A merikanere mener bastant at USA er det beste landet i verden, og man skal kanskje ikke fnyse av det, før man ser på argumentene: cheeseburgere, olabukser, Hollywood, og muligens verdens beste utdanningssystem.

Det finnes over 4000 universiteter og høyskoler i USA, og hvis du ser på listen over verdens tretti beste universiteter, ligger rundt halvparten av dem spredt rundt i dette gedigne landet.

Hvis man skal studere i USA, er det lurt å vite hva man begir seg ut på, hva man må gjøre, og hvor man i det hele tatt begynner søknadsprosessen.

Utdanning

I USA, er det meste litt annerledes enn i Norge, og utdanningssystemet skiller seg også litt ut.

En bachelorgrad (undergraduate) tar fire år, og en mastergrad (graduate) tar som regel to.

Hvis man vil sette ting litt på spissen, kan man si at de to første årene av en amerikansk bachelorgrad, freshman og sophomore year, ligner mer på fjerde og femte år av videregående enn en norsk bachelor.

Dette er fordi de første årene har en større porsjon av fellesfag (core courses) enn i Norge.

Her i Norge, begynner man som regel med to tredjedeler fordypningsfag, og én tredjedel frie, eller delvis frie studiepoeng.

Derimot, i USA, begynner freshman year i stedet med rundt to tredjedeler fellesfag, og én tredjedel fordypningsfag. Deretter, blir det mindre fellesfag år etter år.

Det er imidlertid viktig å få med seg at «fleksibilitet» er et nøkkelord i det amerikanske utdanningssystemet. Man kan gjøre justeringer, fremskynde eller utsette fag, endre studieretning etter hvert, og ha en dialog med studieveiledere og professorer. Man kan, for eksempel, begynne på en bachelor i historie, og deretter bytte til en annen studieretning etter det første eller andre året.

Med dette utdanningssystemet, får man muligheten til å prøvesmake på litt forskjellige fag, før man virkelig bestemmer seg for studieretningen, og flere fellesfag betyr også tettere bånd med medstudenter, som igjen gjør studietiden litt mer spennende.

Generelt, er studieåret delt inn i to semestre: høstsemesteret, som vanligvis begynner i august eller september, og vårsemesteret, som vanligvis starter i januar eller februar. Noen institusjoner tilbyr også sommerskoler eller kortere semesterprogrammer.

Studiekostnader, finansiering, og studiestøtte

Man må betale skolepenger i USA, men heldigvis hjelper Lånekassen hjertelig til. Ved noen skoler, i hvert fall. Hovedregelen er nemlig at det ikke gis støtte til det første året, Freshman year, av en fireårig bachelorgrad i USA.

Men nye regler åpner for å gi støtte til første året ved læresteder av høy kvalitet.

Dette gjelder bachelorgrader som tas ved universitetene som er rangert på følgende rankingslister:

• Times Higher Education (THE)
• Academic Ranking of World Universities (ARWU)
• QS World University Rankings (Quacquarelli Symonds)

I tillegg til studier ved læresteder på nevnte rankingslister, kan du få støtte til det første året for:

• Første året av kiroprakterutdanning
• Utdanninger som er særlig godt tilrettelagt for studenter med redusert funksjonsevne
• Første året av fireårig bachelorgrad ved utdanninger i USA som ligger på Lånekassens tilleggsstipendliste

Man kan også få støtte til hele utdanningen, hvis man kan ta en grad ved universiteter som tilbyr treårige grader (såkalt sophomore standing) for nordmenn, eller man kan ta freshman year, det første året, ved American College of Norway i Moss.

I tillegg, finnes det også organisasjoner som har veldig lyst til å gi bort penger, via stipender, som for eksempel NORAM (Norge-Amerika Foreningen) og Fulbright.

Søkeprosess og opptakskrav

Med rundt 4000 universiteter og høyskoler (university colleges) i USA, er det vanskelig å velge riktig, så bruk Studievalg.no for alt det er verdt, og sjekk gjerne ut universitetene på CollegeBoard sine nettsider.

Lærestedene har egne opptakskontorer (admissions office) for bachelorprogrammer, og gjerne en egen avdeling for internasjonale søkere.

Du kan laste ned søknadsskjema fra skolens nettside og sende det inn elektronisk eller per post. Det anbefales at bruker god tid på å fylle ut søknadspapirene, så man er sikker på at man har forstått alle punktene. Man betaler som oftest et søknadsgebyr, og dette refunderes ikke.

All informasjonen du trenger, finnes som regel på skolens nettside, og husk at man kan også bruke Google til å søke innenfor domener ved å skriver «site:www.skolenavn.edu søkeord».

I tillegg, er ANSA, eller andre representanter her hjemme, også ganske behjelpelig på denne fronten.

Videre, er over 300 universiteter også tilknyttet et samordnet, elektronisk opptakssystem, som heter Common Application (Common App). Her kan du spare tid og penger ved å kun skrive én søknad, og søke på flere studiesteder samtidig.

Når man søker utdanning i USA, kreves det som regel en del dokumenter i tillegg til selve søknaden. Dette kan variere fra lærested til lærested, så vær påpasselig med å sjekke kravene for ditt lærested, i god tid før du begynner.

Først, vil lærestedet gjerne forsikre seg om at du forstår engelsk godt nok. En IELTS- eller TOELF-test kreves som oftest, men noen steder holder det om du har en firer i engelsk på vitnemålet. Uansett, kan begge testene tas opptil to år før du starter studiene.

Vitnemålet ditt vil de ha, og disse må selvsagt oversettes til engelsk av en autorisert oversetter, men dette koster penger. Så spør skolen din først, om dette er noe de kan oversette.

I tillegg, bes det ofte om to til tre anbefalingsbrev fra lærere, som underbygger dine evner og motivasjon for faget du skal studere.

Videre, for å vise motivasjonen din enda bedre, skal man ofte levere et motivasjons brev (personal statement). Her skal man skrive fra hjertet og forklare hvorfor man vil studere akkurat det man har valgt og akkurat ved det studiestedet.

Helt til sist, kan det kreves kunnskapstester, de såkalte SAT eller ACT. Disse tester din kunnskap, i forhold til amerikanske videregåendeelever.

De fleste søknadsfristene for høstsemesteret går ut nært januar, men dette kan variere på flere måneders forskjell mellom lærestedene. Derfor anbefales det sterkt å gjøre litt research, i veldig god tid i forveien, slik at du har oversikt på hvilke skoler har hvilke søknadsfrister.

I april/mai, bør du få svar fra skolen(e), så hvis du ikke har hørt noe innen da, bør du kjapt ta kontakt med opptakskontoret.

Finn ditt GPA

Karaktersystemet i USA er litt annerledes lagt opp enn i Norge. Landet bruker et karaktersystem som er basert på GPA (Grade Point Average).

Dette systemet gir poeng til ulike karakterer, vanligvis fra A til F, der A er den høyeste karakteren. Det gir et sammenlagt gjennomsnitt, basert på kursenes poengverdi og oppnådde karakterer.

Du kan enkelt regne ut ditt GPA (Grade Point Average) ut fra dine norske karakterer fra videregående:

1) Gjør om karakterene til amerikanske Quality Points.
2) Legg sammen poengene fra alle fagene.
3) Del summen på antall fag du har.

Prisnivå

USA er en såpass svær region, at prisnivå varierer veldig fra by til by, og stat til stat.

Prisene på dagligvarer og spisesteder er som regel mye lavere, rundt 20-30% billigere.

USA er en bilkultur, hvorav mange byer og bosted er bygd opp med tanke på bilister, så kollektivtransporttilbudet kan variere.

Generelt sett, er prisene for kollektivtransport omtrent 30-50% lavere enn tilsvarende tjenester i Norge. Landet har et omfattende nettverk av fly- og togforbindelser. Buss og undergrunn finnes i de fleste storbyer, men kvaliteten på disse variere fra sted til sted.

Som sagt, er USA bilistenes paradis, så prisene for bilkjøp og billeie er betydelig lavere og ofte anbefalt, hvis du har drømmer om å reise rundt i landet.

Bolig og dorms

Boligleie i USA varierer avhengig av byen og beliggenheten. Generelt sett, er leieprisene omtrent 30-50% lavere enn i Norge.

Men, i noen storbyer, spesielt i populære storbyer, som New York eller San Francisco, kan leieprisene være sammenlignbare med, eller overskride, de norske prisene.

Som student, sammen med opptaksbevis, får du tilsendt informasjon om bomuligheter fra skolens Housing Office (boligkontor).

De aller fleste universiteter har dorms eller internat, hvor studenter kan bo on-campus. De fleste rom er beregnet for to studenter. Det finnes også enkeltrom, suites, og leiligheter for eksempel fire stykker, men prisen på disse kan være høye.

Kost er vanligvis inkludert, med unntak av leiligheter med eget kjøkken, og det finnes en stor kantine med et stort utvalg av mat i de fleste dorms.

Mange universiteter krever at studenter i freshman-year bor on-campus. Undersøk reglene direkte med skolens Housing Office, når det gjelder dette.

Et annet alternativ er å leie en leilighet eller et hus sammen med andre.

Mange skoler har sitt eget Off-Campus Housing Office, som har liste over hybler/leiligheter I nabolaget.

Praktisk informasjon

USA er et svært land, så det sier seg selv at både klima og tidssoner variere drastisk mellom nord og sør, øst og vest.

En av to ting du absolutt ikke kan unvære er å ha en god reiseforsikring, da USAs helsetjenester kan være en dyr opplevelse. 

Den andre tingen er et visum, ettersom man må ha studentvisum, hvis man vil studere i USA. Og vær oppmerksom på at du ikke kan jobbe i USA, eller er i det minste svært begrenset, på kun et studentvisum.

Hvis man reiser dit som turist, må man huske å søke om Electronic System for Travel Authorisation minst ett døgn i forkant av avreise, men kan da oppholde seg i USA for opptil 90 dager uten visum.

Kultur

USA er et land som er kjent for sin mangfoldige kultur, og en sterk tro på individuell frihet og muligheter.

Amerikanere generelt deler visse trekk, slik som at de verdsetter hardt arbeid, uavhengighet, gjestfrihet og direkte kommunikasjon.

Som en nasjon bygd av innvandrere, beskrives det ofte som en «smeltedigel». Dette betyr at landet er en sammensmeltet kombinasjon av kulturene til de mange menneskene som har innvandret til eller er født i USA.

«Lommer» av importert kultur finnes i de fleste storbyer (f.eks. Chinatown, Little Italy, osv). Disse lommene spiller en viktig rolle i innbyggernes liv, og i deres verdigrunnlag.

Ellers er store sportsarrangementer, og country-konserter en viktig del av den amerikanske kulturen. Slike arrangementer, særskilt American football, er ofte store folkefester, som kan samle over 100 000 tilskuere.