(StudentTorget.no):

Humor som kriterium i norsk litteraturkritikk. Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler. Hvordan fremstiller «Desperate Housewives» husmoren i det 21. århundret?

Dette er bare tre av mange originale masteroppgaver som ble skrevet ved Universitetet i Oslo (UiO) i fjor. Årlig skrives det titusenvis av akademiske oppgaver på landsbasis og en hel del har ganske smal tematikk.

23 år gamle Linn Husby Larsen, flyttet i vår til London for å skrive masteroppgave i Internasjonal Journalistikk. I oppgaven skal hun se nærmere på hvordan det britiske prinsebryllupet ble dekket i ulike aviser.

– Prinsebryllupet kom på et beleilig tidspunkt da jeg måtte bestemme meg. Jeg ønsket å skrive om noe som var originalt, og som det ikke hadde blitt skrevet om før.

 

En krevende oppgave

Å skrive en akademisk oppgave er krevende. Du må velge et tema som er spennende nok til å ville skrive mye om det, riktig metode å forske på og ikke minst den faglitteraturen som er god nok til å bygge ut teoriene dine. Ingenting er tilfeldig eller skrevet i stein kan det virke som, og kanskje er ikke alle temavalg like relevante heller?

 

TRE TING DU MÅ TENKE PÅ NÅR DU VELGER TEMA:


Valg av tema for oppgaven skjer oftest i samråd med en faglærer, og veilederen vil uansett alltid bistå med kyndig veiledning under skrive- og forskningsprosessen. Ved de fleste fag er det tradisjon for stor valgfrihet når det gjelder emne for oppgaven for å imøtekomme studentenes spesielle interesser, men emnevalget begrenses av tilgjengelig veilederkapasitet. Det er også noe forskjellig praksis fra fag til fag og fra studiested til studiested når det gjelder prosedyrer for valg av oppgave og studentenes valgfrihet.

Det kan være smart å skrive en masteroppgave innenfor et område du faktisk interesserer deg for. Å studere noe bare fordi du tror at det blir lettere å få seg jobb etterpå er tungt. Det er mye lettere å selge seg til arbeidsgiver dersom du synes at det du har studert og skrevet om er interessant.

En rekke bedrifter og private selskaper tilbyr studenter å skrive masteroppgaver / prosjektstillinger i samarbeid med organisasjonen. Disse kan hjelpe deg med å avgrense temaet og gi deg tilgang til prosjektet, dokumentasjon, møter og annen informasjon.

Arnt Maasø er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO og er medforfatter av «Bachelorboka» sammen med Dag Asbjørnsen. I boka tipser forfatterne om blant annet studieteknikk, eksamen og hvordan du skriver en akademisk besvarelse.

– Ulike folk har ulike interesser og iblant kan akkurat det du interesserer deg for virke snevert og uten relevans. Men det hjelper ikke å tenke strategisk, hvis du ender opp med å skrive en dårlig oppgave fordi du ikke er tilstrekkelig motivert for temaet du skriver om.

– Vil det ikke bli lettere for en som har skrevet om et tema som fyller et tomrom eller tilfører noe nytt, å få jobb i ettertid?

– Den viktigste erfaringen du får av å skrive en akademisk oppgave, er å vise at du behersker det å samle inn en stor mengde materiale på riktig måte, bearbeide dette analytisk ved hjelp av rett metode og teori, og formidle det på en god måte. Temaet i seg selv spiller egentlig ikke så stor rolle, presiserer Maasø.

– Ofte ser vi at studenter som har skrevet om et smalt tema ender opp med å arbeide med noe helt annet i ettertid.

 

Cruiser tabloidaviser

– Da jeg valgte å skrive om dekningen av prinsebryllupet tenkte jeg mye på hvordan jeg kunne bruke oppgaven etter jeg var ferdig med masteren. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre en komparativ analyse av aviser i Norge og Storbritannia. Da kan jeg bruke oppgaven når jeg skal videre og søke jobb.

Når Linn Husby Larsen er ferdig med oppgaveskrivingen har hun lyst til å få en jobb innenfor mediebransjen. Oppgavevalget står derfor godt til fremtidsplanene, men veien dit har ikke bare vært lett.

Når sant skal sies er jeg, som mange andre masterstudenter, grønn på hvordan en masteroppgave, skal se ut, men det skal forandre seg! Skriver Husby Larsen hos Masterbloggen.no, der oppdaterer hun fortløpende utviklingen i oppgaveskrivingen.

 

 

«Det blir neppe et
kjedelig øyeblikk»

Linn Husby Larsen, masterstudent

 

Gleder seg til å komme igang

Arnt Maasø vet at temavalg er et problem for mange studenter, og mener at noen feil er vanligere å gjøre enn andre.

–  En feil jeg ofte ser, er at studentene skriver om et emne de allerede er fanatiske fans av. Da blir det vanskelig å være nøytral og holde en kritisk forskerdistanse til temaet. Det er lettere å skrive hvis du velger et tema du ikke har altfor forutinntatte meninger om, og er åpen for å bli overrasket underveis i oppgaveskrivingen.

Maasø som selv har veiledet omlag 40 oppgaver og vært sensor på enda fler, mener at det er viktig for de som skal evaluere oppgaven å se at studenten har en tydelig problemstilling og et fokus i det vedkommende skriver, og evner å presentere dette faglig.

–  Det finnes ikke dårlige oppgavetemaer. En god akademisk oppgave blir til gjennom et godt forhold mellom analyse, metode og teori, også må du sørge for at alt henger sammen til slutt.

Masterstudent Husby Larsen gleder seg til å komme igang med skrivingen, og er ikke redd for å skrive seg «tom» om emnet.

–  Det blir neppe et kjedelig øyeblikk når jeg skal analysere og skrive oppgaven med et slikt temavalg.  

 

 

 

Slik var min oppgave:

Navn: Tonje Finvold Lacher (30)

Folkloristikk ved Universitetet i Regensburg, Tyskland

Skrev om:

Jeg skrev en oppgave om vekkerklokka og dens betydning for struktureringen av hverdagen og samfunnet.  Før var folk avhengig av dyr for å komme seg opp om morgen, helt frem til mer moderne vekkemetoder som vekkerklokka. Oppgaven ble faktisk mer omfattende enn jeg hadde trodd og jeg måtte til slutt fjerne kapitler for å ikke skrive for mye!

 

 

 

 

 

Navn: Øyvind Johan Eiksund (31)

Doktorgradsstipendiat i musikk ved Høgskulen i Volda.

Skriver om: Kormiljøet på Sunnmøre

Eg valt å sjå på kva korsongen betyr for folk og bygd i eit definert geografisk område heilt sør på Sunnmøre. Det er fleire årsaker til at nett eg har valt å ta tak i dette temaet. For det fyrste har eg sjølv vakse opp i denne kulturen og er glad i korsong. For det andre kjende eg etter arbeidet med masteroppgåva mi eit sterkt behov for å arbeide med noko som var viktig for folk no i dag, og for det tredje trur eg at posisjonen korsongen har i folk sine liv og i lokalsamfunna her på Søre Sunnmøre er vitskapleg interessant å sjå nærare på.

 

Denne artikkelen er tidligere publisert i studentmagasinet Campus.