(StudentTorget.no):

Kunnskapsdepartementet har nå lagt frem den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning, som blant annet avdekker hvor mange studenter som fullfører studiene på normert tid.
 
Da kvalitetsreformen ble innført for ti år siden, var en av målsettingene å øke andelen studenter som fullfører til den normerte tiden. Selv om årets tall viser en liten forbedring, er det fortsatt en lang vei igjen til målet. 
 
– Årets tilstandsrapport viser en universitets- og høyskolesektor på rett vei, både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Institusjonene har vært svært fleksible og tatt godt i mot en betydelig økning i antall studenter. Norske universiteter og høyskoler fortjener også honnør for sterk vekst i forskningspublisering og stadig mer internasjonal orientering, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.
 
 

Høyest og lavest andel

Våren 2012 var det kun 39,7 prosent av dem som startet på bachelorgraden tre år tidligere som hadde fullført graden. Det er til og med lavere enn 2011-kullet, hvor prosentandelen var 41,4. På masternivå hadde 37 prosent fullført til normert tid, marginalt høyere enn 36,2 prosent fra året før. Blant studentene som bruker ett ekstra år utover normaltiden, øker andelen til 55–60 prosent.
 
Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Volda har den høyeste andelen studenter som fullfører på normert tid, mens Høgskolen i Nesna viser seg å være verstingen. Av studieretninger er det sykepleierutdanningen og førskolelærerutdanningen som kommer best ut. Ingeniørstudenter og studenter fra historisk-filosofiske fag har lavest andel gjennomførte studier.
 
En fulltidsstudent forventes å produsere 60 studiepoeng hvert skoleår. Ifølge rapporten er gjennomsnittet per student 45,5, noe som knapt er en forbedring fra 43, 7 i 2003. 
 
Noen oppløftende tall fra rapporten viser at antallet avlagte doktorgrader er doblet på ti år, og forskningspubliseringen per faglige stilling har økt med 60 prosent.
 

LES OGSÅ: Her tar kun 1 av 5 studenter studiepoeng

 

Etterlyser tiltak

NIFU-forsker Elisabeth Hovdhaugen har forsket på årsakene til at studenter ikke fullfører studiene. Hun mener mange bytter til andre utdanninger eller læresteder underveis i studiene, særlig på bachelornivå.
 
- Og så har du de som slutter helt, og aldri fullfører. Blant dem er den vanligste årsaken at jobben tar overhånd. Andre slutter av helsemessige eller økonomiske årsaker. Når de kommer på etterskudd, mister de til slutt støtten fra Lånekassen, sier hun til Aftenposten.
 
Selv om myndighetene har hatt et mål å øke gjennomstrømmingen og få ned frafallet, mener Hovdhaugen at de ikke har hatt spesielt mange tiltak rettet mot dette. Eksempelvis kunne de sørget for flere tilbud til dem som slutter på grunn av for dårlige kunnskaper, noe man i liten grad har gjort.
 
 

Hovedtrekk fra «Tilstandsrapport for høyere utdannelse 2013»: 

  • Siden 2003 har det blitt 35 000 flere studenter i Norge. Økningen er størst for helse-, sosial- og idrettsfag, samt økonomisk-administrative fag.
  • Gjennomsnittlig antall studiepoeng avlagt per student av normen på 60 studiepoeng har gått litt opp, fra 43,7 i 2003 til 45,5 i 2012 .
  • Det har vært en dobling både i antallet inn- og utreisende utvekslingsstudenter det siste tiåret. Norske utvekslingsstudenter foretrekker engelskspråklige land, mens det er flest tyske, franske og spanske utvekslingsstudenter som kommer til Norge.
  • Forskningspubliseringen per faglige stilling har økt med 60 %.
  • Antallet doktorgrader fortsetter å vokse. I 2012 ble det avlagt 1461 nye doktorgrader, noe som er en dobling på ti år. 35 % av doktorandene er utenlandske statsborgere.
  • Det var 49 % kvinner blant de som disputerte i 2012 en oppgang på ti prosent-poeng fra 2003. Andelen varierer fra 62 % i medisin til 20 % i teknologifag.
  • Personer med innvandrerbakgrunn utgjør nå 11 % av studentmassen, mot 7 % i 2003. Økningen er størst blant dem med ikke-vestlig bakgrunn.
  • I 2012 var andel midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler 17 %, som er ett prosentpoeng lavere enn året før.
  • Kvinneandelen synker med stigende stillingsnivå blant faglige ansatte. Over halv¬parten av stipendiatene og universitets- og høgskolelektorene er kvinner, men bare én av fire professorer. Blant nytilsatte professorer i 2012 var det 36 % kvinner.