(Kommersiell partner - Fulbright):
I tillegg kommer Education USA, Den Amerikanske Ambassaden, NORAM og Lånekassen for å informere om utdanning i USA. Du kan lese mer her
Å studere i USA er både spennende og en opplevelse for livet. Semesteravgiften er derimot en del høyere enn hva vi er vant med her hjemme i Norge, men både studiestøtte fra Lånekassen og muligheten for ekstra stipend hjelper godt på.
Sara Ullerø jobber for Fulbright Foundation og vil være til stede på informasjonskvelden for å snakke om Fulbright-stipendet, og hvordan de kan hjelpe deg. Hun forteller at Fulbright Foundation har lange tradisjoner i Norge.
- Fulbright-programmet ble etablert i Norge i 1949 – som del av et internasjonalt fredsbevarende tiltak igangsatt fra amerikansk side. I dag deltar mer enn 150 land, og studenter og forskere reiser årlig til og fra USA. Fulbright i Norge deler ut omkring 50 stipendier hvert år til nordmenn på masternivå, doktorgradsnivå og forskere som vil til USA. I tillegg tar vi imot omkring 30 studenter og forskere fra USA til Norge, forteller hun.
Gir veiledning om studier og søknad
I tillegg til Fulbright-stipendet, gir de også veiledning om studietilbud i USA og hjelp med søknadsprosessen til de ulike høyskolene og universitetene.
- Vi tilbyr både studieveiledning og rettledning i forbindelse med søknad til høyere utdanningsinstitusjoner i USA, men også i forbindelse med en eventuell Fulbright-søknad. Vi holder informasjonsseminarer og deltar på studiemesser.
Stipendet ligger på mellom 75 000 og 150 000 kroner, avhengig av hvilken kategori man søker innenfor. Selv om du bare skal ta deler av utdanningen din i USA, forteller Ullerø at du fortsatt kan få stipend.
- Vi deler ut mellom 40 og 50 stipendier hvert år, til studenter som ønsker å ta en full mastergrad eller en full Ph.D, og til studenter som ønsker å ta delstudier på master og doktorgradsnivå. I tillegg gis Fulbright-stipendiet til forskere. Søknaden er nettbasert og ligner veldig på søknaden studenten vil måtte fylle ut til et universitet i USA.
LES OGSÅ: Tahmina studerer media og kommunikasjon i Santa Barbara
Prestisje og en døråpner
Å få tildelt et stipend fra Fulbright, kan fort bli døråpneren du trenger for å få innpass ved universitetet eller høyskolen du søker deg til.
- Fulbright-stipendiet tildeles alle fagfelt og til alle akkrediterte institusjoner i USA. Det virker attraktivt i søknadsprosessen til universitetene i USA. Fulbright-stempelet er tegn på at studenten er en sterk kandidat både akademisk og sosialt, og vi ser ofte at stipendiet fungerer som døråpner. Kontoret vårt følger opp studentene før avreise og bistår i anskaffelse av visum. I tillegg holder vi flere utreiseseminarer og prøver å ruste studentene så godt som mulig før avreise. Til sist blir alle Fulbrightere del av et stort alumni-nettverk her hjemme ved endt opphold i USA, avslutter hun.
LES OGSÅ: Cathrine studerer i storbyen Chicago
Om Fulbright
Hvem burde søke?
Fulbright deler ut stipend til mastergradsstudenter, doktorgradsstudenter og forskere som ønsker et studie- eller forskningsopphold i USA. Man velger selv studiested i USA, men universitetet må være akkreditert. Fulbright-stipendiet kan benyttes innen alle fagfelt (unntatt legestudier eller forskning som innebærer klinisk arbeid).
Hvor mye er stipendet på?
Fulbright-stipendet varierer fra NOK 75.000,- til NOK 150.000,- avhengig av hvilken kategori man søker innenfor. Stipendet deles ut til hel eller del av en mastergrad eller doktorgrad. Man kan ikke ha startet studiene i USA før man søker om et Fulbright-stipend.
Må jeg ha kommet inn på et amerikansk universitet før jeg kan søke om et Fulbright-stipend?
Nei. Du søker om stipend og fører opp et antall studiesteder du planlegger å søke deg til i USA. De som blir nominert til et Fulbright-stipend får vite dette i desember. Tildeling av Fulbright-stipendiet forutsetter da at man kommer inn på et av de studiestedene man har oppført i søknaden.
Hvordan foregår søknadsprosessen?
Du fyller ut et online søknadsskjema (du finner veiledning her) og må skaffe tre referansebrev. Alle skjemaer skal fylles ut på engelsk. De som går videre til neste runde inviteres til et intervju på Fulbright-kontoret i Oslo (vi intervjuer også i Bergen, Trondheim og Tromsø). Fulbrightstyret i Norge velger til sist ut ca. 50 søkere som blir nominert til stipend.
Hvor begynner jeg?
Søknadsfristen er 1. oktober hvert år. Man søker fra ett til halvannet år før planlagt studiestart i USA. De som søker 1. oktober 2013, planlegger altså studiestart høsten 2014 eller januar 2015.
Mer informasjon om Fulbright-stipend samt søknadsskjemaer finner du på fulbright.no.
Hvorfor Fulbright?
Hvert år reiser nærmere 50 norske studenter og forskere til USA med et stipend fra Fulbright. Der høster de kunnskap og innsikt ved verdens fremste universiteter og laboratorier. De nyter godt av et internasjonalt akademisk miljø som tiltrekker de beste hjernene fra alle land og opplever USAs enestående geografiske og menneskelige mangfold. I tillegg drar de fordel av den påfallende anerkjennelse og velvilje som dukker opp hos amerikanere straks de hører «I’m a Fulbrighter».
Når stipendiatene vender tilbake til Norge, har de hatt et utbytterikt akademisk opphold, økt sin verdi på det norske arbeidsmarkedet, utvidet sitt sosiale og profesjonelle nettverk, og bidratt til bedre forståelse mellom Norge og USA. De vil kunne se tilbake på en tid med utfordringer, gleder, vennskap og berikelser som vil prege dem for resten av livet, og de vil ha funnet plass i et fornemt felleskap av ca. 300.000 kloke hoder – fra USA og 155 andre land – som har mottatt Fulbright-stipend siden programmet ble etablert i 1947. I Norge ivaretas dette felleskapet av Fulbright Alumni Association, som møtes hver måned, og feiret 40 års virksomhet med jubileumsskrift i 2011.
|
Oppstarten av Fulbright
Ved utgangen av 2. verdenskrig var den amerikanske senator J. William Fulbright blant mange som søkte alternativer til krig for å løse verdens konflikter, kulturkollisjoner og uoverensstemmelser. Fulbright forsto at gjensidig eksponering og dialog mellom mennesker og kulturer var eneste vei til fred i verden.
Med det for øye foreslo han å opprette et stipend for å hente flinke og vitebegjærlige utenlandske studenter og forskere til studieopphold i USA, og sende tilsvarende amerikanere ut i verden. Med to treffende sitater, et fra Abraham Lincoln og et annet fra Mark Twain, kan en oppsummere Fulbrights visjon: «Jeg liker ikke den mannen. Jeg må bli bedre kjent med ham,» skal Lincoln ha sagt, og Twain bemerket at «Å reise er dødelig for fordommer, skinnhellighet og trangsyn, og derfor sårt trengt hos mange av våre borgere.» Hos Lincoln og Twain finner man både mål og virkemiddel for Fulbright-programmet, og utenrikspolitikeren Fulbright så naturligvis også for seg en internasjonal gevinst som gikk utover det rent personlige.
