(StudentTorget.no):

Når man tar høyere utdanning er det mye det skal fattes et skikkelig grep om, deriblant det å gi og motta feedback. Det kan være vrient å arbeide i opponentgrupper, og for at en gruppe skal lykkes, bør visse retningslinjer følges.

Marielle Stigum Gleiss er blant annet seminarleder for skrivekurset: SGO1003; ”Hvordan skrive samfunnsgeografisk” på Blindern, og gløder i det hun legger ut om hva som er viktig i opponentgrupper.

– Den største utfordringen er å unngå gratispassasjerer, og å få alle til å stille forberedt til opponentmøtet, meddeler hun.  Gleiss opplyser om at man bør følge en viss strategi for å få en opponentgruppe til å virkelig fungere. Les faktaboksen som viser hennes liste med tips om hvordan en bør oppføre seg i opponentgrupper og hvordan gi tilbakemelding.

Gleiss ønsker å utdype det siste punktet og forteller at det er meningsløst med følgende kommentar: ”Ja, dette var bra!”.

 SEMINARLEDERENS TIPS:


✔ Vær klar på hva du ser etter når du leser andres oppgaver – sett gjerne opp en liste over punkter som er viktige å ha med i en tekst for å gjøre den leservennlig. Om du er en ekspert på innholdet, så er jo det bare et bonus, men i de fleste tilfeller er det ikke sånn. Da er det heller greiere å se om du som leser forstår innholdet.

✔ Åpne sinnet! Opponeringa er ikke ment som mobbing eller kritikk, men heller som et verktøy som skal hjelpe deg videre i skriveprosessen. 

✔Ikke vær redd for å si hva du mener – om du ikke forstår en firelinjer lang setning, så er sjansen stor for at det også er flere som ikke forstår. Si det som det er! Det er tross alt ment som hjelp.
 
✔Husk at det er verre å få stryk og slakt fra sensor på eksamen enn fra en venn/medstudent noen uker før. Det kan være det som gir deg en B og ikke D. Men når alt det er sagt, så er det også viktig å ikke være alt for slem og krass i kritikken. Om en tekst faktisk er dårlig – vær positiv! Det er kanskje nettopp dine ord som vil hjelpe din medstudent til å skrive den bedre.




 – Vær spesifikk og kom med forslag til forbedringer når du gir feedback. Ikke bruk tiden på å rette opp kommafeil i dine medstudenters tekster, men ha heller fokus på den overordnede korrekturen, råder Stigum Gleiss.

Marie Talleraas er en av studentene som tar dette emnet i år, og har selv et par punkter hun synes er viktige å oppfylle for at en opponentgruppe skal fungere best mulig:

 

- Notér

Det du har skrevet er ikke nødvendigvis det du har ønsket å skrive, og kan være en god grunn til å la andre lese teksten din. Når du mottar tilbakemeldingene er det viktig å være åpen for det de andre har å si, men du trenger ikke være enig i alt som blir sagt, forklarer Stigum Gleiss.

 – Den som mottar feedback bør notere ned hva medstudentene kommenterer. Ellers er det lett å glemme hva som faktisk ble sagt, i etterkant. Men man må huske at det er en selv som velger hvilke tilbakemeldinger man tar til følge eller ikke, påpeker hun videre.

LES OGSÅ: Slik får du mer selvdisiplin i studiehverdagen

 

Stor mulighet

Talleraas mener det at å jobbe i opponentgrupper er en stor mulighet til å hjelpe hverandre med å prestere bedre på en ikke fullt så formell og skremmende måte, som ved møter med seminarleder eller en professor.

– Problemet er bare det at det virker som svært få helt forstår hva som skal til for at det skal være nyttig, i tillegg til at det virker som om mange sliter med å ta kritikken til seg som noe konstruktivt, og ikke som et personlig angrep. Det igjen gjør at mange studenter rett og slett blir redde for å være ærlige som opponenter i frykt for å fremstå som arrogante eller bedrevitende, forteller hun.

– Jeg liker opponentgruppen min i SGO1003 dette semesteret, og synes at alle bidrar positivt til gruppa, og kommer med konstruktive kommentarer. Men det er likevel  seminarlederen jeg lærer mest av, opplyser Talleraas.


 

Dårligste feedback

Talleraas tror grunnen til at en opponentgruppe kan fungere dårlig er at der har blitt gitt for dårlig informasjon om hva man som opponent faktisk skal se etter i en tekst.

–Den dårligste feedbacken jeg noensinne har fått var da seminarleder i ex.phil brukte opp den dyrebare halvtimen vi hadde sammen til å snakke om at Descartes var stavet feil i innledningen og at strukturen var god, forteller Marie, og legger til at det ikke akkurat var til mye hjelp.

GIR TIPS: Seminarleder Marielle Stigum Gleiss forteller hvordan man skal få opponentgruppen til å fungere best mulig.

 

- Les aktivt

Stigum Gleiss oppfordrer studentene videre til å ta ansvar når de leser pensum og at de må ta til seg tilbakemeldingene de får i opponentgruppene. 

- Er man en kritisk og aktiv leser, huskes tekstene bedre. Ved å lese andres tekster, ser man også hvordan andre gjør det, og det lærer man masse av, forteller hun. 

-  Å skulle forklare hvordan man sykler, er vanskelig, og såkalt taus kunnskap. Det er enklere å prøve selv eller å se hvordan det blir gjort. Akkurat slik er det med tekster også, konkluderer Stigum Gleiss.

LES OGSÅ: Apper som kan hjelpe deg å studere bedre

 

Ulik erfaring

På universitetet møter man mange med ulik akademisk bakgrunn enn det en selv har. Folk har ulike erfaringer og kompetanse. Noen har skrevet mange akademiske tekster før, og skrivingen begynner å sitte ganske så godt i fingrene. Andre igjen skriver nå sin første akademiske oppgave noensinne, og synes kanskje overgangen fra videregående skole er stor. Stigum Gleiss påpeker fordelene ved å ha begge de nevnte erfaringene i én og samme opponentgruppe.


- Noe som er veldig lærerikt for de som allerede er flinke til å skrive akademiske tekster, er å forklare noe man kan veldig godt, til andre. For de ferske studentene, er det å øve seg på å skrive, og det å høre på råd, noe som gir høyt læringsutbytte, forteller hun.

 – Når en relativt ny student på universitetet skal lese en annen students tekst, kan det være like nyttig, som det å la en erfaren student lese teksten. Den nye studenten kan gi tilbakemeldinger på strukturen, og om teksten er forståelig for en som ikke kan masse om temaet fra før. En mer erfaren student kan gi tilbakemeldinger hva  angår brukte kilder, forslag til ytterligere kilder og hva som heller kunne vært kuttet ut, påpeker Stigum Gleiss avslutningsvis.