Ydmyke ledere som ikke fremhever seg selv, og som har en ståltro på det de driver med er de som oppnår de beste resultatene. Men skal du bli en god leder er gode samarbeidsevner kanskje det viktigste.
En leder av femte nivå er en leder som har ledet en bedrift som har prestert svært godt i forhold til markedet og bransjen den er i. Darwin Smith står som et av kroneksemplene på en leder av femte nivå. Han overtok direktørstolen i Kimberly-Clarck i 1971, da de det gjorde svært mye dårligere enn resten av bransjen, og i løpet av en 20-års periode forvandlet dem til en av de største, om ikke den største i sin bransje nemlig papirbransjen, og står blant annet bak produkter som Kleenex og Huggies. I et lønnsomhetsperspektiv slo Kimerly-Clarck på den tiden noen av de store sluggerne i næringslivet som Coca Cola og General Electric.
LES OGSÅ: PORTRETTINTERVJU KÅRE WILLOCH
Ydmykhet med en sterk faglig vilje
Femtenivålederskapet består av to sider, en sterk faglig vilje og en personlig ydmykhet. De er beskjedne og bestemte, ydmyke og fryktløse. De har en urokkelig vilje for å gjøre det som er det beste for resultatene på lang sikt. De legger ikke skylden på andre for nederlag, de tar ansvar, og ved suksess er de snare til å berømme andre for de gode resultatene.
Men lederskap av femte nivå dreier seg ikke bare om ydmykhet og beskjedenhet. Det dreier seg like fult om knallhard besluttsomhet, en urokkelig vilje til å gjøre det som må til for at selskapet skal bli fremragende. Femtenivåledere går ikke av veien for å si opp sin egen mor dersom de mener det er til det beste for selskapet.
Det gode er den verste fiende
En grunnleggende holdning blant ledere av femte nivå er at de aldri slår seg til ro med kun å være gode. Hovedgrunnen til at gode bedrifter ikke blir fremragende er nettopp fordi de er fornøyde med å være gode.
Ikke for spisse albuer
Det er riktignok mange ledere som har et driv etter å yte store ting oppnå stor suksess. De går over stokk og stein med spisse albuer for å klare dette. Men det er et paradoks at denne hissige ærgjerrigheten som ofte driver folk til maktposisjoner står i konflikt med den ydmykheten som trengs for lederskap av femte nivå og fremragende resultater.
Kan det læres?
Jim Collins, en ledende forsker på området mener at det finnes to typer personer; De som har kimen til ledelse av femte nivå og de som ikke har det. Men noe av det viktigste er å ikke slå seg til ro med å kun være god eller middelmådig, man må strebe etter å være best på de områder det er mulig! Har man i tillegg en ydmyk holdning samtidig som man er besluttsom, har en høy yrkesetikk og setter bedriftens resultater fremfor sitt eget ego så ligger i hvert fall grunnlaget for å bli en leder av femte nivå der.
LES OGSÅ: PORTRETTINTERVJU BJØRN KJOS
Utvikler seg selv og medarbeiderne
Jan Wiese fagansvarlig i HR Norge mener at fokuset ikke trenger å ligge i så stor grad på lederen som den store føreren, og fremhever egenskaper og atferd som passe selvsikker, utadvendt, utvikler gode visjoner og bruker de aktivt, har gode relasjoner til medarbeiderne, samarbeidsevner og at de bare i noen grad er opptatt av mål og resultater som viktige egenskaper og atferd.
- Dette har mange elementer fra transformasjonsledelse i seg. Det kan også beskrives som utviklende ledelse. Man skal som leder utvikle seg selv og sine ansatte.
Wiese sier også at man har gått litt bort i fra den generelle ledertreningen i forhold til lederutvikling.
- Vi ser i større grad at man nå fokuserer på kontekstavhengig lederutvikling, altså lederutvikling som har sammenheng med utfordringer på den enkelte leders arbeidsplass, og at organisasjonene i større grad utvikler internt og har fokus på sine spesifikke utfordringer.
Han sier også at den sterke faglige viljen som er nevnt i femtenivåledelse kanskje ikke er like verdifull i dag og i Norge.
- Det går for sterkt i retning et hovedproblem ved utvelgelse av ledere, nemlig at man tar den som er faglig sterkest og er noe av problemet vi ser rundt ledelse av kunnskapsbedrifter i dag. Det er ikke nødvendigvis den som er best i faget som utgjør den beste lederen.
Det blir også viktig å tenke på at det er forskjeller i arbeidslivet i USA og i Norge kulturen og rammebetingelsene i arbeidslivet i USA er veldig annerledes enn hos oss. Å hente modeller derfra uten å moderere dem, begynner å bli gammeldags.
Å være leder under etablering av en bedrift, er dessuten noe ganske annet enn når bedriften allerede er i god gjenge. Jeg spør meg litt om denne femtrinnsmodellen vektlegger gründeregenskaper litt for sterkt.
Bli god på teamwork
Wiese fremhever samarbeidsegenskaper som noe av det viktigste man bør ha som leder.
- Vi ser i at innenfor ledelse i dag så går det i stor grad ut på å lede et arbeidsteam eller arbeide i et lederteam. Da blir samarbeidsegenskaper essensielle.
Han oppfordrer derfor studenter til å oppsøke de fora der de kan få testet og trent på sine samarbeidsevner og lederegenskaper i team.
- Bruk de muligheter du har til å oppnå resultater i team. Bruk mulighetene du får i teatergruppen eller i kollokviesettingen og øv på de gode utviklende samtalene. Få frem andres ressurser gjennom samarbeid. Dersom man ikke har slike egenskaper før man går inn i arbeidslivet må de utvikles der, og det kan bli en bratt læringskurve.
- Vi ser dette ofte er fokus ved rekruttering også; man plukker ut de som er best i teamarbeid til lederjobbene, de som klarer å veksle mellom å være dominerende og inkluderende er de som får jobben.
