(StudentTorget.no):

 

Dårlig vær, naturkatastrofer, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at du mister strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer. De aller fleste er avhengig av strøm og vann i hverdagen, og da kan det være fint å forberede seg hvis du må klare deg selv noen dager, uten vann og/eller strøm.

 

Selv om sjansen er liten for at noe skjer, så er det, i følge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), viktig å være forberedt på potensielle krisesituasjoner som kan oppstå. Du er faktisk en del av Norges beredskap og skal være forberedt på at noe kan skje.

 

Vurder hva som potensielt kan skje der du bor. Ligger huset ditt i nærheten av en stor elv som kan utgjøre en trussel ved flom? Eller ved et fjell hvor det ofte er rasfare? Snakk med de du bor sammen med om hva som kan skje, konsekvensene av dette og hvordan dere skal takle situasjonene.

 

Dette bør du ha hjemme

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget en liste over ting de anbefaler at du har hjemme, hvis krisesituasjoner skulle oppstå. Husk at dette også gjelder for studentboligen, kollektivet eller andre steder du bor over lengre tid. Listen er utarbeidet for at du skal kunne dekke alle dine grunnleggende behov i tre dager.

 

  • ni liter vann per person
  • to pakker knekkebrød per person
  • en pakke havregryn per person
  • tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
  • tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
  • noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • medisiner du er avhengig av
  • ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
  • grill eller kokeapparat som går på gass
  • stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
  • fyrstikker eller lighter
  • varme klær, pledd og sovepose
  • førstehjelpspakke
  • batteridrevet DAB-radio 
  • batterier, batteribank og mobillader til bilen
  • våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • tørke-/toalettpapir
  • litt kontanter
  • ekstra drivstoff og ved/gass/parafin
  • rødsprit til oppvarming og matlaging
  • jodtabletter (til bruk ved atomhendelser)

 

Skal du bruke ulike typer utstyr, som medisinsk utstyr, kokeapparater eller lignende, så er det viktig at du blir kjent med hvordan dette brukes på forhånd.

 

(Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)

 

LES OGSÅ: Blir sjekket for feber ved inngangen til universitetet

 

Hva er prepping?

Ordet prepping kommer fra det engelske ordet «prepared» eller «preparedness», og handler om å være forberedt. Det kan være å ta forberedelser for vanskelig situasjoner i egne hender, utover det staten gjør for deg.

 

– Beredskapstankegang foregår på globalt, internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, hos myndigheter, i organisasjoner, grupper og blant individer, sier Bård A. Røsnes, medlem av Facebook-gruppen «Preppers Norge». Gruppen har for øyeblikket cirka 1400 medlemmer.

 

Røsnes fortelle at beredskap dreier seg om hva du gjør etter at en hendelse har oppstått (som oftest tross i forebyggende tiltak).

 

– Hva slags beredskapsplan har du hjemme i tilfelle brann? Hvordan kan det tenkes at brannen oppstår? Du gjør kanskje forebyggende tiltak som å ikke dekke til varmekilder, kontrollere og vedlikeholde strømspredenett og strømuttak, trekke ut støpselet på husholdningsartikler som er laget av plast, som rettetangen din eller vannkokeren, sier han.

 

– Virker batteriet i røykvarsleren din? Bor du i en oppgang med bare én rømningsvei? Hvem varsler du?

 

Han anbefaler alle å sjekke ut DSB sine nettsider, for informasjon og tips til hva du burde ha hjemme.

 

– I mellomtiden kan du selv planlegge hva du skal ha med i sekken, hvis du plutselig må klare deg alene i skogen i en uke.

 

LES OGSÅ: Bli en mer miljøvennlig student i 2020

 

Prepping vs. doomsday prepping

– Du kan starte med å sjekke brannvarslingsanlegg og apparater, også går det i en spiral så langt du vil derifra, sier Christopher Kathrud, også medlem av gruppen Preppers Norge.

 

Kathrud forteller at det er vanlig å skille mellom mer hverdagslig prepping og «doomsday prepping».

 

– Ofte er de som kaller seg «doomsday preppers» ekstreme, og skal ha mest mulig våpen, bunkere og matreservoarer.

 

Disse er forberedt på å kunne klare seg selv i mange år fremover. Kathrud forteller at det er lite av «doomsday prepping» her i Norge og at dette er noe som ofte knyttes til USA.

 

LES OGSÅ: Reduser bruken av ressurser ved å gå zero waste

 

Det handler om å være forberedt

I Norge går det mest i hverdagslig prepping, å ha nok til å kunne klare seg alene i 1-3 uker.

 

– Det handler om å være forberedt på om noe i infrastrukturen svikter eller om du havner i en situasjon som er utenfor normalen, for eksempel en ulykke.

 

– Hverdagslig prepping handler om å være forberedt. Hvor godt stiller du om vann, strøm, veier eller kommunikasjon forsvinner i et par dager? Har du sjekket batteriet i brannvarslerne dine? Har du mat og medisiner? Hva gjør du om du blir skadet? Hva gjør du om du kommer over en ulykke eller havner i en ulykke selv? Hva om du går deg bort eller bilen havarerer, og mobilen er død på vinteren? Listen er lang.

 

Han vil ikke gå inn på spesifikke detaljer om hva han selv gjør for å forberede seg, og forteller at de fleste preppere vil holde alt annet enn smådetaljer for seg selv, av forskjellige årsaker.

 

For deg som ønsker å begynne å preppe, så anbefaler Kathrud å starte i det små.

 

– Ikke gå «all in» med en gang. Start med å tenke over hvor rustet du er ved brann/oversvømmelse eller uten strøm, teknologi eller vann, som er noe mange tar forgitt, sier han.

 

LES OGSÅ: Veganer på studentbudsjett

 

David er en prepper

– Jeg prøver å være forberedt på krig, sykdom, mat- eller vannmangel, som potensielt kan vare i flere år, og kan klare meg i opp til 5 år alene, sier David Jacobsen.

 

Jacobsen er 28 år gammel, stefar til to gutter og skal snart bli pappa til sin førstefødte i juli.

 

– Doomsday eller verdens ende høres veldig ekstremt ut, da er det ikke akkurat noe poeng i å preppe, sier han.

 

David har valgt å preppe for å være forberedt på ulike krisesituasjoner, som kan skyldes klimaendringer, pandemier, krig eller lignende.

 

– Jeg har utstyr som gass, kjemikalier og medisinsk utstyr. I tillegg har jeg hermetisk mat og vann. Jeg har også et filtersystem med syv stadier og en vannpumpe, for rensing og filtrering av vann, forteller han.

 

I tillegg er det viktig å ha en energikilde, som for eksempel et aggregat, som kan produsere nok strøm. David er selv i gang med å utvikle en slik energikilde.

 

– Jeg holder på å utvikle en energikilde som jeg håper jeg kan få ut på markedet en dag. Denne skal kunne produsere like mye som en vanlig husstand bruker på 1-2 dager, noe jeg ser på som en fordel hvis strømmen forsvinner, avslutter han.

 

Kilder: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet

Trainee Sørvest

AKTIVE STILLINGER:

 

IVAR IKS: Trainee Byggleder / Prosjektleder VA-anlegg

Qualisoft: Trainee Business Consultant

Grensesnitt: Front-End Trainee Utvikler

Conta: Front-End Trainee Utvikler

Flere stillinger vil publiseres fortløpende. 

 

LES MER OM TRAINEE SØRVEST OG SØK HER


Annonse:

 
Studer i Oslo, Bergen eller på nett. Les mer om våre bachelor-, master og årsstudier innen: