For mange er det en god løsning å være ansatt i et vikarbyrå, eller bemanningsbyrå. Disse begrepene går litt om hverandre, men har ikke nødvendigvis samme betydning.

En vikar brukes ofte til å erstatte en fast ansatt. Bemanning kan også brukes om vikarer, men som oftest blir det brukt til å beskrive innleie av arbeidskraft til et prosjekt, eller en jobb som er tidsbegrenset.

Er du ansatt ved et bemannings- eller vikarbyrå, vil du bli utleid til andre arbeidsgivere i privat eller offentlig sektor. Formelt sett vil da byrået være arbeidsgiver, men du utfører arbeidet for bedriften som leier deg inn.

Bedriften har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig. Du kan bli ansatt i bemannings- eller vikarbyrå ved å registrere din CV og profil på deres sider. De kan hjelpe deg med å matche din profil mot sine oppdrag.

Du kan også søke på ledige stillinger som er på hjemmesiden deres. Da kan det kan være enda lettere å finne en jobb du vet du har lyst på.

 

Mange unge og studenter i vikarbyrå

Statistisk sentralbyrå melder at antall vikarjobber har økt kraftig fra 2015 til 2018, med hele 34 prosent. Undersøkelsen fra 2018 viser også at nesten halvparten med vikarjobb, 48 prosent, er yngre enn 35 år.

Mangel på arbeidserfaring som nyutdannede og unge kan ha, er ofte en faktor som gjør det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Da kan det være enklere å få en vikarjobb. Firmaet forplikter seg ikke til fast ansettelse, og det er derfor en mindre risiko for dem å ansette personer fra vikarbyråer.

En spørreundersøkelse fra 2015 kategoriserte hvilken type ansatte som finnes i vikarbyråer. En stor andel var nettopp kategorien som ble kalt «ferskinger», unge som nettopp har startet arbeidslivet. De kommer rett fra studier eller arbeidsledighet, og jobber særlig i oppvekst og utdanning. Denne gruppen utgjør 21 prosent.

En annen kategori, som undersøkelsen kalte for «talentet», var ofte unge som ønsket å vise seg frem for potensielle arbeidsgivere, i håp om fast ansettelse på sikt.

Det er også attraktivt for studenter å søke jobb i et vikarbyrå. 10 og 7 prosent var under utdannelse på universitets- og høgskolenivå. Det er en større andel enn blant andre næringer. Vikarjobb kan være attraktivt for studenter, fordi det gir jobberfaring og er en fleksibel jobb.


 

Fordeler ved å jobbe via vikarbyrå

Bemanning og vikarbyrå blir ofte omtalt som en god vei inn på arbeidsmarkedet, og kan være et springbrett til fast arbeid.

For mange fungere det altså som et mellomledd, en midlertidig løsning. Du får en fot innenfor bransjen du ønsker å jobbe i. 

 

Fleksibilitet

For andre derimot, er vikarjobb også ønsket som en langvarig arbeidssituasjon, blant annet fordi det gir en fleksibilitet som passer deres livsstil.

Kanskje du har andre prosjekter, hobbyer, liker å reise, og så videre, som gjør at vikarjobb er attraktivt for deg. Midlertidig ansettelse gir deg frihet til å velge når du vil jobbe.

For eksempel kan du jobbe i tre måneder, og så ta en måned fri. Du vil ha en større frihet enn om du var bundet til en fast arbeidsgiver. Det kan også være mer fleksible arbeidsdager, som kan være aktuelt for deg som har små barn.

 

Nye utfordringer

For andre kan midlertidig jobb være aktuelt fordi man ikke trives med å være på samme arbeidsplass over lengre tid. De er alltid ute etter nye utfordringer og bekjentskaper.

Eller det kan være attraktivt for nyutdannede som ikke vet hvor de vil jobbe. De kan prøve ut forskjellige jobber, og finne ut hva som passer best for deg.

Er du utdannet sykepleier for eksempel, men usikker på hvilken avdeling du vil jobbe i? Da kan du bruke korte vikariater til å sondere terrenget. Dette er også en mulighet for de som er i jobb, men ønsker en karriereendring.


 

Mer og variert arbeidserfaring

Ikke minst, kan vikarjobber være en mulighet til å få bredere arbeidserfaring. Det kan særlig være aktuelt for nyutdannede som har mye utdanning, men lite erfaring.

Vikarstillinger kan gi deg den arbeidserfaringen du trenger. Du får opparbeidet deg mye kunnskap om det yrket du skal jobbe i, samt utvidet nettverket ditt.

 

Høyere timelønn

En siste fordel er lønnen. Ofte er timelønn for vikarer høyere enn for fast ansatte på samme nivå. De kan også få bonuser.

Dette kan variere, så rådfør deg gjerne med ekspertene i vikar- og bemanningsbyråene.

LES OGSÅ: Slik blir du sjefens yndling

 

Det passer ikke for alle

Det er ikke for alle å være i en jobbsituasjon som er i konstant endring. Du flytter fra arbeidsplass til arbeidsplass, og er ikke garantert arbeid hele tiden.

Enkelte har en evne til å kaste seg rundt, lærer raskt, og tilpasser seg nye arbeidsforhold og kolleger tidlig. For andre er dette en stressende situasjon å være i.

Kanskje foretrekker du å planlegge langsiktig, og bygge opp forhold og evner over tid. Kanskje trives du best med faste rutiner og kjente miljøer.

For mange er vikarjobber en ufrivillig løsning, i påvente av fast jobb. De går fra det ene vikariatet til det neste. Husk da at du i enkelte tilfeller kan kreve fast ansettelse.

Arbeidsmiljøloven § 14-9 har klare begrensninger på hvor lenge en person lovlig kan jobbe midlertidig. Arbeidsgiver kan ansette samme person i flere vikariat etter hverandre, men den ansatte vil ha krav på fast ansettelse etter tre eller fire år (avhengig av grunnlaget).

Den midlertidige ansettelsen må ha vært sammenhengende, altså at ansettelsesforholdet skal ha vært uavbrutt. Mindre avbrudd, for eksempel på 14 dager, vil sannsynligvis ikke oppheve kravet.


 

Dine rettigheter som utleid fra et bemanningsbyrå

Som utleid fra et bemanningsbyrå, skal man «minst sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid» jf. aml § 14-12 a.

Informasjonen er hentet fra en artikkel fra osloadvokatene.no.

Midlertidige ansatte skal altså ha like lønns- og arbeidsvilkår som fast ansatte. Det vil si:

1. Arbeidstidens lengde og plassering,
2. overtidsarbeid,
3. varighet og plassering av pauser og hvileperioder,
4. nattarbeid,
5. feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager, og
6. lønn og utgiftsdekning.

Kilder: Forskning.no, Lovdata.no, ssb.no, Losang.no, Osloadvokatene.no