F ra 2012 til 2016, ble antallet søkere til kinesisk med Kina-studier ved Universitetet i Oslo halvert.

I år, har derimot 96 personer søkt seg til studiet fra høsten 2017, viser tall Samordna opptak. Det er en økning på over 60 prosent, fra i fjor.

Gud, så fantastisk. Nå ble jeg jublende glad. Dette var utrolig hyggelig å høre, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund til DN.no.

 

Et sterkere forhold med Kina

Etter syv år uten politisk kontakt og eksportforbud av laks, er forholdet mellom Norge og Kina på bedringens vei.

Før søknadsfristen til Samordna opptak gikk ut, var NHO-sjefen en del av den norske delegasjonen som besøkte Kina, sammen med statsminister Erna Solberg. Det suksessfulle besøket kan ha bidratt til at flere øynet håp om et tettere samarbeid med Kina i fremtiden, og dermed bestemte seg for å studere kinesisk.

Etter å ha vært med på den historiske turen til Kina før påske, kan jeg med sikkerhet si at handelsaktiviteten mellom Norge og Kina vil gå opp fremover. Det er veldig bra at flere vil lære seg kinesisk, sier Skogen Lund.


  

En unik tilleggskompetanse

Både politikere og representanter fra næringslivet, har lenge etterlyst språk- og kulturkompetanse fra land som er viktige samarbeidspartnere for Norge.

I Europa, er det Frankrike og Tyskland som trekkes frem som nøkkelland, mens på verdensbasis er det de såkalte BRIKS-landene som gjelder. Det vil si de viktige samarbeidslandene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.

Selv om man kommer langt med engelsk i disse landene, kan det å snakke det lokale språket være en effektiv døråpner i arbeidslivet, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Ikke minst, gjelder dette også for Kina.

Jeg tror vi grovt undervurderer verdien av flere som kan kinesisk. Vi lener oss på en forestilling om at, fordi vi er ganske gode i engelsk, så vil alt ordne seg. Det tror jeg er feil. Det tar oss bare et stykke og har sine begrensninger, sier kunnskapsministeren til DN.no.