(StudentTorget.no):
- Likevel er det liten interesse for mange av disse studiene, også blant elever ved naturbruksprogrammene i videregående skole. Det er flere som har ambisjoner om høyere utdanning undervegs i naturbruksutdanningen, enn de som faktisk ender opp på høgskoler og universiteter, sier Margrete Haugum, seniorforsker i TFoU, til TFoU.no.
Haugum har sammen med andre forskere fra NIFU og Østlandsforskning evaluert landbruksutdanningen i Norge. De fant at kun én av fem elever som startet på vg1 naturbruk kan finnes igjen på utdanningsinstitusjonenes lister over landbruksfagstudenter to-tre år etter fullført videregående. Til sammenligning var 43 prosent i lønnet arbeid på hel- eller deltid. Dette til tross for at mange av disse elevene hadde studiekompetanse.
Særlig studieprogrammet i plantevitenskap sliter med rekrutteringen. Av 116 spurte landbrukselever i tredje klasse på videregående svarte kun tre av dem at de hadde planer om å studere plantevitenskap.
Blant naturbrukselevene som hadde planer om å ta høyere landbruksutdanning sto veterinærstudiet frem som mest populært. De færreste fikk plass på dette studiet, men én av fire naturbrukselever som valgte å ta høyere utdanning begynte på bachelorutdanninger i husdyrfag. En del av elevene endte dessuten opp på sykepleie- og lærerutdanningene.
LES OGSÅ: Vil kutte norske høgskolestudier i utlandet
- Vi vet at 95 prosent av de som uteksamineres med mastergrad fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) er i relevant jobb etter seks måneder, og at det i framtida vil bli stort behov for kompetanse rundt klimaendringer og hvordan de griper inn i matproduksjonen. Derfor er det et tankekors at interessen for disse studieplassene er så liten, sier Haugum til TFoU.no.
Seniorforskeren mener landbruksskolene og -næringen bør bli flinkere til å motivere elever med naturbruksutdanning og studiekompetanse til å ta høyere landbruksstudier.
(Kilde: tfou.no)