Stor studieguide: USA

Vurderer du å studere i USA?

«En utdanning i USA kan gi en kanonstart på karrieren din, en opplevelse som du aldri kommer til å glemme – og dersom du ikke passer deg; ti kilo rundt midjen. Her er alt du trenger å vite om å studere i USA».

Amerikanere mener bastant at USA er det beste landet i verden, og man skal kanskje ikke fnyse av det før man ser på argumentene; cheeseburgere, olabukser, Hollywood, og muligens verdens beste utdanningssystem. Det finnes over 4000 universiteter og høyskoler i USA, og hvis du ser på listen over verdens tretti beste universiteter, ligger rundt halvparten av dem spredt rundt i dette gedigne landet. Hvis man skal studere i USA er det lurt å vite hva man begir seg ut på, hva man må gjøre, og hvor man i det hele tatt begynner søknadsprosessen.

Studentliv, studier og skoler tilbake til toppen

Med rundt 4000 universiteter og høyskoler (college) i USA er det vanskelig å velge riktig, så bruk Studievalg.no for alt det er verdt og sjekk gjerne ut universitetene på CollegeBoard sine nettsider. CommonApplication er det nærmeste du kommer Samordna Opptak i USA, hvor man kan søke enkelt på flere universiteter/høyskoler. Det er under 25 % av studiestedene i USA som benytter seg av dette systemet, dessverre, så det er fremdeles vanligst å søke direkte til lærestedet.

Amerikanske universiteter vurderer din søknad basert på akademiske prestasjoner, personlig brev, referanser fra lærere eller fagpersoner og eventuelt portefølje over dineprestasjoner. Du må i tillegg vise at du oppfyller de språklige kravene. Sjekk med lærestedet om det påkreves en TOELF-test. Noen steder holder det med karakteren 4 i engelsk fra videregående.

Utdanningssystemet
I USA er det meste litt annerledes enn i Norge, og utdanningssystemet skiller seg også litt ut. En bachelorgrad (undergraduate) tar fire år, og en mastergrad (graduate) tar som regel to. Hvis man vil sette ting litt på spissen, kan man si at de to første årene av en amerikansk bachelorgrad, freshman og sophomore year, ligner mer på fjerde og femte år av videregående enn en norsk bachelor. Dette er fordi de første årene har en større porsjon av fellesfag (core courses) enn i Norge. Her til lands begynner man som regel med to tredjedeler fordypningsfag, og én tredjedel frie, eller delvis frie studiepoeng.

De to første årene av en amerikansk bachelorgrad - freshman og sophomore year - ligner mer på fjerde og femte år av videregående enn en norsk bachelor.

Freshman year i USA begynner i stedet med rundt to tredjedeler fellesfag, og én del fordypningsfag. Deretter blir det mindre fellesfag år etter år. Det er imidlertid viktig å få meg seg at «fleksibilitet» er et nøkkelord i det amerikanske utdanningssystemet. Man kan gjøre justeringer, fremskynde eller utsette fag, endre studieretning etter hvert, og ha en dialog med studieveiledere og professorer. Man kan for eksempel begynne på en bachelor i historie, og deretter bytte til en annen studieretning etter det første eller andre året. Med dette utdanningssystemet får man muligheten til å prøvesmake på litt forskjellige fag før man virkelig bestemmer seg for studieretningen, og flere fellesfag betyr også tettere bånd med medstudenter, som igjen gjør studietiden litt mer spennende.

Studiekostnader, finansiering og studiestøtte tilbake til toppen

Man må betale skolepenger i USA, men heldigvis hjelper Lånekassen hjertelig til. Ved noen skoler, i hvert fall. Hovedregelen er nemlig at det ikke gis støtte til det første året, Freshman year, av en fireårig bachelorgrad i USA. Men nye regler åpner for å gi støtte til første året for studenter ved læresteder av høy kvalitet. Dette gjelder bachelorgrader som tas ved universitetene som er rangert på følgende rankinglister:

  • Times Higher Education
  • Academic Ranking of World Universities (ARWU)
  • QS World University Rankings (Quacquarelli Symonds)

I tillegg til studenter ved læresteder på nevnte rankinglister, kan du få støtte til det første året for:

  • første året av kiropraktorutdanning
  • utdanninger som er særlig godt tilrettelagt for studenter med redusert funksjonsevne
  • første året av fireårig bachelorgrad ved utdanninger i USA som ligger på Lånekassens tilleggsstipendliste.

Man kan også få støtte til hele utdanningen hvis man kan ta en grad ved universiteter som tilbyr treårige grader (såkalt sophomore standing) for nordmenn, eller man kan ta freshman year, det første året, ved American College of Norway i Moss.

I tillegg finnes det også organisasjoner som har veldig lyst til å gi bort penger. Norge-Amerika Foreningen (NORAM) kan tilby stipender og hjelp til bachelorstudenter som starter ved noen spesifikke universiteter, og generelle stipender til master- og doktorgradsstudenter. En stor del av stipendene som NORAM deler ut, er idrettsstipender. Fulbright deler også ut penger (og en del prestisje) til master- og doktorgradsstudenter som skiller seg litt ut, og som kan vise frem det beste av norsk kultur og folkeskikk til amerikanerne.

Støtte fra Lånekassen tilbake til toppen

Utdanning på masternivå
På masternivå blir skolepengestøtten gitt som  70 prosent stipend og 30 prosent låna ved de første 61 590 kronene du betaler i skolepenger. Skolepenger utover dette blir gitt som lån opp til maksimalt 120 433 kroner per år.
Type støtte Per år Lån Stipend
Basisstøtte 97 850 58 710 39 140
Skolepengestøtte 120 433 89 638 30 795
Til sammen 218 283 148 348 69 935
Utdanning på bacehlornivå
På bachelornivå gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån. Av de første 61 590 kronene du betaler i skolepenger. Skolepengestøtte utover dette gis som lån, opptil maksimalt 120 433 kroner per år.
Type støtte Per år Lån Stipend
Basisstøtte 97 850 58 710 39 140
Skolepengestøtte 120 433 89 638 30 795
Til sammen 218 283 148 348 69 935

Reisestøtte er et tilskudd til dekning av utgifter for to tur-retur reiser i året. Tilskuddet er etter Lånekassens satser, mellom folkeregistrert adresse i Norge og regionen lærestedet ligger i. Generelt om tilskudd til reiser.

Tilskudd til reiser i Norge blir gitt til deg som er født i 1989 eller senere og blir gitt som 100 prosent stipend. Tilskuddet til reiser utenfor Norge blir gitt som 70 prosent stipend og 30 prosent lån.

Søknadsprosesser og opptakskrav tilbake til toppen

Med rundt 4000 universiteter og høyskoler (university colleges) i USA er det vanskelig å velge riktig, så bruk Studievalg.no for alt det er verdt.

Lærestedene har egne opptakskontorer (admissions office) for bachelorprogrammer, og gjerne en egen avdeling for internasjonale søkere. Du kan laste ned søknadsskjema fra skolens nettside og sende det inn elektronisk eller med post. Det anbefales at man bruker god tid på å fylle ut søknadspapirene, så man er sikker på at man har forstått alle punktene. Man betaler som oftest et søknadsgebyr på et par hundre kroner, og dette refunderes ikke. All informasjonen du trenger finnes som regel på skolens nettside, og husk at man også kan bruke Google til å søke innenfor domener ved å skrive «site:www.skolenavn.edu søkeord». Over 300 universiteter er også tilknyttet et samordnet, elektronisk opptakssystem som heter Common Application. Her kan du spare tid og penger ved å kun skrive én søknad, og søke på flere studiesteder samtidig.

En IELTS- eller TOELF-prøve kreves som oftest, men en del læresteder nøyer seg også med en firer i engelsk fra videregående.
Mest populære skoler 2012/13:
(Antall norske gradsstudenter):
Berkeley College, New York 118
Long Island University 102
Hawaii Pacific University 88
California Lutheran University 62
University of North Dakota 61

Når man søker utdanning i USA, kreves det som regel noen dokumenter i tillegg til selve søknaden. Dette kan variere fra lærested til lærested, så vær påpasselig med å sjekke kravene for ditt lærested før du begynner. Først vil lærestedet gjerne forsikre seg om at du forstår engelsk. En IELTS eller TOELF-prøve kreves som oftest, men en del læresteder nøyer seg også med en firer i engelsk fra videregående. Vitnemålet ditt må oversettes til engelsk av en autorisert oversetter. Dette kan koste 500-1000 kr per side, så spør gjerne skolen din om de kan oversette først. I tillegg bes det ofte om to til tre anbefalingsbrev fra lærere som underbygger dine evner og motivasjon for faget du skal studere. For å vise motivasjonen din enda bedre, skal man ofte levere et motivasjonsbrev, eller personal statement. Her skal man skrive fra hjertet og forklare hvorfor man vil studere akkurat det man har valgt og akkurat ved det lærestedet. Helt til sist, kan det kreves kunnskapstester, de såkalte SAT eller ACT. Disse tester din kunnskap i forhold til amerikanske videregåendeelever, og man kan ta dem ved for eksempel Universitetet i Oslo og International School of Stavanger.

De fleste søknadsfristene for høstsemesteret går ut nærmere januar. Dette varierer en del mellom lærestedene, så prøv å finne søknadsfristen på lærestedets hjemmeside god tid i forveien. Noen har søknadsfrist i oktober, og andre så sent som mars og april. I april/mai vil du få svar fra skolen(e), så hvis du ikke har hørt noe innen da, bør du kontakte opptakskontoret.

Finn ditt GPA
Karaktersystemet i USA er litt annerledes lagt opp enn i Norge. Du kan enkelt regne ut ditt GPA (Grade Point Average) utfra dine norske karakterer fra videregående:

  • Gjør om karakterene til amerikanske Quality Points.
  • Legg sammen poengene fra alle fagene.
  • Del summen på antall fag du har.
Norske karakteter fra VGS. Amerikanske bokstav karakterer Amerikanske Quality Points
6 A 4
5 A 4
4 B 3
3 C 2
2 D 1
1 F 0

Praktisk informasjon tilbake til toppen

Husk visum
Dersom man vil studere i USA må man ha studentvisum. Dersom man reiser dit som turist, kan man oppholde seg der i opptil 90 dager uten visum, men man må huske å søke om Electronic System for Travel Authorization minst et døgn i forkant av avreise.

Fakta om USA:
Folketall: 315 millioner
Areal: 9,8 millioner kvadratkilometer
Antall stater: 50
Antall tidssoner: 6
Tidsforskjell fra Norge: 6-12 timer (New York – Hawaii)
Valuta: Amerikanske dollar
Nasjonaldag: 4. juli
Landegrenser: Canada og Mexico

Bolig
De aller fleste universiteter har dorms eller internat hvor studenter kan bo on-campus. De fleste rommene er beregnet for to studenter. Det finnes også enkeltrom, suites og leiligheter for eksempel fire stykker, men prisene kan være høye. Kost er vanligvis inkludert (ikke for leiligheter med eget kjøkken) og det finnes en stor kantine med et stort utvalg av mat i de fleste dorms.

Mange universiteter krever at studenter i freshman-year bor on-campus. Undersøk reglene direkte med housing office når det gjelder dette. Sammen med opptaksbevis får du tilsendt informasjon om bomuligheter fra boligkontoret. Et annet alternativ er å leie en leilighet eller et hus sammen med andre. Mange skoler har sitt eget Off-Campus Housing Office som har lister over ledige hybler/leiligheter i nabolaget.

Nyttige linker:
studenttorget.no/usa – Alt om USA som studieland
studievalg.no/usa – Finn ditt studie og lærested
ansa.no – En organisasjon som er til for å hjelpe norske studenter som vil studere i utlandet
educationusa.info - USAs offisielle studieveiledningsside for internasjonale studenter
fulbright.no – Master- og doktorgradsstipender
noram.no – Bachelor-, master- og doktorgradsstipender
ivyplus.com – Hjelp til alt med søknadsprosessen
americancollege.no – Ta første året i Norge med Lånekasse-støtte før USA-studiene
commonapp.org – Et elektronisk, samordnet opptak for over 300 universiteter i USA

Kultur og must-do's! tilbake til toppen

Ettersom USA er en nasjon bygd av innvandrere beskrives det ofte som en «smeltedigel». Dette betyr at landet er en sammensmeltet kombinasjon av kulturene til de mange menneskene som er innvandret til eller født i USA. Amerikanere generelt deler visse trekk, slik som at de verdsetter hardt arbeid, uavhengighet og direkte kommunikasjon. "Lommer" av importert kultur finnes i de fleste storbyene. Disse lommene spiller en viktig rolle i innbyggerne sine liv, og i deres verdigrunnlag.

Ellers er store sportsarrangementer og country-konserter en viktig del av den amerikanske kulturen slike arrangementer er store folkefester som kan samle over 100 000 tilskuere.

 





PROFILERT SAK:
Fem grunner til å studere markedsføring

Vi spurte professor ved Høyskolen Kristiania, Lars Erling Olsen om hvorfor man bør velge en Bachelor i Markedsføring og merkevareledelse.

LES HELE SAKEN

PROFILERT SAK:
PROFILERT SAK:
Jesper tok en master i Markedsføringsledelse, jobber nå som prosjektleder i TNS Gallup.
«Det hender at jeg finner frem forskningsartikler vi brukte på masteren og deler det med kolleger», sier Jesper. Han tok en Master i Markedsføringsledelse ved Høyskolen Kristiania.
LES HELE SAKEN
PROFILERT SAK:
Johanne studerte master i Markedsføringsledelse, jobber
nå i Aftenposten.

Jeg tror at resultatene fra Høyskolen Kristiania viste at jeg hadde den kompetansen Aftenposten lette etter.
LES HELE SAKEN
PROFILERT SAK:
Linda studerer Markedsføring og salgsledelse i Bergen
Linda har alltid vært glad i å formidle og snakke med mennesker - derfor ønsket hun en utdannelse innen markedsføring, salg og ledelse.
LES HELE SAKEN
PROFILERT SAK:
Vil du studere Markedsføring og salgsledelse? 
Vi spurte foreleser ved Høyskolen Kristiania, Nils Høgevold, om hvorfor man bør velge å studere Bachelor i Markedsføring og salgsledelse.
LES HELE SAKEN

PROFILERT SAK:
Vil du ta en bachelorgrad i Ernæring?
Møt faglig studieleder på Bachelor i Ernæring, Ane Cecilie Westerberg
LES HELE SAKEN

PROFILERT SAK:
Vil du studere Fysisk aktivitet
og ernæring?

Her møter du Jostein Steene-Johannessen, faglig studieleder for Fysisk aktivitet og ernæring.
LES HELE SAKEN
PROFILERT SAK:
Helsestudentenes samfunnsoppdrag
3. klasse på Bachelor i Fysisk aktivitet og ernæring på Høyskolen Kristiania gjennomfører hvert år en omfattende helsekartlegging på
noen av de ansatte på Høyskolen.
LES HELE SAKEN
 
PROFILERT SAK:
Møt Sanna, hun går første året på Livsstilsendring og folkehelse 
Her forteller Sanna  hvorfor hun begynte på Bachelor i Livsstilsendring og folkehelse.
LES HELE SAKEN
PROFILERT SAK:
Hvorfor ta en Bachelorgrad i Akupunktur? 
Møt faglig studieleder for Bachelor i Akupunktur – Hilde Skjerve
LES HELE SAKEN
PROFILERT SAK:
Vil du ta en bachelorgrad i Ernæring?
Møt faglig studieleder på Bachelor i Ernæring, Ane Cecilie Westerberg
LES HELE SAKEN
PROFILERT SAK:
Kombinerer oppstartfirma og studier.
Sebastian Wahl går siste året på Bachelor i Kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling på Høyskolen Kristiania. Sammen med en kompis startet han Lett, et konsept med fokus på sunn og kjapp mat laget av gode råvarer.
LES HELE SAKEN
 
PROFILERT SAK:
Møt HR-studenten Aniva, hun studerer ved Høyskolen Kristiania i Bergen
Aniva setter ekstra stor pris på er at fagene er satt sammen slik at hun får en helhetlig forståelse av det store organisasjonsbildet.
LES HELE SAKEN

PROFILERT SAK:
Elin Bolann, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania mener det eksisterer et stort behov for fagkompetanse i hotellnæringen.
Hun mener at et av Høyskolen Kristianias viktigste fortrinn er at hotellstudiet bygger på kompetansen bransjen etterspør i fremtiden.
LES HELE SAKEN

PROFILERT SAK:
Møt Simone - hun tar en Bachelor i Reiselivsledelse og opplevelsesutvikling på Høyskolen Kristiania
Simone setter pris på å kunne engasjere seg i det som interesserer henne mest, samt friheten til å bestemme egen hverdag.
LES HELE SAKEN
PROFILERT SAK:
Her forteller førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Sander Sværi, om hvorfor man bør velge en Bachelor i Ledelse og servicestrategi.
Over 70 % av alle jobber i Norge er i servicenæringen. En Bachelor i Ledelse og servicestrategi forbereder deg til lederstillinger i denne næringen.
LES HELE SAKEN
PROFILERT SAK:
Kreative for Kreftforeningen
Nylig fikk Kreftforeningen 500.000 kroner til å lage en kampanje mot snus, takket være en idé fra studentene ved Høyskolen Kristiania.
LES HELE SAKEN
PROFILERT SAK:
Emile W. Hveding (21) blogger om sin studiehverdag på Kreativ Markedskommunikasjon
Historien om jenta som og likte å holde seg innenfor komfortsonen.
LES HELE SAKEN
PROFILERT SAK:
Mia Louise studerer Journalistikk i Bergen ved Høyskolen Kristiania
Mia har alltid vært utrolig glad i å skrive, og derfor ble journalistikk et naturlig valg for henne.
LES HELE SAKEN
PROFILERT SAK:
PR er et framtidsyrke
Antallet PR-jobber vil fortsette å øke i årene som kommer, sier høyskolelektor Ketil Raknes.
LES HELE SAKEN


 

I Studentkokeboka finner du mer enn 500 oppskrifter og mer enn 100 ukesmenyer for studenter. Inspirasjon, matglede og alt du trenger for å bli en ekte hybelchéf.

Gå til Studentkokeboka