Elsker du å lese bøker? Kunne du tenke deg å bruke de neste tre årene på å fordype deg i god litteratur, bli kjent med litteraturhistorien, og å sette deg inn i ulike litteraturvitenskapelige grunnlagsproblemer?
Da kan en bachelor i litteraturvitenskap være noe for deg! Maja er nå på sitt siste semester, og deler sine erfaringer og tips.
Navn: Maja Krogager Dolva
Alder: 22
Studie: Allmenn litteraturvitenskap
Studiested: UiO, i Oslo
Hvorfor valgte du dette studiet?
Maja hørte om litteraturvitenskap for første gang da hun gikk på folkehøyskole. Mannen til læreren på skriveverkstedet arbeidet som leder for allmenn litteraturvitenskap ved UiB.
– Hun tipset oss om at det var en ting, og jeg syntes det hørtes veldig interessant ut.
Kan du fortelle litt om studiets innhold?
– Undervisningen er delt opp i forelesninger og seminarer. På forelesningene forteller lærerne oss som regel om et verk på pensum, mens på seminarene er det mer plass til diskusjon og tolkning, forklarer hun.
– Det første året har man tre obligatoriske emner som tar for seg litteraturhistorien fra antikkens tid og frem til i dag.
– Man har også litteraturvitenskapelige grunnlagsproblemer; der tar man for seg forskjellige teorier og vinklinger for analytisk arbeid, fortsetter hun.
Maja forteller også at man har mulighet til å ta noen frie emner; selv har hun blant annet valgt samtidslitteratur og short stories. I tillegg har hun tatt en 40-gruppe i nordisk litteratur.
Kort oppsummert, hva lærer man på studiet?
Maja forklarer at man lærer seg å analysere verk, og at man får god kjennskap til litteraturhistorien.
– Gjennom litteraturhistorien lærer du også om hva som var viktig for folk i perioden da det ble skrevet.
Etter bachelorgraden kan man blant annet velge mellom en master i nordisk litteratur eller allmenn litteraturvitenskap. Førstnevnte krever imidlertid at man har tatt nok emner i nordisk litteratur.
Noen av arbeidsplassene som kan være relevante for en ferdigutdannet litteraturstudent er for eksempel et bibliotek eller et forlag, men også kulturbransjen generelt. Tekstforfatter er også et mulig yrke.
Hva er det beste med å studere det du studerer?
– Jeg er veldig glad i litteraturhistorien, egentlig. Det er fint å se at de tenkte på akkurat de samme tingene som vi gjør, forteller Maja.
Hun husker spesielt godt perioden da de utforsket modernismen:
– Vi hadde om «Navnløs» av Sigbjørn Obstfelder. Det er et modernistisk dikt som handler om å føle seg alene, og å se alle andre fra utsiden. Dette hadde vi om i koronatiden, og jeg tenkte: "oi, shit".
Hun følte at mange av de modernistiske verkene fanget opp tematikk som hun kjente seg igjen i.
Hva er det kuleste du har gjort på studiet så langt?
Maja nevner den gangen de fikk forfatterbesøk av Morten Jørgensen i emnet rockenarrativer. Han snakket om bøkene de hadde av han på pensum.
– Jeg føler at jeg så bøkene i et helt nytt lys etter at han hadde vært der.
LES OGSÅ: Lyst til å studere automatisering og elektronikkdesign? Les om Benjamins erfaringer!
Hva har vært det mest utfordrende med studiet?
– Kanskje at det bare er eksamenen som teller. Hvis du har en dårlig dag, har det mye å si, forteller hun.
Maja forklarer derimot at hun har blitt mer og mer vant til eksamenssituasjonen. Når man tar en eksamen på tusennivå, får man ofte en fast problemstilling, men desto lenger opp man kommer, desto løsere blir oppgaven.
– Du får en artikkel, og må selv velge verk. I begynnelsen syntes jeg det var ganske skummelt, men jeg forstod at det var en bra ting; man kan mene det man vil, så lenge man klarer å argumentere godt for det.
LES OGSÅ: Mitt studie: Japansk – et innblikk i studiet
Kan du fortelle litt om universitetet og studentmiljøet?
– Det litteraturmiljøet man blir en del av, er noe man skaper selv, forklarer Maja.
– Det meste jeg har vært med på har vært utenfor skolen, og det har vært tilfeldig at jeg har kommet over det.
Hun forteller derimot at UiO har et godt tilbud med arrangementer. I tillegg har universitetet mange studentorganisasjoner som man kan melde seg inn i. SiO er også flinke til å lage arrangementer for studentene i byen.
Hva er drømmejobben din?
– Skal det være realistisk? Spør hun.
– Jeg føler at alle som går på litteraturvitenskap drømmer om å bli forfattere, sånn egentlig.
– Jeg har ingen planer om å prøve å bli det. Jeg vil jobbe med litteratur, men det går fint hvis jeg må jobbe med det fra den andre siden, utdyper hun.
Maja understreker at hun liker å skrive, men hun føler ikke nødvendigvis på et stort behov for å dele det hun produserer med andre.
Når det kommer til livet etter studiet, er hun fortsatt i tankeprosessen med å finne ut av ting.
Maja vet derimot at hun ønsker å jobbe med noe praktisk; hun hadde ikke hatt noe imot å jobbe på et bibliotek, men ønsker aller mest å jobbe som tekstforfatter.
LES OGSÅ: Vurderer du å studere samfunnsøkonomi? Ida studerer samfunnsøkonomi ved NTNU
Har du noen tips til andre som vurderer å studere det samme?
– Det er veldig overveldende i starten, fordi du må lese såpass mye. Hvis du vurderer å starte her, er det lurt å begynne på pensumlitteraturen før semesteret begynner, forklarer hun.
– Det går fint hvis du ikke rekker å lese ferdig romanen til den dagen du har forelesning, så lenge du har lest den ferdig før eksamenen; det er det viktigste.
Når Maja skal begi seg ut på en ny roman, pleier hun å gjøre litt forarbeid.
– Jeg liker å søke opp noen analyser av den, bare så jeg kan se hva andre folk synes er viktig.
Hun bruker også post-it-lapper og skriver små notater underveis.
Maja understreker at man må sette pris på individuelt arbeid for å trives på allmenn litteraturvitenskap. Man har ikke mye fellesundervisning, og bruker mesteparten av tiden på å komme seg gjennom pensum.
Kort oppsummert er allmenn litteraturvitenskap perfekt for studenter som har lyst til å fordype seg i litteraturens verden, lære seg å skrive gode analyser, og å opparbeide seg evnen til å argumentere på en velformulert måte.
