(StudentTorget.no):
Alle har erfart hvor tungt det kan være å komme i gang med et skriftlig arbeid. Du begynner på en setning. Stopper opp. Tenker deg om. Skriver litt til. Leser det du har skrevet, og du stryker irritert ut alt og begynner motvillig på nytt. Du prøver kanskje en litt annen vri, og etter noen forsøk er du sånn noenlunde fornøyd med det du har prestert.
For den som strever med å skrive, er det en dårlig trøst at andre har det på samme måten. Du sitter med semesteroppgave eller eksamen og vet at du må prestere noe her og nå. Du har fem timer til disposisjon og det er nå det gjelder.
Spørsmålet er om det er mulig å gjøre noe for å redusere skriveproblemer? Svaret er ja - forutsatt at du er villig til å se på skrivearbeidet på en litt annen måte enn du har gjort hittil.
Skriving er en prosess og det er kun gjennom øving du blir bedre. Du må altså skrive selv for å bli en bedre skribent! Skriving er et håndverk som alle kan lære, men det krever litt arbeid. Jeg sier ikke at alle kan bli forfattere, men alle kan bli bedre enn de er i dag. Oppskriften er ganske enkel: Jo mer du skriver og bruker språket, jo bedre blir du å skrive.
Jeg skal avslutningsvis presentere en arbeidsmetode som kan gjøre skrivingen lettere for deg. Det jeg kommer til å presentere nå må ikke oppfattes som den eneste riktige måten å arbeide med norsk stil på. Jeg vet at mange elever har funnet sin metode som fungerer bra for dem, og det er bra. Derfor: Se på min metode som et forslag.
La skriveprosessen deles inn i tre faser:
- IDEFASE
- KLADDING
- REDIGERING
IDEFASEN innebærer at du tenker igjennom og planlegger hvordan du vil gripe oppgaven an. Mange har en spesiell måte å lage disposisjon på. Tankekart er en effektiv arbeidsmåte for enkelte. Bruken av stikkord og ufullstendige setninger passer bra for andre. Det viktigste er at du tenker igjennom og planlegger og at du vet hva du gjør og hvorfor du gjør det.
KLADDING: Det vil si at du skriver ned de tankene/ideene du har notert ned i idefasen. Nå skal du prøve å skrive en tekst med setninger som er fullstendige og som gir en mening for en tenkt mottaker. Mens du skriver, kan du ha disse rådene i bakhodet:
Skriv fort og så mye som mulig. Det er bedre å ha for mye tekst enn for lite. Du kan ganske enkelt stryke det overflødige etterpå. Tenk mer på innholdet enn formuleringene. Det presise ordvalg og den gode uttrykksmåten venter du med til siste fase (redigeringsfasen).
Vent med å skrive innledning. Fordi du ikke helt vet hvordan den ferdige teksten blir seende ut, vet du heller ikke hvordan du best kan føre leseren inn i emnet. Det samme kan gjelde for avslutning. Vent med å konkludere, sammenfatte og ramme inn teksten. En naturlig avslutning dukker gjerne opp når du har fått revidert og ført inn teksten.
Formuler deg som om du snakker med mottakeren. Tenk deg at du har en interessert tilhører foran deg. Tenk på hva du ville si - si det - og skriv det ned !
REDIGERING er innføringsfasen. Nå skal teksten forbedres eller redigeres, som journalister gjerne sier. I denne fasen konsentrerer du deg om innledning, avsnittsinndeling, tekstsammenbinding, setningsbygning, stil, ordvalg, rettskriving og tegnsetting.
Dersom du skriver på PC er det selvsagt helt andre muligheter for redigering enn når du skriver for hånd på en heldagsprøve, men det er likevel snakk om en viss teknikk som kan læres. Et knep er å "lese teksten" mens du redigerer og fører inn. Stopp opp - tenk igjennom - og sjekk uttrykksmåten før du fører inn. Kontroller rettskrivingen og slå opp i ordlista på de ordene du er usikker på.
