Sofie er nå på sitt tredje år av bachelorutdanningen bioteknologi- og kjemiingeniør ved OsloMet.
– Etter videregående, hadde jeg en stor interesse for biologi, så jeg gikk inn på Samordna opptak og søkte opp «bio».
Jeg var da usikker på hva jeg kunne tenke meg å bli, så jeg var hovedsakelig på jakt etter et studie med en grad etter tre år, istedenfor å begynne på et 5-årig studie med en gang, utdyper hun.
Bachelorgraden gir flere muligheter med tanke på både jobb og videre studier.
– Nå som jeg er på det tredje året, er jeg veldig glad for dette valget, fordi jeg nå har flere muligheter med tanke på videre studier, men også jobb.
Jeg kan nå velge å fortsette innen dette fagfeltet, eller gå videre på andre mastergrader, som for eksempel industriell økonomi, forklarer Sofie.
Navn: Sofie Strøm Olsen
Alder: 21
Studie: Bachelor i bioteknologi- og kjemiingeniør
Studiested: OsloMet
Studiets innhold og undervisning
Studiet har en kombinasjon av teoretisk undervisning med praktisk arbeid. Studentene på bioteknologi- og kjemiingeniør har undervisning i form av forelesninger, øvingstimer og labarbeid.
– Hvert semester har studiet tre fag, der vi hver uke har to forelesninger og én øvingstime. Én time varer i 45 minutter, 15 minutters pause, og deretter 45 minutter på igjen.
Fagene vi har kan man enkelt se på OsloMet sin side for bioteknologi- og kjemiingeniør. Her kan man klikke seg inn på hvert enkelt fag og se på læringsutbyttet, fortsetter hun.
På studiet blir du godt kjent med foreleserne og medstudentene, da det blir lagt vekt på samarbeid og relevante oppgaver for arbeidslivet. Sofie forteller også om god oppfølging for studentene i øvingstimene.
– På dette studiet har vi utrolig engasjerte forelesere. Foreleserne vil gjerne ha spørsmål underveis i undervisningen, så her kan man være sikker på å bli godt ivaretatt.
I øvingstimene sitter vi enten med et utvalg oppgaver fra faglærer, eller så er det åpent for å jobbe med det man ønsker og få hjelp fra studentassistenter som har tatt faget tidligere. I noen tilfeller er også faglærer selv tilstede, forklarer hun.
Studiets første semestre gir studentene en innføring i basisfag, som man videre må kunne til mer avanserte kjemiske og bioteknologiske problemstillinger.
– I løpet av studiet får vi god kunnskap innen kjemi, bioteknologi og labarbeid. På lab, har vi blant annet lagd såpe ut fra avokadoolje, og i tillegg isolert og analysert deler av vårt eget DNA.
På studiet blir du god både i samarbeid og i selvstendig arbeid, forteller hun.
Bildet til venstre: Filtrering av melkeproteiner for lab.
Bildet til høyre: Rensing av sprøytespisser som senere skulle brukes til å løsne kullrør av luftprøver som studentene skulle identifisere innholdet i.
Sofie forteller videre om et studie med utfordrende fag, og på spørsmål om hva hun synes er det mest utfordrende med studiet, svarer hun følgende:
– Organiseringen av studiet har vært utrolig bra, hvor man allerede 1. desember for vårsemesteret og 1. juni for høstsemesteret får rede på timeplan og eksamensdatoer.
Det mest utfordrende er dermed ikke noe organisatorisk eller sosialt, men heller å bestå eksamen i våre utfordrende fag, forklarer hun.
– Jeg liker å si: kommer du deg forbi fysikken i 2. semester, klarer du deg fint resten av studiet!
Hva er det beste med å studere bioteknologi- og kjemiingeniør?
Engasjement i studentforeninger har bidratt til at Sofie trives godt på studiet, og hun har hatt muligheten til å møte mange mennesker.
– Jeg tror det beste med studiet er mulighetene man får etterpå og de menneskene man møter underveis, i tillegg til at vi har spennende fag.
Gjennom diverse foreninger har jeg virkelig funnet mitt sted, hvor jeg har blitt kjent med utrolig flotte mennesker. Jeg får muligheten til å utvikle meg personlig, men også organisatorisk sett, utdyper hun.
LES OGSÅ: Lyst til å bli lærer på ungdomsskole eller videregående? Da kan lektorutdanning være noe for deg!
Skolen og studiemiljøet
Sofie forteller om den store variasjonen av studentforeninger i Oslo. Studentforeningene har mye å tilby studentene med tanke på trivsel, både faglig og sosialt.
– På skolen, og generelt i Oslo, har vi utrolig mange foreninger som man kan engasjere seg i. Bare det å bla gjennom lista over alle foreninger på SiO.no tar lang tid, så her finnes det noe for alle.
Personlig har jeg engasjert meg i foreningene NITO Studentene og Oslo Tekniker Samfund, som tilbyr et vidt spekter av både faglige og sosiale arrangementer for sine medlemmer, forklarer hun.
– Gjennom disse foreningene og de utallige sitteplassene på campus, har man uendelige muligheter til å skape gode vennskap, i tillegg til å finne supre studievenner.
Studiestedet
Sofie studerer ved OsloMet, som ligger sentralt til i hovedstaden med nærhet til butikker, spisesteder og andre studiesteder. Hun forteller om studentenes muligheter rundt campus og i Oslo.
– Mitt studie foregår på OsloMet, i et eget hus for alle ingeniører og teknologer.
I denne blokken kan man være sikker på å finne mange mennesker som har like interesser som deg, uansett hvilke felt du velger å spesialisere deg innen, forteller hun.
– Ellers er OsloMet sentralt i Oslo, så her har man god mulighet til å dra på shoppingtur dersom man har mye fri mellom forelesningene, eller kjøpe lunsjen sin på nærmeste Subway eller kebabsjappe.
Alt på OsloMet er utrolig nært hverandre, fortsetter hun.
Studentforeningene er ikke nødvendigvis knyttet til ett studiested, og Sofie forteller om muligheten til å engasjere seg i studentforeninger med studenter fra ulike studiesteder.
– Med god nærhet til både Høyskolen Kristiania og Universitetet i Oslo, kan man også bli med i foreninger ikke bare på tvers av studier, men også på tvers av universiteter. Dette synes jeg er ganske kult.
Vi har egne samlingssteder for alle studenter i Oslo, som for eksempel Chateau Neuf og Samfunnet – i tillegg til det store tilbudet som finnes i hovedstaden generelt, forteller hun.
Muligheter etter endt studie
Med en bachelorgrad i bioteknologi og kjemi får du tittelen ingeniør, og studentene har mulighet til å gå rett ut i jobb etter endt grad.
– Dette er et veldig godt studie dersom du i fremtiden for eksempel ønsker å jobbe med analyse på lab, gjenvinning av plast, utvikling av medisiner eller finne ut av hva som forårsaker ulike sykdommer.
Generelt sett kan du jobbe litt overalt, da man som analytiker er sterkt ettertraktet i flere yrker, forklarer hun.
– Det er mulig å få jobb rett etter bachelorgraden uten videre studier, og jeg kjenner flere i min nåværende klasse med fast jobb på et relevant arbeidssted.
Å bli teknolog eller ingeniør betyr en sikker fremtid, sier Sofie.
Det er også en mulighet å gå videre på master ulike steder i Norge, men også i utlandet.
– Mange arbeidsgivere ønsker gjerne en mastergrad i etterkant, som man kan velge bredt fra, etter preferanser man får underveis i studiet.
Blant annet kan man fortsette innen biomedisin, analytisk kjemi, bioteknologi, bioinformatikk, organisk kjemi og industriell økonomi for å nevne noen, avslutter Sofie.
