Studenterhuset i Schultz gate

Du er her: StudentTorget / Studentliv / Studentbyer / Oslo

Tilsammans


 

Dugnadsånden er ikke død. Den lever i beste velgående i et Studenthus på Oslos vestkant.

 

I det som ser ut som en helt vanlig bygård, midt på Majorstua, ligger Studenterhuset i Schultz gate 7. Det første som møter oss i huset som har stått der mer eller mindre uforandret siden 1919, er de latinske glosene ”QUOD BONUM FELIX FAUSTUMQUE SIT”.

 

- Det betyr ”måtte oppholdet være til hell, lykke og velsignelse”, forteller John Einar Hagen.

 

Hagen er 27 år, student og Overinspektør i Studenterhuset. Han ler litt av den noe pompøse tittelen, men er tydelig stolt over huset han er med og styrer. I den samme entréen, står en telefonbu. Det er den eneste som står igjen, nå som alle har mobiltelefoner.


- Men det var slik folk holdt kontakten med familie og kjente før. De kunne riktignok ikke ringe selv, men dere kjære kunne ringe hit. Det var en telefonbu i hver etasje, sier Hagen.

 

Historisk sus og lave priser

 

Det er historisk sus i veggene i Schultz gate 7, det er det ingen tvil om. I år feirer det ærverdige huset 85 år, og grunnlegger og professor Kristine Bonnevie hadde nok vært stolt om hun kunne ha sett det slik det er i dag. Det bor 69 studenter her, fordelt på dobbeltrom og enkeltrom. Prisene er, etter dagens nivå, latterlig lave. Det billigste dobbeltrommet koster 1500 kroner i måneden, mens du må ut med 2000 i måneden for det dyreste enkeltrommene.

I tillegg til å være billig, inkluderer leia strøm, dopapir, internett-rom i kjelleren, aviser og tidsskrifter i stua, kabel-tv i stua, vaskerom med mer. Overinspektør Hagen forteller om og viser frem villig vekk husets andre fasiliteter, som lesesal (bildet), musikkrom, snekkerbod, biljardbord, bordtennisbord, mørkerom til sort/hvit-fremkalling og trimrom.

Muffins på døra


 

Nå skal det sies at den gjennomgående standarden ikke er i Olav Thon-klassen, men Selena Konjhodzic (21), som bor på dobbeltrom med en venninne, mener det er andre ting som betyr mer.

 

- Studenterhuset er mye mer personlig sett i forhold til andre studentboliger. Det er vanlig å hilse på hverandre og kanskje slå av en prat. I tillegg skal du ikke se bort fra å få muffins på døra en gang iblant hvis man har vært snill. Og jeg kan trygt si at jeg har stiftet bekjentskap på huset jeg kommer til å tviholde på resten av livet, forteller hun.

 

Dugnadsånden er i aller høyeste grad levende blant ”husittene”, som de liker å kalle seg selv. John Einar Hagen (bildet) prater og gestikulerer ivrig i den lett rotete bakgården.

LES OGSÅ: Slagord på russekortet

 

- I og med at vi er såpass billige, er det noe mer dugnadsarbeid enn i vanlige bygårder, men alle virker mer enn fornøyde med ordningen, sier han.

 

Hagen forteller at bakgården virkelig skal shines opp til våren. Det er lett å se for seg lange, varme sommerkvelder med grilling og øl. Man får nesten lyst til å si opp leiligheten og flytte rett inn.  

Ønsker å frede huset


 

Studenterhuset er statseid, men staten har i mange år ønsket å kvitte seg med huset. Husets beboere har i en årrekke kjempet mot salg, og jobber nå for å få huset fredet.

 

- Om vi får huset fredet, kan det jo fortsatt selges. Men da kan ikke noe i huset rives eller forandres drastisk, forklarer John Einar.

LES OGSÅ: Kristin Lavransdatter - Kransen

 

Og hvem kan klandre ham for å ikke ville forandre på huset, som har stått slik det er i 85 år? Til hell, lykke og velsignelse for mange generasjoner studenter.

 

 

Besøk Studenterhusets hjemmeside her

 

 

Tekst og foto: Michael Jones, 13.10 2005