Studentene på helseutdanningene skal ut i yrker som alle mennesker kommer til å møte på i løpet av livet.

Derfor, er det viktig at det de nyutdannede kan, er det helsetjenestene trenger for å gi oss hjelp, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i en pressemelding mandag.

De nye kravene innebærer at studentene nå skal lære mer av det samme, uavhengig av hvilket universitet i Norge de har studert ved.

Målet er at alle som har gått den samme utdanningen, men på forskjellige universiteter, skal sitte igjen med den samme sluttkompetansen. Slik skal kvaliteten på helsetjenesten i Norge økes.

De nye kravene skal også gjøre det lettere å ta hensyn til teknologiske fremskritt innen medisin, og kravene vil tilpasses deretter.

Kunnskapsdepartementet har nå vedtatt nye, nasjonale retningslinjer for ti utdanninger:

For audiografutdanningen, farmasøytutdanningen, utdanning innen klinisk ernæringsfysiologi, medisinutdanningen, optikerutdanningen, ortopediingeniørutdanningen, psykologutdanningen, tannlegeutdanningen, tannpleierutdanningen og tannteknikerutdanningen.

Tidligere, har det kun vært krav til hvilke temaer studentene skal igjennom, men det var ikke satt noen krav til sluttkompetanse etter endt utdanning. Dette var opp til de ulike universitetene å avgjøre.

Helsetjenestene får være med å påvirke hva studentene lærer

Helse- og velferdstjenestene har nå fått muligheten til å være med å påvirke hva studentene skal lære.

Slik ønsker man å sikre at det er sammenheng mellom pasientenes behov og det studentene lærer på universitetene.

Skal vi lykkes med å utvikle pasientens helsetjeneste, må kompetansen til de ansatte samsvare med pasientens behov, sier helseminister Bent Høie (H), i en pressemelding den 13. januar 2020.

Det er helse- og omsorgstjenesten som har best forutsetninger for å vurdere hvilken kompetanse helsepersonell trenger, konstanterer han.

Kilder: Kunnskapsdepartementet. Pressemelding, Nr: 04-20, 13.01.2020.