Jeg heter Mathilde Aarvold Bakke og har vært seminarleder og sensor ved Universitetet i Oslo siden høsten 2017. For mange betyr slutten av et nytt semester at eksamen nærmer seg med stormskritt. Det gjorde det også for meg, til jeg september 2017 fullførte mastergraden min i sosiologi, og var sensor på en skriftlig eksamen i sosiologi for første gang. Det føltes utrolig rart å gå fra å være student og ha eksamen, til å skulle rette og gi andre studenter karakterer på eksamen.

Jeg har nå vært sensor flere ganger og er vant med rutinene som gjelder for sensorer når man skal rette skriftlige eksamensoppgaver. I dette blogginnlegget vil jeg dele mine opplevelser med å være sensor på skriftlig eksamen, slik at du som er student og leser dette innlegget kan få et innblikk i hvordan vi sensorer tenker, og unngå å gjøre noen av feilene som vi river oss i håret av.

 

Å sette karakterer

Først litt informasjon om de skriftlige eksamenene jeg har vært sensor for: En skriftlig eksamen i sosiologi varer i seks timer. Oppgaven er todelt, med en kortsvarsoppgave og en langsvarsoppgave. I kortsvarsoppgaven får studentene fem begreper og skal definere fire av disse. I langsvarsoppgaven får studentene to oppgaver og velger å skrive én av disse.

Kortsvarsoppgaven teller 1/3 og langsvarsoppgaven 2/3 av den totale karakteren. Får du A på kortsvarsoppgaven og B på langsvarsoppgaven, får du en B totalt på hele eksamen. Studentene må bestå begge delene av eksamen for å stå til eksamen.

Det er flere ting som hjelper oss sensorer å avgjøre hvilken karakter som skal settes på en oppgave og som skal sørge for at karakterene blir mest mulig rettferdige. Vi får alltid en sensorveiledning hvor det blir gjennomgått hva som burde inkluderes i oppgavene av pensum, teorier og begreper, og hva som potensielt kan trekke ned eller opp.

Vi har også detaljerte karakterbeskrivelser som beskriver hva som skal til for å få karakterene A til F. Karakterbeskrivelsene kan være nyttige å se på om man står mellom to forskjellige karakterer.


 

Flere sensorer

Sensorer blir valgt ut fra fagfelt og sensorene som er valgt ut til å sensurere en gitt eksamen kan mye om dette faget eller temaet. Selv er jeg kultursosiolog og har vært sensor for et fag i kultursosiologi.

Vi er som regel flere sensorer per eksamen (to til fire sensorer har vært vanlig når jeg har vært sensor), og eksamensoppgavene fordeles jevnt mellom sensorene. De fleste eksamensoppgavene rettes av kun én sensor, men et utvalg av oppgavene rettes av to sensorer sammen, en ekstern og en intern sensor. Grunnen til dette er for å sikre at vi som sensorer ligger på samme nivå og er like strenge når det gjelder karakterer.

Interne og eksterne sensorer sitter ofte ulike steder i Norge og hører til ulike universiteter. Vi må derfor kommunisere over telefon eller e-post når karakterer skal diskuteres. Som regel er vi enige om karakterene og jeg har aldri opplevd at vi har vært mer enn en karakter unna hverandre. De aller fleste gangene ligger vi på akkurat samme karakter. A- eller F-oppgaver er der vi er minst i tvil om karakterene, fordi oppgavene her enten er veldig gode eller veldig svake.

Inspera brukes for å sette karakterene. Her laster også sensor ned en gigantisk pdf med alle eksamensoppgavene han/hun skal rette. Som sensor har du en sensurfrist du må forholde deg til og alle eksamensoppgavene du er ansvarlig for må være rettet innen da.

Studentene kan søke om begrunnelse etter at karakteren er satt og det er sensorenes oppgave å gi begrunnelse. Jeg skriver alltid begrunnelser når jeg retter eksamensoppgavene, slik at jeg har de klare for når studentene eventuelt søker om begrunnelse.


 

Feil studenter gjør på skriftlig eksamen

Som sensor vil du gjerne at studentene skal gjøre det bra. Jeg tenker alltid på en ulest oppgave som en potensiell A-oppgave og trekker heller ned karakteren hvis det er noe som mangler i oppgaven.

I en A-oppgave viser studenten stor forståelse av de relevante problemområdene og inkluderer alle relevante deler av pensum. Studenten viser stor forståelse for teorier og begreper, og kan drøfte og bruke disse med stor selvstendighet. Det inkluderes ofte egne eksempler for å illustrerer hvordan ting fungerer. Oppgaven henger godt sammen, og det er god flyt i både kortsvarsoppgavene og langsvarsoppgaven.

Det er derimot flere feil som ofte går igjen på eksamen og som er med på å trekke ned skriftlige eksamensoppgaver. Jeg tenker derfor at det kan være nyttig å gå gjennom noen av disse her:

Studenten svarer ikke på oppgaven og har misforstått oppgaven/oppgaveteksten. De fleste studenter er flinke til å spørre faglærer under trøsterundene (faglærer kommer innom for å gi trøst og svare på eventuelle spørsmål), hvis de er i tvil om oppgaveformuleringer eller er usikre hva det faktisk spørres om i oppgavene. Å spørre om du er i tvil anbefales på det sterkeste, så slipper du å gå i denne fellen på eksamen.

Studenten har ikke svart på alle oppgavene som han/hun blir bedt om å svare på. Et eksempel på dette er å svare på to av fire kortsvarsoppgaver.

Studenten blander navn på teoretikere og husker ikke hvilken teoretiker som er knyttet til hvilken teori. Her anbefaler jeg å pugge navn og å heller la være å nevne navn på teoretikere hvis du ikke husker hva de heter. Jeg får meg alltid en god latter når studenter velger å kalle teoretikere for «random teoretiker jeg ikke husker navnet på».

Studenten gir nye navn til teoretikerne. Jeg har sett mange merkelige versjoner av navnene til de ulike teoretikerne på pensum. Som førsteårs bachelorstudent omdøpte jeg selv en sosiolog ved navn Talcott Parsons til Taylor Parsons. Anbefaler heller å droppe å nevne navn hvis du er usikker på hvordan de skrives og heller si «sosiologen» eller «teoretikeren».

Studenten synser mye. Studenten bruker allmennkunnskap og ikke sosiologisk teori for å svare på oppgavene. Det er mye synsing og studenten deler sine personlige meninger om temaet.

Studenten beskriver analyseobjeket, men analyserer det ikke. På eksamen i kultursosiologi blir studentene bedt om å analysere en tekst, bilde, reklame eller lignende. Å beskrive analyseobjektet er ikke å gjøre en sosiologisk analyse av det. Det må tas i bruk teorier, modeller og begreper fra pensum for å gjøre det.

Studenten har ikke lest (nok) til eksamen. Det finnes studenter som tror at de kan slippe unna med minimalt med lesing og at sensor ikke vil legge merke til dette. Jeg kan som sensor meddele at det er veldig tydelig for oss sensorer når studenter ikke har lest nok til eksamen. Det huskes ikke navnet på teoretikere, det blandes begreper og det kombineres teorier som ikke kan kombineres. Anbefaler derfor alle å faktisk lese før eksamen! Vi ser også hvem som gjør en god innsats og har øvd mye, og det gjør i alle fall meg veldig glad!

Siden jeg er sensor i et sosiologifag er ikke målet å vurdere hvor godt studentene skriver. Jeg pleier derfor å se bort i fra tydelige slurve- eller skrivefeil.


 

Hva gir egentlig stryk på eksamen?

Det er få ting jeg hater mer enn å måtte gi en student stryk på eksamen. Det kan være flere grunner til at en oppgave får stryk, men oppgavene har som regel noen fellestrekk.

Oppgavene er som regel veldig korte. Det gis veldig upresise eller helt feil svar på oppgavene. Ofte svares det ikke på flere av oppgavene. Det henvises ikke til pensum. Brukes det begreper fra pensum defineres disse feil eller ikke i det hele tatt. Teoretikere, begreper og teorier blandes sammen eller brukes feil.

Oppgavene inneholder mye synsing og studentens personlige meninger. Størstedelen av oppgavene brukes ofte på å beskrive og ikke analysere analyseobjektet. Begreper som «assosiasjon» går igjen og ting studenten tenker på når han/hun ser analyseobjektet. Dette er ikke en sosiologisk analyse.

Helhetsinntrykket av en oppgave som får stryk er at studenten både har lest og kan veldig lite. Studenten har ikke forstått eller inkludert relevante tekster, teorier eller begreper. Oppgavene er derfor ofte korte, består av lange beskrivelser av analyseobjektet og mye synsing.


 

Lange oppgaver er ikke alltid best

Jeg får ofte spørsmål om lengden på oppgaven har mye å si for karakteren du får, og om lange oppgaver automatisk får bedre karakterer. Det stemmer selvfølgelig ikke. I kortsvarsoppgavene har jeg mottatt korte, presise og korrekte svar. Jeg har også mottatt lange, grundige og gode svar. På den andre siden har jeg også sett lange, rotete og synsete svar eller korte, usammenhengende og feilaktige svar.

Lange langsvarsoppgaver kan inneholde henvisning til mange, relevante pensumbidrag, grundig gjennomgang av de inkluderte pensumbidragene og mange, gode eksempler som viser at studentene har forstått pensum og kan bruke det. Samtidig har jeg mottatt lange oppgaver som er lange fordi studenten bruker mye plass på å beskrive analyseobjektet, gir lange, usammenhengende beskrivelser av pensum, beskriver deler av pensum som ikke er relevante for oppgaven, eller synser uten å kunne spesielt mye.