Medlemskap i en studentforening gir deg en unik inngang til studentlivet både sosialt og faglig.
Det finnes utallige studentforeninger ved de ulike lærestedene, noen med en litt smalere målgruppe enn andre, men alle med samme hovedfokus: Å holde studentene i aktivitet under studietiden.
Marius Næss Olsen er leder i Cybernetisk Selskab, ved Universitetet i Oslo (UiO). Han forteller at det er mange grunner til at man bør engasjere seg i studentforeninger.
Som medlem av en studentforening, kan man benytte seg av de tilbudene, og mulighetene du kan bli gitt i forhold til det å lære noe, møte andre og være aktiv i studentmiljøet, sier Næss Olsen.
Og ønsker man et mer aktivt medlemskap, har studentforeningen har ofte områder man kan fordype seg. Som aktiv, kan man få praktiske utfordringer innenfor drift og administrasjon av en forening, samt arrangere det man vil og ønsker selv for andre studenter, utdyper han.
Whiskey-seminar
Cybernetisk Selskab oppstod allerede våren 1967, for å få igang et nytt fagfelt innenfor Cybernetikk, i dag har foreningen rundt 500 medlemmer, hovedsakelig informatikkstudenter.
Under feiringen av UiOs 200-års jubileum, ble også den nye bygningen Institutt for Informatikk åpnet, noe også medlemmene av Cybernetisk Selskab har fått nyte godt av.
Med ny studentkjeller bygget som en pub, åpnes det for arrangementer med høy underholdningsfaktor.
Vårt program dette semesteret har 2-3 forskjellige arrangementer hver måned, deriblant filmkvelder og brettspillkvelder. Det inviteres også til Whiskey-seminar senere i høst, forteller Næss Olsen.
Danne egen forening?
At man får stort personlig utbytte av å bli med i en studentforening innenfor dine interessefelt, er ikke til å stikke under en stol. Men hvordan er mulighetene for å danne din egen forening, om du ikke finner en som matcher deg?
Da må du, ifølge kommunikasjonsdirektør Nina Langeland i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), oppfylle visse kriterier.
Kriteriene for å kvalifiseres som studentforening står som regel i et reglement som lærestedet har laget for nettopp dette formålet. påpeker Langeland.
Dette kan variere litt fra lærested til lærested. Det som ofte går igjen er krav om at foreningens aktivitet i hovedsak skal være av og for studenter. Studentforeningen skal ha vedtekter som sier noe om dette, sier hun.
Studentforeninger drives på frivillig basis, men det finnes støtteordninger som finansierer driften. Langeland forteller at Velferdstinget hvert år får inn rundt 300 søknader gjennom Kulturstyret.
– De aller fleste får støtte, dersom de oppfyller kriteriene for tildeling. De siste årene har potten vært på rundt 2.5 millioner.
Er det noen formelle regler for å kunne søke?
Studentforeninger som er tilknyttet SiO, kan søke om støtte til drift og arrangementer, sier Langeland.
SiO-studentene har et eget velferdsting, som igjennom sitt kulturstyre tildeler støtte til frivillig aktivitet. Kulturstyret har egne vedtekter og tildelingskriterier som søkerne må forholde seg til, forklarer hun.
I tillegg, finnes det en del lokale støtteordninger som enten reguleres av lærestedet eller lokale studentorganer, forteller hun videre.
Hun mener det er viktig å gi økonomisk støtte til studentinitiativ.
– Vi ser at antallet studentforeninger har vokst de siste årene, og vi tror at dette skyldes at flere ser betydningen av studentforeninger som en viktig uformell læringsarena.
– En annen årsak er viktigheten av å ha en større tilhørighet til både studier, lærestedet og det sosiale rundt studiene. Undersøkelser viser at studenter som har et godt faglig og sosialt nettverk, lykkes bedre med studiene.
LES OGSÅ: Matthew Santos er skuespiller og filmstudent
Både sosialt og faglig utbytte
Mens Cybernetisk Selskab er en forening med forankring i faget, finnes det mange studentforeninger som heller fokuserer på samhold på andre plan.
Skeive Studenter en en gruppe for «skeive» ved institusjonene for høyere utdanning i Bergen.
Vi er skeive, og retter oss mot skeive, det være seg homofile, lesbiske, bifile, transpersoner, alle de som ikke definerer seg som heterofile, og heterofile med et åpent sinn, forteller leder Sissel Robertsen.
Vi gjør dette for å skape en bedre hverdag for skeive studenter, gjennom å være der for de som er nysgjerrige på sin egen seksuelle- eller kjønnsidentitet, de som er nye i byen, de som ønsker å skaffe seg nye skeive bekjentskaper, og gjennom å være synlige i studentmiljøet og bidra med faglige synspunkter i skeiv debatt, forklarer Robertsen, og legger til at det finnes mange fordeler med å være medlem i en studentforening.
– Det sosiale aspektet. For å koble av fra studiene og ha det gøy sammen med andre, og for å lære noe nytt. Det er viktig å ha noe å engasjere seg i, selv om det bare er for moro skyld.
Hun nevner quiz, hyttetur og nissefest som eksempler på sosiale arrangementer.
Men er medlemskap i en studentforening kun for det sosiales skyld, eller kan man få faglig utbytte av det også?
– Svaret er absolutt ja. For studentforeninger generelt, er det som regel et faglig utbytte av ulik sort.
Gjennom å engasjere seg, lærer man å være engasjert og se hvordan ting fungerer, forklarer studentforeningslederen.
Man lærer seg å samarbeide med andre, man kan delta på studentforeningenes foredrag og få faglig input, og man får muligheten til å delta på kurs, hvor man tilegner seg ulike kunnskaper, fra hvordan man opererer en kaffemaskin til hvordan man setter opp et budsjett eller driver markedsføring av sin studentorganisasjon, avslutter Robertsen.