I høst skal norske læresteder igjen søke om kvoteplasser for utenlandske studenter, samtidig overtar nye for de som reiser hjem.

Kato Peterson Kikomeko fra Uganda har vært kvotestudent siden 2008 og avsluttet sin mastergrad i mat, ernæring og helse ved Høyskolen i Akershus (HiAk) i juni i år.

Kvoteordningen tilrettelegger for at 1100 studenter hvert år får muligheten til å ta en mastergrad eller en Ph.D. ved et norsk lærested. Studentene kommer i hovedsak fra utviklingsland, Vest-Balkan og andre land i Øst-Europa og Sentral-Asia.


På egenhånd:
Kato Peterson Kikomeko foran Høgskolen han utvekslet til.

 

Språk vanskeligst

 Dette er kvoteordningen:


✔ Det er til enhver tid totalt 1100 kvotestudenter i Norge

✔Studentene rekrutteres gjennom samarbeidsavtaler mellom en norsk institusjon og institusjon i studentens hjemland. En rekke utviklingsland i Sør, samt land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og Sentral-Asia er omfattet av ordningen.

✔SIU har ansvaret for å administrere kvoteordningen mens lånekassen har ansvaret for forvaltning av studiestøtten til kvotestudentene


✔Kvoteplassene er fordelt på både private og offentlige læresteder over hele Norge

✔Norske læresteder får tildelt antall kvoteplasser for en treårig periode, og kan ta inn studenter i forhold til dette

✔Kvoteordningen ble innført i 1994-95 og tok da over for det som tidligere ble kalt U-landsparagrafen (støtteordning fra 1977-78)

✔Søknadsfristen for norske institusjoner til å søke om kvoteplasser er 20. september. Les mer om kvoteordningen.

- Dette har vært en fantastisk mulighet for meg, sier Kikomeko og forteller at han ville neppe ha fått sjansen til å ta dette studiet hvis det ikke var for at han ble rekruttert gjennom kvoteordningen.

Kikomeko ble headhuntet fra sitt universitet, Kyambogo University i Uganda, som har et tett samarbeid med HiAk. Han fikk tilbud om å reise til Norge for å gjennomføre en mastergrad mot at han ville jobbe ved ved universitet når han kom hjem igjen.

- Derfor reiser jeg tilbake til Uganda nå i august for å oppfylle det løftet, sier han.

I følge Kiminko har oppholdet i Norge ført mye lærdom med seg, både i form av utdanning og ved at han har lært mye om det å studere i et annet land.

Det største problemet  har vært mangelen på norskkunnskap, sier Kiminko.

- Det er vanskelig å ikke forstå hva menneskene rundt deg snakker om, og selv ha problemer med å gjøre seg forstått.


På tross av denne utfordringen, er den studenten svært fornøyd med hvordan det norske skolesystemet fungerer og legger vekt på at det er et nærmere forhold mellom studenter og forelesere enn hva han er vant til.

- Dette er kjempepositivt og gjør at foreleserne er mer behjelpelig med oppgaveskriving og andre ting.

I tillegg forteller han at personalet ved skolen har vært veldig flinke til å sette seg inn i de internasjonale studentenes situasjon og har brukt mye tid og ressurser på å forklare dem norsk system og kultur.

LES OGSÅ: Stadig flere studenter med milliongjeld

 


 

Fra norsk til engelsk

Seksjonssjef for internasjonal seksjon ved HiAk, Kristin M. Bugge er ikke overrasket over at Kikomeko trekker frem språkbarrieren som det største problemet og forteller at slike erfaringer er grunnen til at de for  fem år siden la om kvotestudentenes undervisning til engelsk. I følge seksjonssjefen har dette vært en utfordring på flere områder.

- Det gjør at undervisningen blir mer separert og studentene kan lett føle seg litt ensomme, sier hun, og forklarer at ikke alle har forelesninger sammen med de andre mastergradstudentene.

Ofte er de internasjonale studentene få på forelesninger, noe som gjør de isolert fra resten av skolen og det blir vanskeligere å integreres i studentmiljøet.

Bugge synes dette er synd, fordi kvotestudentene ofte er noen av de mest engasjerte og sosialt tilgjengelige studentene ved skolen.


HiAk har for øyeblikket 15 kvoteplasser som fylles med en ny student når en annen fullfører sitt studium. Høyskolen skal søke om nye plasser fra neste høst av, og seksjonssjefen håper de får minst like mange som tidligere.

- Vi har veldig gode erfaringer med studentene som er tilknyttet kvoteordningen og ønsker en ny treårig periode der vi kan ta inn flere, sier hun og legger til at alle er utvalgt fra sine hjemmeinstitusjoner på grunn av faglig dyktighet og at de er strategisk viktige for det videre samarbeidet mellom sine hjemmeinstitusjoner og HiAk .

Mange av dem er knyttet til store samarbeidsprosjekter og programmer mellom universitetene de er rekruttert fra og HiAk, slik at den kompetansen og kunnskapen de tilegner seg i Norge er viktig for å utvikle studier og kompetanse i landet de kommer fra.


Tett samarbeid: Det meldes om god oppfølging fra begge sider av bordet.

 

Viktig internasjonalt samarbeid

Informasjonsleder for Senter for Internasjonsalisering av Høgere Utdanning (SIU), Hanne Alver Krum forteller at det er vanlig at studenter rekrutteres gjennom norske læresteders samarbeidspartnere i land som er omfattet av ordningen. Individuelle søkere til norske læresteder vil normalt ikke bli tatt opp i kvoteordningen.


Mange gjør som Kikomeko og forplikter seg til å komme tilbake å jobbe for sitt lærested etter å ha fullført en grad i Norge. Dette bidrar til å opprettholde samarbeidet som allerede er etablert.

- Stort sett velges studenter fra universiteter som har et direkte samarbeid med norske læresteder, sier Krum og forklarer at dette er for å kvalitetsikre studentene.

Hovedmålet med ordningen er å bidra til kompetansebygging i studentenes hjemland og styrke norske institusjoners internasjonale samarbeid.

- Det er flinke studenter som tildeles de ledige plassene, og derfor tror jeg ikke utfordringene blir så store. Likevel er det nok en stor overgang for dem å sette seg inn i et helt nytt system, avslutter hun.