Vi kjøper stadig flere, og dyrere julegaver. Hvert år rundt juletider slås kjøperekorden landet rundt, og hensynet til miljøet synes å være glemt. Det ønsker Emilie (23) å gjøre noe med.

- Mange julegaver i dag er bruk og kast-produkter. Vi kjøper for å kjøpe, og ofte er det ting som folk egentlig ikke trenger.

Emilie Ribe Berg har blant annet jobbet for Fairtrade Norge, og den miljøengasjerte masterstudenten ønsker seg gode opplevelser fremfor flere ting til jul.

 

Bærekraftige julegaver

De kommende dagene vil nordmenn trekke kortet for godt over 11 milliarder kroner, og i snitt kommer hver av oss til å handle for rundt 10 000 kroner.

For Ribe Berg er kjøpegildet galskap. Hun har lenge engasjert seg for natur- og miljøvern, og da hun studerte i Bergen var hun aktivt medlem i miljøorganisasjonen ”Framtiden i våre hender”. Hun var blant annet pådriver for å gjøre Bergen til en såkalt Fairtrade-by.

Etter fullført bachelorgrad i utviklingsstudier ved Universitetet i Bergen UiB), begynte Ribe Berg i høst på en mastergrad i ledelse- og organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Hun er opptatt av at julegavene bør være mest mulig bærekraftige.

- Hva menes egentlig med begrepet "bærekraftig"?

- Det finnes mange definisjoner, men Gro Harlem Brundtland var en av de første til å bruke begrepet, og da først og fremst med tanke på naturen. Tanken var å produsere på en slik måte at en kan fortsette i flere år på samme vis, uten at naturen tar skade av det eller at det skjer miljøforringelser. Det er dermed snakk om fornybar produsering, sier Ribe Berg.

Hun peker videre på hvordan begrepet også kan ses fra både et økonomisk og sosialt perspektiv.

- Når det gjelder det sosiale, handler det for eksempel om at produseringen ikke er med på å øke gapet mellom fattig og rik. Ekstrem fattigdom hindrer innovasjon, noe som igjen kan skade miljøet. Fattige land har kanskje ikke råd til å investere i fornybar energi, i stedet driver de kanskje med kullkraft fordi de alltid har gjort det. Dette er lite miljøvennlig og vil forurense på lang sikt, sier hun engasjert.

 

- Ikke bare forbruksfest

10 tips til alternative julegaver

1. Billetter til kino, teater eller konsert.
2. Invitasjon til hjemmelaget middag, eventuelt med en god flaske vin.
3. Tur i skogen, på ski eller til fots, med medbrakt matpakke og varm drikke.
4. Strikk eller hekl et skjerf, votter, pulsvanter eller noe annet som varmer. På garnstudio.com finnes det en mengde gratis oppskrifter, samt filmer som viser hvordan du går fram.
5. Hjemmelaget fotoalbum med hyggelige bilder fra gode stunder.
6. Lag noe godt å spise! Småkaker, konfekt, sild, syltetøy... kun fantasien setter grenser.
7. Hett tips til kjæresten: massasje med duftende oljer og levende lys.
8. Abonnement på en avis eller et magasin.
9. En hjemmebrent cd med favorittsangene.
10. Togbillett eller festivalpass.

Flere gode tips finnes blant annet på framtiden.no, gronnhverdag.no og fairtrade.no.

 

Leder Arild Hermstad i ”Framtiden i våre hender” uttalte tidligere denne måneden til bt.no at han mener kjøpepresset ødelegger julen. Tall fra Handel- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) viser at vi hver jul handler for 40 % mer enn ellers i året, et forbruk Hermstad mener er skadelig for miljøet.

Informasjonssjef i HSH, Øystein Ingdahl, mener det er viktig å huske på at julehandelen er med på å sikre butikkenes drift og arbeidsplasser gjennom resten av året.

- Desemberhandelen er helt avgjørende for svært mange norske butikker. Det er i forbindelse med julehandelen mange butikker generer overskuddet som sikrer videre drift. Hadde vi vært helt uten julehandel hadde nok mange butikker gått på ryggen. Mange butikker har en omsetning i desember som er tre ganger høyere enn snittet for de andre månedene i året. Dette handler ikke bare om en forbruksfest, men også om arbeidsplasser.

- Mange vil si at vi kjøper oss lykke – hva med alternative julegaver?

- Jeg tror ikke det kommer til å få de store konsekvensene for handelsstanden om flere velger å gi alternative julegaver. Vår erfaring er at de ”vanlige”, materielle julegavene og de frivillige gavene lever godt side om side. Av en total julehandel på 48,5 milliarder kroner i år, utgjør de frivillige gavene en svært liten del.

Ingdahl er utelukkende positiv til ikke-materielle, miljøvennlige og etiske julegaver.

- Jeg tror det er rom for en mye større vekst i de frivillige gavene. Vi i HSH ser gjerne at flere også gir bort frivillige gaver, og de store organisasjonene som tilbyr slike gaver melder om økt etterspørsel hver eneste jul. Det er fint.

Fakta om julehandel

Beregninger Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) har gjort, viser at julehandelen vil øke med 5 prosent sammenlignet med fjoråret. Da vil nordmenn handle for 48,5 milliarder kroner.

Foreløpig viser HSHs julehandelsrapport at omsetningen ved landets kjøpesentre har økt med 3,4 prosent hittil. Den øker fortsatt.

En undersøkelse utført av Framtiden i våre hender viser at de fleste ønsker seg opplevelser, og ikke ting, til jul. Hele 4 av 10 ønsker seg et varig minne, mens kun 1 av 4 ønsker seg harde pakker.

”Fairtrade” er en internasjonal sertifiseringsordning som sikrer varenes produsenter visse rettigheter i forhold til lønn, arbeidstid og generelle arbeidsforhold. I tillegg garanterer merkeordningen at produksjonen foregår på bærekraftig vis.

Kilde: Wikipedia, Fremtiden i våre hender og HSH

 

 

En fremtidig investering

Ribe Berg har flere tips til hvordan julegavene kan bli mer miljøvennlige, og hun mener det bare er fantasien og kreativiteten som setter grenser.

- Opplevelser er hyggelig å få, i stedet for ting som støver ned i en krok. Det kan være kinobilletter, en skitur eller et kafébesøk. Det er mye hyggeligere å tilbringe tid sammen enn å stresse rundt i siste liten før jul.

- Hva slags tips har du til studenter som gjerne har begrenset med penger å bruke på julegaver?

 Veldedige julegaveorganisasjoner

Her et utvalg av veldedige julegaver:

Gaver som forandrer verden (Kirkens nødhjelp: Geit, kondomer, kylling, olivenolje)

Julegaven som redder liv (Leger uten Grenser: Julekort)

SOS Barnebyer (SOS-gavekort)

Gaver med mening (Regnskogfondet: Bli regnskogvokter, Nemi-gavebevis)

Verdensgaver (UNICEF: Mor-barn-pakke mot HIV-smitte, tabletter mot innvollsormer, fotball)

Redd Barna (Armbånd, bøker, julekort)

Give me five (PlanNorge: Give me five-pakke, brønn, utdannelse av jordmor, fullvaksinering av barn)

Symbolske gaver (Norsk Folkehjelp: Fjerne en klasebombe, minefri skolevei, tren en minehund)

 

- Det finnes mange gratis opplevelser. Hva med å gi bort massasje? Det trenger ikke være profesjonelt for at det skal være deilig. Du kan også lage noe, som konfekt, kaker eller hjemmebakt brød. En invitasjon til skitur med appelsin, Kvikk Lunsj og kakao på termos, eller en hjemmelaget middag, er sikre vinnere, sier Ribe Berg.

Siden det først og fremst er forbruket som må reduseres, mener Ribe Berg at bistandsgaver kan være fine presanger. Mange veldedige organisasjoner har egne julegavetilbud hvor gavene går til et gitt veldedig formål.

Dersom en likevel ønsker å kjøpe noe, kan en vise solidaritet ved å kjøpe økologiske eller Fairtrade-sertifiserte varer.

- Dersom varene ikke er Fairtrade-merket, har vi ingen garanti for at de ikke er produsert av for eksempel underbetalte barn som jobber under dårlige forhold, sier Ribe Berg. Hun mener vi bør bli mer bevisste på etiske og miljøvennlige produksjonsvilkår, til tross for at Fairtrade-sertifiserte og økologiske varer gjerne koster litt ekstra.

- Det er dyrt å gå ut i Norge, og studenter er gjerne ukritiske til hva de betaler når de skal ta en øl eller to på byen. Ved å droppe den siste ølen neste gang på byen, gir det mange ekstra kroner å handle økologiske og Fairtrade-sertifiserte varer for, oppfordrer hun.