S iden utdanning i utlandet ofte medfører høye studieavgifter, er det kanskje ekstra viktig å vite at man får valuta for både penger og studieinnsats, når man skal velge hvilket universitet man skal søke seg til.

For mange, vil nok valget påvirkes av hvordan de aktuelle utdanningsinstitusjonene hevder seg i internasjonale rangeringer, men det kan vise seg å gi en falsk trygghet.

Anerkjente internasjonale rangeringslister, som «Times Higher Education» (THE), hevder å kartlegge kvaliteten på universiteter over hele verden.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har derimot liten tillit til slike rangeringer. I en fersk rapport, peker de nemlig på flere svakheter i rangeringene.

NIFU har analysert hva rangeringene faktisk måler, og hvilke kriterier og indikatorer de bygger resultatene på.

Rapporten viser at selve utdanningene er tilnærmet fraværende i rangeringene. Det legges også stor vekt på omdømme, altså hvilket inntrykk forskere utenfra har av de ulike institusjonene.

Samtidig, holdes det hemmelig hvor mange som har svart på disse undersøkelsene. NIFU hevder det kan være så lite som 10 til 20 stemmer som skiller en 140. plass fra en 290. plass.

Resultatene som måles i undersøkelsene bak rangeringene, har svak sammenheng med det arbeidet institusjonene gjør for å heve kvaliteten i forskning og utdanning.

Den anerkjente ARWU-rankingen avgjøres, for eksempel, i stor grad av hvor mange Nobelpriser og Fieldsmedaljer et universitet har mottatt gjennom tidene.

I THE-rankingen, er det antall siteringer og den hemmelige omdømmeundersøkelsen som er mest utslagsgivende.