(StudentTorget.no):

 

Mange skal nå i gang med å søke høyere utdanning for aller første gang, og det er ikke til å legge skjul på at det kan være både spennende og skummelt. I denne artikkelen har vi samlet alt du kan trenge av informasjon når du skal søke studier, blant annet når og hvor du søker, og svart på noen av de vanligste spørsmålene studenter har når de skal søke.

 

Dette er søknadsfristene

Søker du på offentlige fagskoler, høyskoler og universiteter, skal dette gjøres gjennom Samordna opptak, og du kan søke på 1303 studier ved 27 universiteter og høgskoler, og 353 studier ved 30 fagskoler her. Studieoversikten for 2020/2021, for både høyskoler, universiteter og fagskoler, ble lagt ut her den 1. februar, og du kan da begynne å søke på disse studiene (Samordna opptak).

 

Universiteter og høyskoler

1. mars: Søknadsfrist for utvalgte søkere og studier. Politihøgskolen og luftfartsfag ved UIT Norges Arktiske Universitet har søknadsfrist den 1. mars. Studenter som søker med realkompetanse, om særskilt vurdering eller om tidlig opptak, har også frist den 1. mars.


20. mars: Frist for opplastning av dokumenter for studier med søknadsfrist den 1. mars.


15. april: Ordinær søknadsfrist for høyskoler og universiteter. Fristen for å søker er den 15. april, kl. 23:59. Dette er også fristen for å laste opp dokumentasjon på fullført utdanning til disse skolene.

 

1. juli: Du kan laste opp dokumentasjon på utdanning og praksis som fullføres våren 2020 frem til den 1. juli 2020. De aller fleste får i dag digitalt vitnemål, som automatisk lastes opp på sidene til Samordna opptak. Dokumentasjon som ikke er tilgjengelig digitalt kan scannes eller tas bilde av, og lastes opp selv. Den 1. juli 2020, kl. 23:59, er også siste frist for å omprioritere rekkefølgen på studiene du har søkt på.

 

19. juli: Oversikt over høyskoler og universiteter med ledige plasser legges ut. Her kan du se om det er noe du ønsker å søke på.

 

20. juli: Du får svar på søknaden din om studier fra Samordna opptak. Det blir mulighet for å søke på studier med ledige plasser fra kl. 09:00.

 

24. juli: Frist for å svare på tilbud om studieplass er seneste den 24. juli 2020, kl. 23:59. Du kan takke ja til både studieplass og tilbud om å bli satt på venteliste, men får du senere tilbud om studieplass ved studiet du står på venteliste for, mister du den første plassen du ble tilbudt.

 

29. juli: Suppleringsopptaket starter. Har du takket ja til tilbud om plass på venteliste, kan du få tilbud om studieplass nå.

 

Rundt 4. august: Etterfyllingsopptaket starter, og studenter som står på venteliste kan få tilbud om studieplass nå.

 

Fagskoler

1. mars: Søknadsfrist for Norsk fagskole for lokomotivførere. Frist for å laste opp dokumentasjon til denne fagskolen er samme dag.


15. april: Ordinær søknadsfrist for fagskoler. Frist for å laste opp alt av dokumentasjon er samme dag.


20. mai: Svar på søknader til fagskolene.


24. mai: Oversikt over fagskolestudier med ledige plasser. Her kan du se om det er noe du ønsker å søke på.


25. mai: Mulighet for å søke på studier med ledige plasser fra kl. 09:00.


27. mai: Frist for å svare på tilbud om studieplass. Svarer du ikke innen denne datoen, mister du studieplassen din.


28. mai: Suppleringsopptaket starter. Har du takket ja til tilbud om plass på venteliste, kan du få tilbud om plass nå.

 

(Kilde: Samordna opptak)

 

LES OGSÅ: Glemt å søke høyere utdanning?

 

Slik søker du høyere utdanning

Skal du søke på fagskole må du ha videregående opplæring som gir yrkeskompetanse og fag-/svennebrev. Ofte krever skolene relevante fagbrev for utdanningen du skal søke på.

 

Søker du på universitet eller høyskole må du ha videregående opplæring som gir generell studiekompetanse. Dette gir fullført treårig videregående skole, yrkesfag med påbygg og 23/5-regelen (du fyller minst 23 år i opptaksåret, har fullført og bestått studiekompetansefagene, og har minst 5 års utdanning eller yrkespraksis).

 

Enkelte utdanninger har krav om realfag fra videregående, som matte, fysikk og/eller biologi. Andre studier har krav om innsendt arbeid, opptaksprøver eller tidligere erfaring. En full oversikt over koder og krav til ulike utdanninger finner du her.

 

Realkompetanse er en måte å få opptak til høyere utdanning, selv om du ikke oppfyller kravene til generell studiekompetanse. Du må fylle 25 år eller mer året du søker om opptak, og ha relevant kompetanse for studiet.

 

LES OGSÅ: Lommejuristen skal gi gratis rettshjelp til studenter


Søknaden

  • Logg inn på sidene til Samordna opptak her.
  • Legg inn studiene du vil søke på.
  • Prioriter rekkefølgen på studiene: Hvilket studie vil du helst gå på? Dette skal ligge som nummer én.
  • Velg utdanningsbakgrunn: Har du generell studiekompetanse, realfagskompetanse, realkompetanse og/eller fagbrev/svennebrev?
  • Se over og send inn søknaden: Er studiene i riktig rekkefølge? Har du søkt på alle studiene og skolene du ønsker?
  • Last opp dokumentasjon som vitnemål, fagbrev eller lignende. Vitnemål er som regel elektronisk, og lastes automatisk opp på nettsidene til Samordna opptak etter endte studier på videregående.

Søker du høyere utdanning i Norge med vitnemål og utdanning fra utlandet, må du sjekke om du oppfyller kravene for å søke i Norge. Du må ha generell studiekompetanse, god kunnskap innen norsk og engelsk, ha dokumentasjon som viser at du er kvalifisert for studiet du søker på, og ha tatt nok poeng.

 

LES OGSÅ: Slik får du praktisk erfaring

 

Hvor mange poeng har jeg?

Karakterpoengene dine regnes ut ved å ta gjennomsnittskarakteren din og gange den med 10. Har du for eksempel 5,1 i snitt, utgjør dette 51 poeng. I tillegg kommer realfagspoeng og språkpoeng (mellom 0,5 og 1 poeng per fag), kjønnspoeng (1-2 poeng for utvalgte studier) og eventuelle poeng for opptaksprøver. Du kan også få 2 tilleggspoeng for folkehøgskole, militærtjeneste, siviltjeneste, fagskole eller høyere utdanning, og opp til 8 alderspoeng (2 poeng per år etter at du har fylt 20).

 

Poenggrenser fra tidligere år kan gi en idé om hvor høyt snitt som kreves for et utvalgt studie, men disse kan variere noe fra år til år.

 

For fagskole får du 10 tilleggspoeng for fagbrev/svennebrev. Har du to fagbrev kan du få 5 poeng for fagbrev nummer to, og maks 15 poeng totalt. Får du resultatet «Meget godt bestått» på fag- eller svennebrevet, kan du få 5 tilleggspoeng, og 2 tilleggspoeng for fagbrev nummer to, totalt 7 poeng. For relevant yrkespraksis kan du få 1 tilleggspoeng for hver sjette måned du har jobbet i en 100 % stilling, og maksimalt 10 poeng totalt. Utvalgte fagskoler har også tilleggspoeng for opptaksprøver til studiet.

 

LES OGSÅ: Prokrastinering og hvordan du kan unngå det

 

Hva skal jeg studere?

Hva skal jeg egentlig studere? Dette er et spørsmål som mange sitter og tenker mye på i tiden fremover. Å skulle velge hva man skal studere er både vanskelig og spennende, og da er det viktig at du stiller deg selv en rekke spørsmål før du tar valget:

  • Hva kan jeg studere? Hvilke studier er du kvalifisert for å søke på med utdanningen du har fra videregående? Dette er viktig å sjekke opp før du søker, siden noen utdanninger har spesielle opptakskrav. Mangler du kompetansen som kreves for drømmeutdanningen, må du kanskje ta forkurs eller ta opp fag fra videregående, før du søker høyere utdanning.
  • Hva har du lyst til å studere? Gå for et studie du syns høres spennende ut, og som fører til en jobb du kan tenke deg å ha senere.
  • Hva vil jeg jobbe med etter endte studier? Undersøk hvilken utdanning og/eller studieområder som kreves for å jobbe i stillinger eller bransjer du kunne tenke deg å jobbe i. Vet du ikke hva du vil jobbe med, kan du gå for en bredere utdanning, som gir muligheter innenfor flere bransjer.
  • Hvor lenge vil jeg studere? Ønsker du å ta kun en bachelorgrad, eller vil du ta en mastergrad i tillegg? Noen utdanninger krever en mastergrad for at du skal kunne jobbe som det du ønsker, og da må du være klar for minst fem år på skolebenken.

LES OGSÅ: Visste du at det går an å bli gradfanget?

Hvor skal jeg studere?

For noen avgjøres hvor de skal studere av hvor studiet de ønsker å gå tilbys. For andre, som bor i eller i nærheten av store studentbyer, så kan dette avgjøres av et ønske om å flytte eller ikke. Alle studiebyene i Norge har et rikt studentliv, med opp til flere læresteder per by, og de aller fleste kan trives bra i alle de ulike studentbyene.

 

Vi anbefaler deg å la ønsket om hva du vil studere veie tyngst når du skal ta denne avgjørelsen. Å studere noe du virkelig brenner for er viktig, og skulle du mot all formodning trives dårlig i studentbyen, kan du alltids søke deg inn på et tilsvarende studie et annet sted senere.

 

For å bli kjent med andre studenter: Delta på fadderuken og meld deg inn i en studentforening! Dette er viktig for å bli kjent med andre nye studenter. Mest sannsynlig er mange andre studenter i akkurat samme situasjon som deg, og er også på utkikk etter nye venner.

 

LES OGSÅ: Tips til hvordan du kan få en bedre økonomi og spare penger

 

Praktisk eller teoretisk utdanning?

Praktisk erfaring er viktig for å få jobb etter endte studier. Mange studier har praksis som en del av studiet, andre steder er det opp til deg å få erfaringen som trengs. Deltidsjobber, kurs, studentforeninger og frivillig arbeid er mulige steder hvor du kan tilegne deg relevant, praktisk erfaring.

 

Noen utdanninger er yrkesrettet, og sikter seg inn på spesifikke bransjer eller yrker. Eksempler på yrkesrettede utdanninger kan være lærerutdanning, politiutdanning, psykologiutdanning eller lignende, selv om disse utdanningene også gir muligheter for jobb andre steder. Andre utdanninger er bredere, og åpner for flere bransjer og mulige yrker. Hva du velger burde avgjøres av dine interesser, og hva du har lyst til å jobbe med etter studiene.

 

Vi i StudentTorget ønsker alle lykke til med søknadsprosessen!

 

Kilder: Samordna Opptak

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet