få lov til å le og glemme over en øl eller to.


Hvordan forberedte du deg inn mot eksamen?

Hvordan jeg forberedte meg til eksamen henger sammen med hvordan jeg angrep et fag på. Ved å skynde meg langsomt gjennom hele semesteret kunne jeg med god samvittighet reise hjem rundt middagstider de siste dagene før eksamen. Som alle andre var jeg nervøs før eksamen, men aldri stresset. Det var alltid en god følelse å reise hjem og vinke adjø til desperate skippertakstudenter som hadde utsatt lesingen til de siste ukene. Det er nesten verdt strevet gjennom semesteret alene.


Har du noen verktøy, studieteknikker eller apper du vil anbefale nye studenter å sjekke ut?

Jeg er nok litt for konservativ til å kunne å anbefale nye og mer oppdaterte studenter om teknologiske nyvinninger eller siste skrik innen studieteknikk som kanskje gjør studietiden enklere. Jeg fullførte bachelor og master på normert tid fordi jeg var på lesesalen hver dag, strukturerte hverdagen og koblet av når nok var nok.


Hvor har veien gått etter studietiden?

Etter studiene har det vært viktig for meg å få nyttig forvaltningserfaring. Det er et tøft arbeidsmarked og siden jeg ble uteksaminert fra NTNU har jeg hatt tre engasjementer. Først fikk jeg en kortere prosjektstilling i NAV i forbindelse med en omgjøring av barnetrygden. Turen har videre gått til Utdanningsetaten i Oslo kommune hvor jeg jobbet med inntak av elever til videregående opplæring. Jeg prøvde senere lykken og søkte meg til Universitetet i Trømsø, Campus Hammerfest. Her fikk jeg komme til intervju til en stilling som studiekonsulent for regionaliseringen av legeutdanningen, men jeg røk på manglende erfaring og kjennskap til samisk språk og kultur. Nå jobber jeg i et nytt engasjement i Utdanningsetaten og stortrives.


Har studiet gitt deg noen kunnskaper som har vist seg å komme godt med senere i livet?

Studiet har definitivt gitt meg uvurderlig kunnskap og evne til å håndheve et regelverk. Dette kommer godt med i det offentlige byråkratiet. Det er vanskelig å ikke nevne det store mangfoldet av studenter, vitenskapelige ansatte og andre som jeg har blitt kjent med gjennom studietiden. Dette mangfoldet har gjort meg mer tolerant og forståelsesfull som jeg har tatt med meg videre.

Hva kjennetegner den flinke studenten?

Vi har også snakket med Toril Aalberg om hva som kjennetegner den flinke studenten. Aalberg er professor i statsvitenskap ved NTNU, og har lang erfaring med å undervise studenter. Hun har en klar formening om hva som trengs for å bli en flink student.

Professor Toril Aalberg

Professor Toril Aalberg

FOTO: NTNU.

Hva kjennetegner studentene som lykkes best med studiene?

De engasjerer seg både faglig og sosialt, og bruker medstudenter som en ressurs. Vi ser veldig tydelig at de som deltar på gruppeøvinger for eksempel gjennomgående gjør det veldig mye bedre ved eksamen en de som dropper det, og kun leser på egen hånd eller stikker innom en forelesning i ny og ne.

Har du noen anbefalinger, tips om bøker eller andre råd å gi til studenter som ønsker å oppnå gode resultater på dette studiet?

Det er viktig å lære seg hvordan man kan identifisere og gjennomføre god statsvitenskapelig forskning. I den sammenheng er forskningsmetode og forskningsdesign viktig. Ved NTNU har to av foreleserne i dialog og samarbeid med kolleger og masterstudenter skrevet boka Ways of Knowing. Competing Methodologies in Social and Political Research. Dette har blitt en svært populær lærebok for statsvitenskap-studenter verden over.

Hva er etter ditt syn de største feilene ferske studenter gjør?

At de misbruker den akademiske friheten og mangelen på «obligatoriske aktiviteter». At oppmøte eller veiledning er frivillig, betyr ikke at det er lurt å droppe de tilbudene som tilbys. Ansvaret for egen læring er større på universitetet enn det mange er vant til fra videregående, og dermed blir det lett å droppe forelesninger som har litt ugunstige tidspunkt f.eks. Som regel straffer det seg når eksamensdagen kommer.

Les også: Vurderer du å studere statsvitenskap? Les dette først!