Utdanning lønner seg, både for studenten og for samfunnet. Det viser OECD-rapporten "Education at a Glance 2010" (EaG).

EaG ble publisert 7. september i år og er OECDs årlige publikasjon om utdanning. Den sammenligner trekk i utdanningssystemet langs en rekke indikatorer for de 32 landene som er medlemmer av OECD samt partnerland.

 

 

Verdifull investering

 

 

– God studiefinansiering, gode muligheter for jobb og høyere lønn gjør at det lønner seg å ta utdanning også i Norge, selv om lønnsforskjellene her er mindre enn i de fleste andre land, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Undersøkelsen viser at det offentlige tjener på at folk tar utdanning. Den offentlige subsidieringen av utdanning mer enn veies opp av økte skatteinntekter og reduserte trygdeytelser.
OECD oppfordrer nå også land med budsjettunderskudd til å investere i utdanning i lys av finanskrisen, fordi dette vil gi god avkastning på sikt.

Norge er blant OECD-landene med sterkest sammenheng mellom politisk interesse og høyere utdanning, men i forhold til landets økonomiske evne (brutto nasjonalprodukt per innbygger), ligger vi lavt.

 

 

Norges forsprang minsker

 

Dagsavisen skriver at lønnsstrukturen i Norge betyr at lavt utdannede har relativt høy lønn sammenlignet med andre land i OECD. Og Norge er gode på livslang næring. Antall som oppnår studie- og yrkeskompetanse i 2008 i Norge tilsvarer 91 prosent av et årskull. Gjennomsnittet for OECD er 80 prosent.


– Men Norge er avhengig av at de som er unge i dag tar i bruk evnene sine og fullfører utdanning ut over grunnskolen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

For selv om det kommer fram av rapporten at utdanningsnivået i Norge er høyere enn i gjennomsnittet av OECD-landene, minsker forspranget. Seks land har relativt sett flere høyt utdannede voksne enn Norge.

LES OGSÅ: Alternative friår – Reis og studer via nett på samme tid

 

 

Lav vekst

 

I forhold til andre land i undersøkelsen har Norge lav vekst i andel høyt utdannede. Fra 2003 til 2008 sank andelen av et årskull som begynte i høyere utdanning i Norge fra 76 prosent til 71 prosent. Gjennomsnitt for OECD-landene er 72 prosent. Også antall kandidater som uteksamineres årlig fra høyere utdanning, er lavere i Norge enn i OECD-landene med 42 prosent i Norge mot et gjennomsnitt på 48 prosent.

Disse tallene har for øvrig ikke fanget opp studentveksten i forbindelse med finanskrisen i 2009.

– Studentene i Norge tar flere studiepoeng nå etter kvalitetsreformen, og disse tallene kommer ikke til syne i Education at a Glance. Samtidig ser vi at mange land vi skal konkurrere med har minst like høyt utdanningsnivå som oss. Skal Norge henge med i den globale utviklingen, må vi satse på høyere utdanning, sier Aasland.


Kilde: ANB, Dagsavisen