Marlene Sophie Wåland studerer ved universitetet i Agder. Hun er nå på femte året, og forteller om de mange aspektene ved sin bachelor i idrett og påfølgende mastergrad i idrettsvitenskap.
Navn: Marlene Sophie Wårland
Alder: 24
Studie: Idrettsvitenskap
Studiested: Universitetet i Agder - Kristiansand campus
Hvorfor valgte du dette studiet?
– Jeg har alltid drevet med idrett og vært interessert i idrett, så sånn sett var det et naturlig valg. Jeg hadde hørt mye positivt om studiet, og ønsket å studere noe som også innebar en del fysisk undervisning.
Bachelorgraden i idrett innebærer en praktisk innføring i en rekke ulike idretter, ved siden av teori innenfor biologiske og samfunnsvitenskapelige emner.
– Første året hadde vi ganske grunnleggende fysiologi og anatomi. Dette handler kort fortalt om hvordan kroppen er bygget opp og fungerer, i dette tilfellet i forbindelse med aktivitet og trening. Andre året hadde vi idrettsnæring, idrettspsykologi og treningsledelse.
Mastergradens hovedfokus er på prestasjonsutvikling i idrett, altså de fysiologiske, psykologiske, pedagogiske og sosiale aspektene som utgjør grunnlaget for idrettslig aktivitet og ferdighet.
– Jeg ville lære mer om kroppens funksjoner, dens anatomi og fysiologi, og hvordan den fungerer under trening.
Studiets innhold og undervisning
– Første året på bacheloren hadde vi mye fysisk undervisning i ulike idretter, kombinert med teori. Dette foregår hovedsakelig på campus og Spicheren treningssenter som ligger et steinkast unna. Noe undervisning skjer også andre steder i nærområdet.
Studentene får praktisk innføring i flere ulike idretter, blant annet friidrett, ballspill, alpint, svømming og friluftsliv.
– Vi hadde en uke med skikurs på hovden (langrenn), en uke med alpint-kurs på Hemsedal, og tre dager med snøhuletur.
Så lenge man fyller kravet om 60 studiepoeng, kan man gjøre tilnærmet hva man vil det andre studieåret, enten det er spansk årsstudium, matematikk eller noe helt annet.
– Andre året er et valgfritt breddeår, eller utveksling om man har lyst til det. Selv valgte jeg et årsstudium i ernæring.
– Tredjeåret er det mer teori, litt praktisk undervisning, og en del LAB, hvor man lærer å gjøre ulike tester som for eksempel VO2-max eller laktatprofil. Også skriver man jo selvfølgelig bacheloroppgaven på våren.
VO2-max defineres som den totale mengden oksygen kroppen klarer å bruke i løpet av kort tid, mens en laktatprofil viser hvordan laktatkonsentrasjonen i blodet påvirkes av ulike mengder belastning. På folkemunne er ordet melkesyre mer vanlig.
– På masteren er all undervisning mer vitenskapelig rettet, og mer rettet mot prestasjon. Dette er veldig spennende, og foreleserne er utrolig dyktige og engasjerte. Her er det ingen, eller i hvert fall veldig lite, praktisk undervisning.
Noe av det Universitetet i Agder kan skilte med er det gode samarbeidet med Olympiatoppen Sør.
– All undervisningen på masterstudiet foregår på OLT (Olympiatoppen) sør sine lokaler; det regionale kompetansesenteret for toppidretten på Agder.
På spørsmål om hva slags kompetanse man sitter igjen med etter endt studium i idrettsvitenskap peker Marlene mot fagets bredde.
– Man lærer om veldig mange ulike faktorer for prestasjonsutvikling, og hvordan fysiologiske, sosiale og psykologiske forhold kan påvirke prestasjonsutvikling.
– Videre opparbeider man kunnskap om idrettsforskning, i tillegg til vitenskapsteoretiske og metodiske problemer knyttet til idrettsforskning.
Det beste vs. det verste
– Det beste med studiet i idrettsvitenskap må jeg si er det gode miljøet blant studentene, dyktige og engasjerte forelesere, og at fagfeltet hele tiden er i utvikling, og derfor er det alltid noe nytt å lære.
De aktivitetene og turene som inngår i studiet er dessuten et glimrende utgangspunkt for å utvikle gode relasjoner og vennskap med medstudenter.
– Det aller morsomste vi har gjort må være alpint-kurset på Hemsedal. Vi hadde kurs i både alpint og brett, som var skikkelig kult og sosialt.
De færreste studier er rosenrøde. I løpet av studietiden har også Marlene møtt på noen ting som har vært av den mer utfordrende sorten.
– Sett bort fra at noen av idrettene vi har lært har vært utfordrende, så må det være det å lese vitenskapelige artikler, og å være kritisk til disse. At de er skrevet på engelsk kan også være krevende.
– For meg var det vanskelig til å begynne med, men som det meste annet så lærer man seg det også.
Hvordan ser mulighetene ut etter studiet?
– Med denne utdannelsen, kan man jobbe med undervisning i skolen, og på idrettslinjer. Dette krever riktignok pedagogikk.
Om man kjenner seg kallet til å videreføre kunnskapen man selv sitter på, er det mulig å ta et årsstudium i praktisk pedagogikk for å bli lærer. Dette tilbys ved de fleste utdanningsinstitusjonene i Norge.
– Ellers kan man også jobbe innenfor idretten, for eksempel som trener, i idrettskretser, jobbe med tilrettelegging av idrettsaktiviteter, idrettsorganisasjoner, idrettslag, klubber, forbund og med forskning.
Selv drømmer Marlene om å jobbe blant de beste.
– Drømmejobben for meg er å jobbe på Olympiatoppen; å få jobbe tett med de beste utøverne.
Hvordan er skolen og studiemiljøet?
– Skolen ligger på Lund i Kristiansand, og har korte avstander til alt man trenger (sentrum, buss, matbutikker, skogen, treningssenter osv.)
Universitetet i Agder har røtter tilbake til 1839, da Kristiansand lærerhøgskole ble etablert på en prestegård i Holt, Tvedestrand. Senere ble virksomheten flyttet til Kristiansand.
– Studiemiljøet er veldig bra, og spesielt på idrett er det et veldig tett samhold og godt miljø. Dette skyldes nok mye den praktiske undervisningen og at man drar på så mange turer sammen.
– Man blir automatisk utfordret på mange områder og alle kommer seg ut av komfortsonen. Da blir man både fort og godt kjent med hverandre.
Marlene forteller at universitetet byr på gode fasiliteter og er i seg selv en flott institusjon. På campusen i Kristiansand kan man dessuten finne den største beatkunstutstillingen i hele verden, utenfor USA.
– Universitetet har fine uteområder, en stor og bra kantine, gode lesesaler og undervisningsrom.
– I tillegg har de ulike studielinjene egne linjeforeninger som arrangerer masse forskjellig for studentene sine i løpet av året, så det er masse sosialt man kan delta på. Et veldig flott sted å studere.
Hva synes du selv er det kuleste med plassen du studerer?
– For meg som studerer idrett må det være at Olympiatoppen Sør holder til på Spicheren, og at UiA har et tett og godt samarbeid med OLT.
Spicheren treningssenter eies og driftes av Studentsamskipnaden i Agder. Her finner man blant annet svømmebasseng, helsestudio, klatrevegg og idrettshaller.
– Samarbeidet gir oss muligheter til å både få arbeide tett med enkelte utøvere, og at vi får opplæring og har tilgang til ulike testverktøy og LAB.
– Hvis du vurderer å studere idrettsvitenskap – bare gjør det! Det er så gøy, og man lærer veldig mye man også kan få bruk for ellers i livet. I tillegg får man får gode venner og mange opplevelser på kjøpet.
