(StudentTorget.no):

Det er ofte vanskelig å vite hva som er avgjørende for å få en toppkarakter på eksamen. Studiedekan og professor i teologi ved UiO, Aud Tønnessen, gir deg rådene som kan løfte besvarelsen fra en C til en A.

 

 

- Skillet mellom en A og en C er tydelig. En A har for det første dokumentert god kunnskap og god evne til å gjøre rede for kunnskapen. Man må også skrive godt, og i tillegg må man være i stand til å kunne gjengi det man har lest med overblikk. I tillegg må man nå kunne skjelne mellom det som er vesentlig og det som er mindre vesentlig. Du må være selvstendig og ha både grundig og bred kunnskap som du kan behandle i en drøfting, forteller studiedekan Aud Tønnessen ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun påpeker at en C også er en god karakter, men at skillet mellom de to karakterene er stort.

- Om du sikter etter en C, er du kanskje ikke i like god stand til å gjøre rede for det som er viktig og mindre viktige. Man kan noe om feltet og skriver alt man husker, men klarer ikke å trekke ut det som er det viktigste. C er en god karakter og viser at man har god kunnskap, men ikke noe mer enn det, sier hun.


 

God drøfting

Av studenter som ønsker å oppnå en A eller B forventer Tønnessen både sterk faktakunnskap og god drøfting. En A vil dessuten ha et tydelig preg av selvstendighet.

-  Det gjelder å skille seg ut, og det gjør man ikke ved å skrive snille ord til sensor. Selv om dette er veldig morsomt å lese for oss som er sensorer, sier hun.

A-oppgaver er modne og bærer preg av at du både har kunnskap og forstår, i tillegg til at du er i stand til å trekke ut hovedpoengene i en tekst. Noe Tønnessen påpeker at ikke er enkelt. 

LES OGSÅ: Studierådgiveren og masterstudenten: – Slik fikser du eksamensinnspurten

 

Råd underveis

Når du kommer til eksamenslokalet råder Tønnessen deg til å bruke den første timen til brainstorming.

- Skriv ned alt du kommer på om temaet. Så sorterer du dette før du setter i gang med skrivingen. Veldig ofte vil man være mest opplagt på begynnelsen og mest sliten på slutten, så det er noe med å hente frem alt man husker med en gang, forklarer hun.

Om du har kommet i gang, men står fast mener hun en pause vil være den beste hjelpen du kan benytte deg av.

- Hvis man føler at man står helt bom fast, så kan man ta en pause, men så skal man sette seg ned og begynne igjen. Det er ellers viktig at man tar gode pauser og får luftet hodet underveis, råder hun.

Om man har en firetimers-eksamen, mener Tønnessen det kan være lurt å ta en til to pauser. Har man en sekstimers-eksamen, bør man ha mer enn dette.

- Først setter en av en time til brainstorming og sortering, så tar man pause, lager utkast, tar pause, før man fører inn. Det kan være lurt å ta en pause helt mot slutten før man setter seg ned og leser igjennom. En av tabbene man kan gjøre, er at man ikke tar pauser, da blir man alt for sliten og får alt for lite energi, sier hun.

Utover dette er det viktig å spise i løpet av eksamenstiden, påpeker hun.

- Det aller viktigste er jo alle forberedelsene man har gjort lenge før. Det er da man legger grunnlaget for en god eksamen.


 

TØNNESENS RÅD FOR Å FÅ EN A

 

- Brainstorm - I det du får utdelt eksamenoppgaven kan det være lurt å bruke den første timen til å idémyldre. Skriv ned alt du kommer på om temaet du skal skrive om.

- Ta pauser - Føler du at du står bom fast? Gå ut for å få luftet hodet, så begynner du på nytt når du kommer inn igjen.

- Spis - ta deg tid til å spise matpakken. Uten mat og drikke duger helten ikke.

- Husk at besvarelsen skal ha et oppsett: To hoveddeler, en innledning og en avslutning. Du starter med å fortelle hva du skal gjøre, deretter gjør du rede hva det du skal gjøre handler om, så diskuterer du og til sist avslutter du med hva du har gjort.

- Pass på at teksten er leselig og har en ryddig struktur, så blir alt så mye enklere for sensor.

 

 

Eksamensoppsettet

Både forberedelser og tidsbruk under eksamen er viktig. Det mange ikke tenker over, er at også selve oppsettet på eksamensbesvarelsen kan ha noe å si.

- Besvarelsen skal ha to hoveddeler, en innledning og en avslutning hvor man sier hva man har tenkt til å gjøre, og avslutter med hva man har gjort. Hoveddelen deles i to, del én gjør rede for hva dette handler om, og del to bruker man til å diskutere, sier Tønnessen.

Også håndskrift kan ha betydning for resultatet.

- Det at man har leselig tekst har faktisk noe å si. Man bør skrive forståelig. Det er noen som skriver så man nesten ikke kan lese det. Det å ha en ryddig struktur så det er lett å følge oppgaven, kan gjøres med for eksempel forskjellige overtitler gjennom oppgaven. En sensor sitter ofte med fryktelig mange oppgaver, de som skiller seg ut negativt kan for eksempel være de man nesten ikke klarer å lese skriften til, sier hun.

Tønnessen mener også at hvordan man mestrer språk spiller inn på den endelige karakteren.

- Man bør mestre språket man skriver og skrive godt norsk. Språklig kapasitet har noe å si, da er det også lettere for en student å uttrykke seg godt. Oppgaver som overbeviser med en klar fremstilling og solid kunnskap, vil fortjene en god karakter, avslutter hun.