(StudentTorget.no):

Et nytt semester ligger foran deg med nye muligheter til å endre på det som ikke fungerte så bra i fjor. Nye muligheter til å unngå det tunge skippertaket rett før eksamensperioden.

Som du kanskje har innsett, er det nemlig smart å gjøre en real innsats allerede fra semesterets første forelesning.

Hos Sammen Bergen har teamet av rådgivere lang erfaring med veiledning og kurs som hjelper studentene med å møte utfordringene i studiehverdagen. 

Vi har snakket med studierådgiver Line Fleischer for å finne verktøyene man trenger for å starte semesteret med de beste forutsetningene for å lykkes i studiene. 

 

Første steg

For å finne motivasjon til å komme i gang og gjøre en ordentlig innsats, råder Fleischer å tenke igjennom hvorfor du i det hele tatt studerer. En del av dette er å bli bevisst på om du drives av indre eller ytre motivasjon.

 

 

– Indre motivasjon går ut på det man føler selv. Still deg selv spørsmålene; «Er dette noe jeg har lyst til å lære? Er dette noe jeg brenner for og vil jobbe med i fremtiden?» Ytre motivasjon kan være forventninger fra noen i familien eller at man tar høyere utdanning kun fordi arbeidsmarkedet krever det, forklarer hun. 

Dette er noe man bør minne seg selv på gjennom hele semesteret, slik at motivasjonen holdes ved like. Man bør også reflektere litt over hvilke forventninger man har til seg selv. Fleischer forklarer at det kanskje er litt i vår tid at unge mennesker har litt for høye forventninger til hva de skal oppnå. 

– Det er fort å være litt for ambisiøs og kravstor til seg selv når man skal sette seg mål. Man kan gjerne nedjustere sine egne forventninger til et realistisk nivå og heller fokusere på at det er mye som er bra nok, anbefaler hun.


 

Konsentrasjon og utholdenhet

Når målene og motivasjonen er definert, gjelder det å samle viljestyrke til å komme i gang. Hvis man sliter litt i oppstarten kan man bruke samme fremgangsmåte som i fysisk trening.

– Konsentrasjon og utholdenhet må trenes opp.  Man kan ikke plutselig sette seg ned og jobbe med studiene fulle dager hvis ikke hjernen er trent for det. Begynn i det små med kanskje tre ti-minutters økter om dagen og øk heller innsatsen etter hvert.

Noen studenter har også følelsen av at de er «på jobb» 24 timer i døgnet. Studierådgiveren mener det er viktig å definere når du skal være student og når du kan legge fra deg bøkene med god samvittighet. 

– Det å gå rundt med boken i vesken og tenke at man må lese så snart man har litt ledig tid, kan være veldig utmattende. Det er kjempeviktig å sette av tid til fritid hvor du ikke er «på jobb». Da samler du opp overskudd som gir konsentrasjon og motivasjon til da du faktisk skal sette deg ned og lære.

I veiledningen og kursene hos Sammen Bergen anbefaler de også studentene å kartlegge hva de bruker fritiden til. Er det noe som gir deg avkobling og påfyll? Det er nemlig ikke alle som fyller hverdagen med noe lystbetont som gjør at de får ladet batteriene skikkelig. 

– Det å bare sitte foran TV-en eller dataen, eller å være hobbypsykolog for en venninne kan føre til at man blir sliten og mangler overskuddet man trenger til studiene neste dag. Når konsentrasjon er det viktigste verktøyet i studiene, er det kjempeviktig å ha et bevorhold til fritiden sin, forklarer Fleischer.


 

Arbeidsplanen

I krysningen mellom motivasjon og studieteknikk finner man arbeidsplanen. Den vil både hjelpe deg å holde fokus på målene dine, samtidig som den gir deg oversikten og strukturen du trenger for å gjennomføre studiene. 

For noen vil en detaljert og nøye kalkulert arbeidsplan gi dem roen og strukturen de trenger og vil trives med. For andre gjelder det å holde seg til mer grunnleggende punkter, som hvilke oppgaver og tidsfrister som skal gjennomføres og overholdes. 

– Det viktigste er å plotte inn når man har innleveringer, eksamener og ferier. Da blir det lettere å tilpasse arbeidsmengden etter perioder hvor du blir travel eller har ekstra god tid, forklarer Fleischer.

Men husk å tilpasse arbeidsplanen til læringsstilen og arbeidskapasiteten man har – hvis ikke kan den virke mot sin hensikt og heller bli en demotiverende faktor. Mange gjør nemlig den feilen at de legger planer etter evnene sine og ikke arbeidskapasiteten sin. 

– Noen har en enorm arbeidskapasitet og kunne sikkert tatt like mange studiepoeng på ett semester som andre bruker tre på, mens andre jobber mer langsomt eller har ting i livet som gjør at studiene får litt mindre plass. Det kan være alt fra en funksjonsnedsettelse til å være kjempeforelsket. 

Arbeidsplanen bør brekkes ned til delmål. Det vil si konkrete mål for dagen, uken, måneden og semesteret. Her gjør mange den feilen å fokusere på antall sider man skal rekke å lese. Alle har gode og dårlige dager, og det gjelder også i studiene.

Vi har dager der vi bare dupper over boken og ikke klarer å lese, og da faller en slik plan sammen. Det kan være en demotiverende faktor når sidene man skulle lest bare hoper seg opp så man ikke klare å følge planen.

Derfor mener Fleischer det er mer hensiktsmessig å sette opp en plan på hva man skal lære. 

– Det er ikke alltid det nytter å lese et visst antall sider for å lære det man hadde tenkt. For eksempel kan to oppsummeringssider være nok til å knekke koden og forstå et tema, mens det i andre tilfeller krever langt mer lesing.

– Det kan for eksempel være bedre å bruke tid på å diskutere pensum med en sparringspartner fremfor å sitte tre dager på lesesalen for å forstå det på egenhånd, sier studierådgiveren.


 

Finn studieteknikken som passer for deg

Når Sammen Bergen gir råd til studieteknikker, understreker de alltid at det bør ses på som en meny man kan plukke av ut fra hva som passer best for deg. Mange gjør nemlig den feilen at de ser på sidemannen og prøver å kopiere studieteknikker som lykkes for dem. 

– Vi er forskjellig skrudd sammen, så det er en forskjell på hvordan vi lærer, forklarer Fleischer.

– Man kan tenke over hvordan man lærer best. For eksempel når du er på forelesning; noterer du alt foreleseren sier? Noen lærer best gjennom pennen, mens noen lærer best ved å la pennen ligge og heller høre på hva foreleseren sier. 

For andre kan stikkordsnotater eller såkalte «tankekart» være den beste metoden. I likhet med arbeidsplanen, kan et tankekart være så avansert eller enkelt man selv føler for.

– Tankekartet må man lage sin egen form på, men hensikten er at det er et notatark som du klarer å visualisere når du lukker øynene. Du strukturerer hovedpunktet i midten og lager armer ut for ulike tema, tidsepoker eller hva enn man jobber med. Bruk stikkord og mest mulig farger og symboler. 

Før hver forelesning er det lurt å bruke minst fem-ti minutter på å forberede et tankekart hvor du kan plotte inn stikkord. Noe av hensikten med dette er å forberede hjernen din på hva du er på jakt etter å lære.  

– Det handler om det å sette seg læringsmål. Skjerp hjernen til å være bevisst på hva du er ute etter når du sitter på forelesning eller på lesesalen, anbefaler studierådgiveren. 

– Akkurat som når du surfer på nettet uten å vite hva du leter etter, så kan du fort sitte i fem timer uten egentlig å få noe ut av det. Det kan jo være greit, men ikke når du sitter i en forelesning eller når du leser. Da blir det fort å tenke at alt i pensum er like viktig og du ender opp med å notere uviktige ting eller tusje ned hele boken med gul markeringspenn.

Hvis du tar veldig mye notater, bør du spørre deg om du vil få bruk for alt i ettertid. Det som er poenget med notater er at det skal være godt repetisjonsmateriale.


 

Repetisjon

Hjerneforskning viser at veldig mye av det vi har lært forsvinner innen 24 timer. Den beste måten å «programmere» det man har lært på forelesning, kollokviegruppen eller av å lese pensum, er å repetere stoffet. Både etter 24 timer, en uke, tre til fire uker og etter tre måneder.

Da holder du det i hukommelsen, og du slipper sprenglesingen før eksamen. 

– Mange opplever at de må gjennom hele pensum på nytt før eksamen fordi de har glemt mye og ikke ser helt sammenhengen i stoffet. Det unngår du ved å repetere på denne måten.

Fleischer forteller at det er mange studenter som sier at repetering er noe de ikke har tid til. 

– Hvis du tenker slik, må du huske på at dette egentlig sparer deg for tid. Hvis målet er effektiv læring, er repetisjon noe av det viktigste, forklarer studierådgiveren.