(StudentTorget.no):

Aggressive debattinnlegg i kommentarfeltene på nett har lenge vært et diskusjonstema i media. Veldig mange gjemmer seg bak ytringsfriheten, men mange glemmer at det faktisk er begrensninger på hvordan du kan uttale deg. Et annet problem er at hatsk oppførsel på nett også kan resultere i at du blir mer fordomsfull ellers i livet.
 
Spesielt i kommentarfelter på nettaviser er det blitt vanlig med ekstreme ytringer. Etter terrorhandlingen 22. juli har det også blitt et økende problem på grunn av mer åpne debatter.

 

Mindre sensur i media grunnet "offer-rolle"

Stipendiat Lene Auestad ved Universitetet i Oslo (UiO) har forsket på fordommer på nett, og mener dette kan skyldes at mennesker knyttet til høyreekstreme miljøer har fått en offerrolle etter 22. juli som rettferdiggjør hatefulle ytringer på nett for å bevare en åpen debatt.

- De mener de feilaktig er blitt koblet opp mot en grufull handling de tar avstand fra. Dynamikken som oppstår er som følger: Når dere skylder på meg må jeg få mer plass til å forklare meg. Pressen synes å godta denne retorikken, sier Auestad til Forskning.no.

Mediene fokuserte på Breiviks fordommer som vokste over tid, som et indirekte resultat av liten åpen debatt i media og sensurering fra moderatorer mot rasistiske og krenkende ytringer.

- Hvis målet er en mer åpen debatt, kan jeg ikke se at det har skjedd. Det er blitt økt ytringsfrihet for ekstremister, ja, men kommer egentlig flere til ordet? Har for eksempel minoritetsgruppene fått en tydeligere stemme? Jeg synes ikke det ser slik ut, sier hun.

Auestad kan forklare at det er en sammenheng mellom en ubevisst fordom mot noe, og en forsterkning av denne over tid om man blir eksponert for ekstremt hatske ytringer om temaet. Hun har liten tro på at en åpen debatt i media vil kunne fjerne fordommer hos visse folk, men heller gjøre de sterkere fordi de menneskene det gjelder vil få sine mistanker bekreftet gjennom debatten som blir lite sensurert og til stadighet overkjørt blant annet av ekstreme holdninger.

 

LES OGSÅ: Du er hva du "liker" på Facebook

 

Mindre aktsomhet og liten forståelse for ytringsfriheten

Like etter at tiltalte i Sigrid-saken ble arrestert i fjor høst, tok det ikke lang tid før noen hadde snappet opp navn og informasjon om mistenkte på Facebook, og ikke lenge etterpå var mistenktes personalia og Facebookprofil spredt rundt til alle landets aviser. Samtidig benyttet flere seg av muligheten til å kommentere i statusfeltet til mistenkte i saken, med både skjellsord og drapstrusler.

Vi benytter oss stadig oftere av sosiale medier til å uttrykke våre meninger, og vi er ikke alltid så flinke til å være med hvordan vi uttrykker våre meninger. Sosiale medier og nettforumer, blir brukt som en offentlig gapestokk og kommentatorene gjemmer seg bak falske pseudonymer. Samtidig hyler vi «ytringsfrihet!» som en unnskyldning for å kunne si hva vi vil.

Men veldig få vet egentlig hva ytringsfrihet er, og hvordan den brukes. Grunnlovens paragraf 100, omfatter ytringsfrihet, og hva det går ut på. Det mange ikke tenker over, er at denne må brukes riktig, og at friheten til å ytre seg er begrenset gjennom Straffeloven. Dette gjelder spesielt i tilfeller som omhandler rikets sikkerhet, trusler av samfunnsfreden og krenkelse av andre. Brudd på disse kan i verste fall ende med at du blir straffeforfulgt og dømt. Ved å gå inn på lovdata sine nettsider, får du full oversikt over hvilke lover som gjelder.