(StudentTorget):

Er du klar for å reise avsted til fjerne land? Eller kanskje ikke så veldig fjernt, men allikevel nytt og spennende. Tankene flyr stadig over til teselskaper og herskapshus, og sommerfuglene flyr vilt rundt i magen. Men uansett om du bare er i tenkefasen, eller har bestemt deg for å reise, er det greit å vite litt om hva du går til. Kulturen er jo tross alt litt annerledes, språket er ikke ditt eget, men kanskje først og fremst: det er jo så mye som skal på plass før man kan reise. Men fortvil ikke! Her har vi en fullstendig oversikt over alt du må tenke på, huske og gjøre før du reiser.  

Utdanningssystem

Utdanningssystemet i Storbritannia er ikke svært ulikt det vi er vant til her i Norge. Det kan gjøre overgangen lettere. Britiske elever er ferdige med secondary school og A-levels når de er 18-19 år. Det fungerer på samme måte som at norske studenter spesialiserer seg innenfor et felt på videregående. Så søker de gjennom UCAS på universiteter. UCAS er et system som fungerer på samme måte som Samordna Opptak. De tar i mot søknader og videresender dette til universitetene. Det er mulig å velge fem studier, og du kan få flere tilbud. For utenlandske søkere gjelder rullerende opptak frem til 30. juni. Medisin-, tannlege- og veterinærstudier, i tillegg til Oxford og Cambridge University, har søknadsfrist 15. oktober. Se vår UCAS-søknadsguide her.


Universitetenes studieår varierer, men som oftest begynner skoleåret i september eller oktober, og avsluttes i mai, juni eller juli. Det er oppdelt i enten to- eller tre-semesterordning. En bachelor i England, Wales eller Nord-Irland varer i tre til fire år, og i Skottland går en bachelor over fire til fem år. Mastergrader går over 12 måneder, og en doktorgrad mellom 9 og 12 måneder.

Norske studenter er svært verdsatt i Storbritannia, og du som norsk søker vil få et fortrinn fra dagen de legger øyne på søknaden din. Vi som er fra kalde nord har fått et godt rykte på oss for å være arbeidsflittige studenter med over middels god engelsk. I tillegg betaler vi mer enn det en britisk student gjør, så skolen du søker på vil se på deg som en større inntektskilde. 

 

Når du skal begynne søkeprosessen din er det noe forarbeid som må gjøres før du kan sende søknaden din. Her har vi listet hva du må få gjort for at søknadsprosessen skal gå så smertefritt som mulig. 

LES OGSÅ: Ni grunner til å studere i Storbritannia

Søknadsprosess steg for steg

For å søke på bachelorgrad i Storbritannia må du søke gjennom UCAS sine nettsider. Om du skal søke studie på mastergrad må du henvende deg direkte til universitetet.


 

Når du logger inn første gang vil du få et ID-nummer som du må passe på i tilfelle du skal ringe inn til kundeservice. Du må også verifisere e-postadressen din før du kan begynne å fylle ut søknaden.  

Personal details

- Først fyller du ut alle dine personlige opplysninger som ikke allerede er utfylt.

- Reference number: Om du har tatt en engelsktest skriver du referansenummeret her. Det får du oppgitt med resultatet fra testen din.

- Passport details: Som utenlandsk student må du fylle ut detaljene fra passet ditt her.

- Student support: Om du er norsk statsborger og får støtte av Lånekassen velger du fee code: 09 International Agency. 

- Nominated access: Her fyller du ut navn på en som kan få lov til å diskutere din søknad med UCAS eller universitetet om du er utilgjengelig.

- Criminal convictions og Disability/Special needs trenger du ikke å fylle ut dersom dette ikke gjelder deg. Merk at om du har sonet din straff, er det ikke lenger relevant å informere om dette. 

- Klikk Save og Selection complete.


Choises

Her kan du velge opp til fem studier.

- Trykk på Add a choice for å legge til et valg. 

- Instutition code: Trykk på See list for å finne deg frem til universitetet du vil søke på. 

- Course code: Her finner du frem til studiet du vil søke på.

- Velg året du ønsker å begynne. Om du vil søke nå, men begynne et år etter må du likevel møte alle kvalifikasjonene før 31. august. 

- Du trenger ikke å fylle ut Further details om det ikke står oppgitt på studiet ditt under Course finder. Det er en link til alle universitetene og studiene med informasjon. Under How to applyfinner du alt som må fylles inn. 

- Living at home: Klikk No. 

- Point of entry fyller du bare ut om du skal begynne andre eller tredje året på det valgte studiet. 

- Klikk Save og Selection complete.

Education

Her fyller du ut hva slags utdannelse du har så langt. Om din høyeste utdannelse er videregående, skal dette være skolen du skal oppgi. 

 

- Trykk på Find og søk etter skolen din. De fleste videregående skolene er ikke oppgitt, og da klikker du på My school/centre is not included here. Da kan du skrive navnet på skolen din selv. 


- Exam centre number: La stå blank.

- Fyll inn perioden du gikk på videregående. 

- Attendance: Velg Full-time

 

- Did you/will you recieve any formal qualifications at this centre?: Om du har generell studiekompetanse klikker du Yes. 

- Please state the highest level of qualification you expect you have before you start the course: Med generell studiekompetanse skal du velge Below honours degree level qualifications.

Nå har du registrert din skole og slik går du frem for å registrere vitnemålet. NB! Det er bare mulig å registrere vitnemålet én gang, så vær nøye!

 

- Klikk på Add qualifications

- Søk deg frem til Norway - Vitnemal – videregaende opplaering. 

- Qualification date: Fyll inn når du avsluttet utdannelsen. 

- Grade: Skriv inn din gjennomsnittskarakter.

- Fyll inn fagene dine under Module/unit. 

- Subject: Skriv navnet på faget.

- Qualification date: Fyll inn måneden og året du avsluttet faget.

- Result skal stå blank, om du ikke har fullført året.

 

Om du har tatt opp fag og skal registrere disse, kan du ikke lenger bruke Norway - Vitnemal - videregaende opplaering, så da velger du Other Non-EU Qualifications. Det er samme framgangsmåte som vist over.


 

- Klikk Save og Selection complete.

Employment

- Har du relevant arbeidserfaring, kan du fylle inn dette under Employment. Skriv arbeidsgivers navn, adresse, beskrivelse av arbeidsoppgaver, arbeidsperioden og om du jobbet fulltid eller som vikar. 

- Klikk Save og Selection complete.

Statement

- Kopier ditt motivasjonsbrev inn i boksen. 

- Klikk Preview for å lese over.

- Klikk Save og Selection complete. 

Reference

- Full title and name ef referee: Skriv navnet på din referanseperson.

- Post/occupation/relationship: Skriv inn hvordan arbeidsforhold dere hadde. Det kan være f.eks. være tutor (lærer). NB: Familie og venner godtas ikke som referanseperson.  

- Organisation name: Skriv hvilket firma/hvilken skole din referent er ansatt hos.

- Address: Fyll inn referentens arbeidsadresse.

- Telephone number: Det er opp til referenten hvilket nummer han/hun ønsker å bruke som kontaktnummer.

- Email address: Referentens e-postadresse.

- Bekreft e-postadressen.

- Klikk Save.

- Dobbeltsjekk alle detaljene og klikk på linken markert som Send reference request.


Din kontaktperson vil bli kontaktet av UCAS og vil bli bedt om å sende anbefalingsbrevet elektronisk. Ikke klikk Selection complete før UCAS har mottatt brevet.

 

Når du har fylt ut alle disse punktene og de er markert med rød hake bør du lese over alle detaljene for å se at det stemmer. Klikk deretter på Save og Selection complete. 

 

Nå gjenstår bare å betale for søknaden din. Når du har betalt, blir søknaden sendt inn til UCAS, for så å bli sendt videre til universitetene for behandling. 

 

Du kan nå logge inn jevnlig for å følge søknadens behandling. Der kan du se om du har fått plass eller ikke. Hvis det står Unconditional offer har du blitt tilbudt plass. Du kan få flere tilbud.  

LES OGSÅ: Marie har studert filmstudier i London

Tips før du søker

Det er mulig å søke gjennom andre agenter som hjelper deg med søknadsprosessen. Fordelen er at da er det mye de gjør for deg, men ulempen er at de har ikke kontakter hos alle universitetene, og dermed begrenses utvalget for deg. 

Referanse

Noe av det første du gjør er å ta kontakt med en lærer eller andre fagpersoner som kan være relevant for din utdanning. Sammen med søknaden skal du levere en referanse fra en fagperson som kjenner dine styrker. Dette bekrefter dine kunnskaper, talenter og egenskaper. Det er lurt å ta kontakt så snart du vet hva du vil, slik at de får tid på seg til å skrive en god anbefaling. Dine lærere og rådgivere ønsker at du skal lykkes videre med karrieren din, og hjelper deg helt sikkert med dette brevet. 

 

UCAS foreslår at din referanseperson kan skrive om:

  • Dine karrieremål 
  • Dine styrker i relevante fag eller arbeid
  • Om du har en sykdom eller trenger tilretteleggelse kan kontaktpersonen utdype dette

 

Det er også mulig å ikke levere en referanse, men da er det lurt å høre med universitetet du søker på i forkant om de aksepterer det. Om du velger å ikke inkludere referanse, må du oppgi at dette ikke er nødvendig i søknaden.  

Motivasjonsbrev

Dette er muligheten din til å vise universitetene hvorfor de skulle hatt deg som student. Det er ingen fasit på hvordan du skal skrive brevet ditt. Dette skal være et unikt brev du skriver for å selge deg selv til universitetene du søker på. De som leser brevet ditt ser på dette som ditt arbeid, så ikke kopier fra nettet eller andre søknader. 

 

UCAS oppfordrer deg til å inkludere:

•  Hvorfor du vil studere i Storbritannia, og hvorfor du velger akkurat dette studiet.

•  Hvorfor du ville vært en god student.

•  At du demonstrerer din entusiasme og engasjement for dette feltet.

•  Sørg for at du skiller deg ut fra resten av søkerne. Hva gjør deg interessant eller unik?

•  Definer dine faglige styrker.

•  Dine personlige interesser. Det vil si noe om din personlighet. Er du ambisiøs, kreativ eller kanskje fantasifull?

•  Prøv å finne linker mellom arbeidserfaring du har hatt og kurset du skal gå. Egenskaper du har tilegnet gjennom arbeidet kan være verdifulle i din videre karriere. 

•  Inkluder kurs eller verv du har påtatt deg. 

 

Et lurt tips er å lage et tankekart over dine aktiviteter, erfaringer og kurs, slik at du har en oversikt over hva du skal skrive om. La venner og familie få lese det, og be dem kommentere. Kanskje de kommer på noen verdifulle egenskaper du har glemt at du hadde? Det er utrolig viktig at dette brevet er en ærlig gjenspeiling av deg.

Vitnemål

I alle søknader til høyere utdanning må det leveres et vitnemål, og slik er det selvfølgelig også i Storbritannia. Siden ditt vitnemål mest sannsynlig er på norsk, må du få det oversatt. Hør med skolen din om de kan oversette det for deg. Om de ikke tilbyr oversetting, finnes det mange kvalifiserte vitnemålsoversettere på nett. Google er din venn.

Portefølje

Noen utdanninger krever en medfølgende portefølje, noe som er veldig typisk for kreative fag. Denne skal bestå av dine beste verk som går under fagfeltet du søker på. Hvis din utdanning krever en portefølje bør du planlegge hva du vil ha med, og sette det sammen til en estetisk bra samling. Det finnes mye hjelp å få fra lærere i tillegg til organiserte workshops. 

LES OGSÅ: Kristin studerer musikk i Liverpool

Søknad om Bachelor til offentlige universiteter

En bachelorgrad i Storbritannia (England, Wales og Nord-Irland) skjer i utgangspunktet over tre år. Noen universiteter tilbyr også et ekstra år med praksis som en del av utdanningen. På UCAS nettsider kan du finne en oversikt over de fleste bachelorgrader og studiesteder. Det er også her du søker, og du kan søke inntil fem studieprogrammer med en enkel søknad.

En komplett oversikt over skoler og studier i Storbritannia kan du finne på https://studievalg.no/utdanning/utlandet/europa/storbritannia

Mer informasjon om søknadsprosessen kan du finne på ansa.no.

LES OGSÅ: Advarer norske studenter mot utveksling til Storbritannia

Språk og språkkrav

De fleste universitetene i Storbritannia krever at du som har et annet språk enn engelsk som morsmål har gjennomført en kvalifisert engelsktest før du søker. De to mest brukte er TOELF- og IELTS-testene. De kan du enten ta på nettet eller på papir. Papirutgaven av TOELF-testen får du tatt enten i Drammen eller Moss, og blir satt opp 2-3 dager i løpet av skoleåret. For å melde deg opp på denne testen registrerer du deg på www.ets.org, og det koster 250 dollar. Det er også mulig å ta denne testen på nettet gjennom samme link.

 

Du blir testet i evnen til å forstå og bli forstått både i muntlig og skriftlig. Forskjellen på IELTS og TOELF er at IELTS holder den muntlige delen ansikt-til-ansikt med en eksaminator. Denne testen tas i Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger. For å melde deg opp på denne testen registrerer du deg på folkeuniversitetets nettsider. Det koster 2000 kroner. Siden dette koster penger, er det lurt å sjekke om universitetet du skal søke på krever denne testen for internasjonale søkere. Det hender at det ikke er nødvendig med noe test om du har fått karakteren 4 eller bedre i engelsk fra videregående. 

LES OGSÅ: Solent Creatives - Storbritannias ledende kreative studentbyrå

Studiekostnader og finansiering 

For å få støtte til utdanning i utlandet må du være tatt opp som student til en fulltidsutdanning, siden det ikke gis støtte til deltidsutdanning i utlandet. Du kan få støtte til å ta en hel grad eller deler av en norsk grad i utlandet.

Basisstøtten på 97 850 kroner per undervisningsår er lik for alle som tar høyere utdanning på fulltid – både i Norge og utlandet. Dersom du består eksamen og ikke tjener mer enn Lånekassens fribeløp på 157 265 kroner eller har en formue på mer enn 357 782 kroner i 2014, kan opptil 40 prosent av basisstøtten bli gjort om til stipend. 

I motsetning til de statlige universitetene og høgskolene i Norge, vil de fleste av lærestedene i utlandet kreve skolepenger. Lånekassen tilbyr egen støtte til skolepenger, dels som stipend og dels som lån. Man kan kun få skolepengestøtte for den normerte tiden på studiet.

Lånekassen kan også gi et tilleggsstipend til enkelte læresteder og utdanninger i Storbritannia hvis skolepengene er høyere enn 120 433 kroner og lærestedet er omfattet av ordningen. For undervisningsåret 2014-2015 er tilleggsstipendet maksimalt 65 119 kroner.

 

Bachelor

På bachelornivå gis skolepengestøtten som 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opptil 61 590 kroner. Dersom du må betale mer enn dette i skolepenger, kan man få det resterende beløpet som rent lån opptil maksimalt 120 433 kroner per år. 

Master

På masternivå blir skolepengestøtten gitt som 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opptil 61 590 kroner. Skolepenger utover dette blir gitt som lån opp til maksimalt 120 433 kroner per år. Til Ph.D-utdanning får du hele skolepengestøtten som lån.

Reisestøtte

Når man studerer i utlandet, vil man få støtte til å dekke utgifter for to tur-retur reiser i året. Tilskuddet til reiser utenfor Norge blir gitt som 70 prosent stipend og 30 prosent lån. Reisestipend for reise mellom folkeregistrert adresse og Oslo kan komme i tillegg, og hele denne summen gis som 100 prosent stipend. For å få tilskudd til reiser i Norge må du være født i 1989 eller senere.

LES OGSÅ: Fotoutdanning i England: Amanda studerer ved University of Lincoln

Prisnivå i Storbritannia

Den første omstillingen du gjør når du flytter til Storbritannia, er at du vil begynne å tenke på valutakursen hele tiden. Når vil det være billig å handle med det norske bankkortet? Er det billigst å betale regninger med den engelske eller norske kontoen? Burde du overføre lånekassepengene fra norsk til engelsk konto, og eventuelt når burde du gjøre dette? Dette er viktige spørsmål du kommer til å stille deg under oppholdet ditt i Storbritannia.

 

For deg som utenlandsstudent setter Lånekassen bare over lån og stipend to ganger i året, og du må betale store beløp til skolen, så her kan du spare flere tusen kroner om du velger å betale på riktig tidspunkt. Hvis kursen er høy kan det lønne seg å vente med å overføre penger til den engelske kontoen til kursen har sunket. Allikevel er valutakurser vanskelig å forutse, og ingen kan vite hvor lang tid dette kan ta.

 

Hvor billig du opplever Storbritannia er helt avhengig av livsstilen din. Om du velger å bo godt, spise på fine utesteder og handle merkeklær, vil ikke prisforskjellene mellom Storbritannia og Norge være så forskjellig.  Det er likevel mye å spare om du viser studentbeviset ditt. Et råd er å kjøpe et NUS card, for dette gir deg rabatter på steder hvor studentbeviset ditt ikke strekker til. 

 

På numbeo.com kan du sammenligne flere priser mellom Norge og Storbritannia på alle typer varer, som for eksempel melk, øl og kinobilletter. 

LES OGSÅ: Utdanning i Storbritannia: Hege studerer Costume and Design performance i Bournemouth

Bolig - og leiemarkedet

Før du skriver under på leiekontrakt er det en del ting du må være klar over. Det finnes mange svindlere som utnytter naive studenter. Som helt fersk student i Storbritannia, er et godt råd å søke på studenthybel der du studerer. Her får du bo under trygge rammer, prisnivået er stort sett litt under det private markedet, og sosialt sett får du mange nye venner her. Det er ofte stor etterspørsel på disse, og vanligvis får utenlandske studenter førsteprioritet. For mange er dette et år de aldri glemmer, med vennskap som holder livet ut, minner som aldri viskes ut og en trygg start som gir god grobunn for et videre studieopphold. 

 

Om du har bestemt deg for at du heller vil leie privat, finnes det mange fordeler med dette. Du vil slippe å dele kjøkken med grisete studenter, de obligatoriske vaskelistene tvinger deg ikke til å vaske spyet fra naboen fra kvelden før, og den konstante festingen vil ikke lenger ødelegge konsentrasjonen din rett før en viktig innlevering. Prisklassen kan variere alt etter hva du ønsker deg, så det er greit å vite hva du vil ha før du starter jakten på leilighet. Hva er det du prioriterer høyest og hva er ønskelig, men ikke nødvendig? Synes du standarden eller komforten er viktigst? Å finne privat leilighet tar lang tid, så begynn å lete i god tid. 

 

This is Money har samlet de viktigste tipsene til deg som skal ut på leiemarkedet for første gang: 

 

1. Gjør mye research. Hvilket område vil du bo i? Finn ut hva slags rykte området har. Er det preget av mye kriminalitet? 

2. Benytt deg av hele boligmarkedet: Det finnes utrolig mange utleiemeglere, men samlesider som Zoopla.co.uk vil inkludere alle disse. Det er også mulig å leie leilighet utenom utleiemegler, og dette blir da en privat kontrakt uten innsyn eller veiledning fra utleiemegler. 

3. Om du har mulighet, så er det lurt å dra på mange visninger. Da får du inntrykk av hvilket nivå leieprisene ligger på i området du ønsker å bo. Om strøket har godt rykte på seg, kan det hende du må nedjustere standarden for å holde deg under maksprisen. 

4. Sjekk hva leiligheten inkluderer. Det er nå du har sjansen til å få svar på det du lurer på. Hvordan er vanntrykket i dusjen? Er det mikrobølgeovn der? Vil det være vaskepersonale som rengjør på forhånd? Er det tilgang til TV-uttak i stuen? Her er ingen spørsmål for dumme, så spør i vei. 

5. Når du skal legge inn et bud på en leilighet, er det bare å prøve legge inn et bud under utleietakst, siden utleier ønsker å finne en leietaker så fort som mulig. Det kan hende du klarer å presse leia til 20 pund mindre i måneden. Det virker kanskje ikke så mye, men på et år blir jo dette litt penger. 

6. Det er vanlig å måtte betale depositum og en administrasjonsavgift for å sikre leiligheten før en kontrakt skrives. 

7. Les nøye gjennom kontrakten før du signerer. I noen tilfeller tilbyr universitetet gjennomlesing av leiekontrakter slik at den er i samsvar med det britiske lovverket.  

8. For utenlandske studenter kreves det enten at det er en garantist, eller at månedsleien betales en gang i halvåret. Eventuelt begge deler. 

9. Med en gang du flytter inn er det viktig at du finkjemmer leiligheten for feil og mangler, slik at du ikke må betale for dette når du flytter ut. Ta gjerne bilder og gi beskjed om dette til utleier eller utleiemegler. 

10. Om vaskemaskinen plutselig skulle slutte å fungere, så er en av dine rettigheter at slikt skal bli fikset uten ekstra kostnader. Gi beskjed til utleier med en gang så dette blir fikset. Det er her det gjelder å ha en god kontrakt som sørger for at dine rettigheter bevares. 

11. Å sørge for at depositumet er håndtert riktig er noe av det mest omdiskuterte området innenfor leiekontrakter. Mange blir snytt for store beløp, så for å unngå dette er det lurt at pengene ikke er tilgjengelig for utleieren. Disse pengene bør helst stå på en egen konto som verken leietaker eller utleier har tilgang på. De fleste utleiefirmaene vil ordne en nøytral depositumskonto hos et firma som tilbyr dette. Når dere flytter ut sørger de for at beløpet kommer tilbake dersom ikke utleier påpeker skader som må fikses. Da trekkes beløpet som kreves for å reparere skaden. 

12. Om du skal bo med andre er det viktig med god kommunikasjon, slik at alle er fornøyde med valg av leilighet. Dette gjelder også betaling av regninger og rengjøring. Derfor kan det være lurt å vite på forhånd om dette er personer du vil trives å omgå med. 

LES OGSÅ: Thea studerer Økonomi og administrasjon i London

Praktisk info til dagen du flytter

Forsikring

Når du flytter over til Storbritannia er det naturlig å få seg reiseforsikring om du ikke har det fra før. Det kan blant annet dekke ekstra omkostninger relatert til sykdom og laptop- og mobiltyveri. Du kan høre med banken din i Norge hva de tilbyr av forsikring. ANSA tilbyr en studentforsikring til deg om du er medlem. For under 2000 kroner i året vil du få dekket innbo for opp til 100 000 kroner, tyverier, reisegods og sykdom. Som medlem hos StudentTorget.no får du også 10 prosent ekstra rabatt på Studentforsikring hos Gouda Reiseforsikring.

  •  
  • Om du bor i Storbritannia i en periode på over seks måneder vil du få gratis legehjelp gjennom NHS (National Health Service). Her slipper du altså å betale noen egenandel på legevakten. 

Bankkort

Det er enkelt å opprette en bankkonto i Storbritannia. Be om et brev fra universitetet som bekrefter ditt opphold, ta det med til banken og dermed er det bare å få opprettet konto. Det skal være gratis om du ikke vil ha forsikring med i pakken. Lloyds TSB og Barclays er for eksempel to velkjente og brukervennlige banker som du fint kan benytte deg av. 

 

Har du sjekket om du kan overføre penger fra din norske konto til utenlandske kontoer, eller at ditt bankkort er aktivert for bruk i utlandet? Det hender at du må aktivere denne tjenesten, og det er lurt å få dette gjort før du reiser slik at du kan benytte deg av tjenesten så snart du har flyttet.

Mobilabonnement

I den tette jungelen av telefonselskaper er det lett å gå seg vill og ikke finne frem til det som passer best for deg og ditt bruk. I likhet med Norge har de fleste selskapene tilbud som enten kontantkort (pay as you go) eller abonnement (contract). Det lureste du gjør før du oppretter en telefonkonto er å se litt rundt etter det som passer ditt forbruk best. Det er generelt billigere med telefonabonnement i Storbritannia enn i Norge, så ikke gå for den enkleste løsningen og ta det første du ser.

De større selskapene som Three, O2 og T-mobile har generelt høyere priser enn det for eksempel GiffGaff har. Hos noen selskaper er det mulig å opprette en avtalegiro (direct debit), og du kan velge å fryse abonnementet når du ikke oppholder deg i Storbritannia. Det er ikke noe poeng for deg å betale mer enn £15-£20 med mindre du er interessert i å kjøpe en telefon med abonnementet. I abonnements- eller kontantkortavtaler i denne prisklassen bør det følge med mye internettbruk (minst 1 GB), samt nok meldinger og ringetid for en standard forbruker hele måneden. Det kan være lurt å unngå og låse deg til noe abonnement, for det hender at selskapet tar seg ekstra betalt for blant annet offentlige numre. Dermed kan regningen din bli sjokkerende høy, og du kan slite med å få sagt opp abonnementet.  


Transport

Storbritannia har utviklet et velutbygget transportnettverk, både med tog, buss og undergrunnsbanen i London. Siden Storbritannia er mye mer tettbebygd enn Norge, vil det naturligvis også være flere avganger. I London vil det være lurt å gå til innkjøp av et Oyster card for studenter, hvor du kan spare enda noen kroner. 

Arbeidsmuligheter

Om du har bestemt deg for å jobbe ved siden av studiene vil du måtte søke om et National Incurance number. Da må du ringe til Job Centre Plus. De vil sende deg et skjema som må fylles ut før du møter opp på et enkelt intervju for å bekrefte din identitet. Husk å ta med deg identifikasjon, for eksempel pass eller førerkort. Når du får dette nummeret er det bare å levere dette til arbeidsgiver, deretter er det bare å starte inntjeningen. 


Les også: Nora studerer musikk i Storbritannia

Lykke til!