M ange lurer på om de skal søke seg inn på en master etter at de har fullført bachelorgraden.
Noen søker seg inn på en bachelorgrad, med tanken om at de skal søke seg videre på master.
For andre, skapes en interesse for faget i løpet av bachelorgraden, og ønsket om å søke master oppstår gradvis.
Andre er svært usikre, og lurer på om en master er verdt å bruke enda to år til på skolebenken for.
Her kan du lese mer om hvorfor det kan lønne seg å ta en mastergrad og hvordan du søker.
Hvorfor skal jeg søke master?
Det finnes mange fordeler med å ta en master.
Her er noen av de:
Du spesialiserer deg innenfor et fagfelt
Under mastergraden, får du spesialisere deg innenfor et fagfelt du er interessert i, og gå i dybden av emner du syns er spennende.
Graden starter ofte med noen få innføringsfag på avansert nivå, etterfulgt av spesialiseringsemner, som du velger selv.
Du lærer mye
Fagene du tar på master er på et høyere nivå enn fagene du tar på bachelor, og du lærer utrolig mye nytt i løpet av de to årene du studerer.
Siden du allerede har erfaring som student, vet du nå hvordan du lærer best, og hva som skal til for å lykkes med studiene.
Du får gjennomføre et større forskningsprosjekt
Masteroppgaven er et stort forskningsprosjekt, som innebærer innsamling av data, koding og bearbeiding av data, og analyse og tolkning av disse.
Du vokser mye på å lære å planlegge, gjennomføre og utføre et slikt prosjekt.
Du lærer å planlegge og gjennomføre prosjekter
For å kunne gjennomføre masterprosjektet, kreves det planlegging, detaljerte tidsplaner, egne tidsfrister og organisering. Jobber du på gruppe med andre studenter, kreves det enda mer planlegging og samarbeid.
Dette er erfaringer som er nyttige videre i arbeidslivet.
Du vokser mye
Gjennom masterstudiet, får du rom for å lære og vokse, både som person og gjennom faglig utvikling.
Du får nye venner
Det er ofte færre plasser på masterstudiet, og forelesningene og seminarene har et lavere antall deltakere.
Samtidig, følger studentene på programmet ofte de samme fagene. Det sosiale miljøet blir derfor ofte mer sammensveiset, og det er lettere å bli kjent med nye studenter, spesielt når dere tar innføringsfagene sammen.
Du blir mer attraktiv for arbeidsgivere
En master er mye verdt i arbeidslivet, og du får kunnskap som arbeidsgiver kan dra nytte av.
At du har gjennomført et større prosjekt, viser også at du kan jobbe mot et mål, gjennomføre og fullføre prosjekter, samarbeide med andre, har dypere forståelse av et fagfelt og/eller har ferdigheter i programmer som Nvivo, STATA, SPSS, Autodesk Inventor, Abobepakken eller lignende.
Hvor søker jeg på master?
Når du skal søke på en master, gjøres dette via Samordna opptak, Søknadsweb eller via egne søkerportaler på universitetenes nettsider.
Søknadsweb finner du her.
Samordna opptak finner du her.
Finn frem til masterprogrammet du skal søke på, og følg anvisningene og lenkene på nettsiden. Disse vil ta deg til Søknadsweb eller den aktuelle søkerportalen.
Søker du gjennom Søknadsweb, eller universitetets egen søkerportal, må du legge inn en søknad for alle universitetene du søker på.
Via Samordna opptak, kan du søke på opp til 10 studier samtidig, og legge disse i prioritert rekkefølge.
LES OGSÅ: Hvordan finne sitt kall? Les karriererådgiverens erfarne råd!
Når må jeg søke?
For å søke på masterprogrammer i Norge, gjennom Samordna opptak eller Søknadsweb, er søknadsfristen den 15. april.
Ved enkelte privatskoler, kan du søke senere enn dette også, så lenge det er ledige plasser igjen.
Vi anbefaler alle å legge inn søknaden før 15. april, da er du helt sikker på at du har søkt i tide.
LES OGSÅ: Mitt studie: Japansk – et innblikk i studiet
Her er en oversikt over viktige datoer og tidsfrister, for deg som skal søke gjennom Samordna opptak:
15. april:
Ordinær søknadsfrist for høyskoler og universiteter.
Fristen for å søke er den 15. april, kl. 23:59.
Dette er også fristen for å laste opp dokumentasjon på fullført utdanning til disse skolene.
1. juli:
Du kan laste opp dokumentasjon på utdanning og praksis som fullføres på vårsemesteret frem til den 1. juli samme året.
De aller fleste får i dag elektronisk vitnemål, som automatisk lastes opp på sidene til Samordna opptak.
Dokumentasjon som ikke er tilgjengelig digitalt, kan scannes eller tas bilde av, og lastes opp selv.
Den 1. juli 2020, kl. 23:59, er også siste frist for å omprioritere rekkefølgen på studiene du har søkt på.
19. juli:
Oversikt over høyskoler og universiteter med ledige plasser legges ut.
Nå kan du se om det er noe du ønsker å søke på.
20. juli:
Du får svar på søknaden din om studier fra Samordna opptak.
Det blir mulighet for å søke på studier med ledige plasser fra kl. 09:00.
24. juli:
Frist for å svare på tilbud om studieplass er seneste den 24. juli 2020, kl. 23:59.
Du kan takke ja til både studieplass og tilbud om å bli satt på venteliste, men får du senere tilbud om studieplass ved studiet du står på venteliste for, mister du den første plassen du ble tilbudt.
Ca. 29. juli:
Suppleringsopptaket starter.
Har du takket ja til tilbud om plass på venteliste, kan du få tilbud om studieplass nå.
Rundt 4. august:
Etterfyllingsopptaket starter, og studenter som står på venteliste kan få tilbud om studieplass nå.
LES OGSÅ: Altfor høye karakterkrav på drømmestudiet? Fortvil ikke, det finnes en løsning!
Hva trenger jeg av dokumentasjon?
For å søke på master, trenger du vitnemålet ditt fra bachelorstudiet.
Fullfører du studiene til sommeren, må dette ettersendes. Dette gjøres ved å laste opp vitnemålet ditt i Søknadsweb, på Samordna opptak eller i skolens søkerportal.
Skal du søke master ved samme universitet som du har avlagt bachelorgraden din, trenger du ikke laste opp vitnemålet.
Har du ikke fullført studiene dine, må du laste opp studieplan og karakterutskrift. Vitnemål ettersendes, når du fullfører studiene.
Søker du gjennom Samordna opptak, blir ofte vitnemålet oversendt fra universitetet elektronisk, ellers kan det skannes og lastes opp.
Hos Samordna opptak, kan du laste opp dokumentasjon på utdanning og praksis som fullføres vårsemesteret frem til den 1. juli samme året.