(StudentTorget.no):

De nordiske landene har alle stipend- og låneordninger for å støtte høyere utdanning. Siden 70-tallet har landene også hatt et samarbeid gjennom et felles faglig forum. Den Nordiske arbeidsgruppen ASIN, ønsker å dele erfaringer, og leter etter gode løsninger for studenter sammen. De har nå bestilt en studie for å sammenligne landenes ordninger for lån og stipend, som har resultert i en rapport som ble publisert i 2019.

Rapporten omhandler studiestøtte til studenter som tar høyere utdannelse. Med studiestøtte menes studielån og stipend.

I Norge kan totalt 40 prosent av studielånet konverteres til stipend hvis studenten er:

1. Borteboende.
2. Ikke overstiger de gjeldende grensene for inntekt og formue.
3. Består sin utdannelse.

Det er mulighet for konvertering fire år tilbake i tid.

 

Danske studenter mottar mest stipend

Rapporten forteller oss at Danmark er det landet som betaler ut mest av studiestøtten som stipend.

Danmark 
Stipend kr 6166,- pr. mnd.
Lån kr 3155,- pr. mnd.
Sum kr 9321,- pr. mnd.

Sverige   
Stipend kr 2547,- pr. mnd.
Lån kr 5857,- pr. mnd.
Sum kr 8405,- pr. mnd.

Norge     
Stipend kr 3242,- pr. mnd.
Lån kr 4863,- pr. mnd.
Sum kr 8905,- pr. mnd

Rapporten er på dansk, og alle summer er i danske kroner.

Det er flere forhold som spiller inn for studenter ut over nivået på stipend og lån. Sett i oversikten over, er det de danske studentene som kommer best ut, men bildet er ikke så enkelt. Tilbakebetalingsvilkårene, rentenivået under og etter studiet, og levekostnadene, er faktorer som spiller inn når de forskjellige lands studiefinansieringsordninger skal vurderes. I Norge betaler ikke studentene renter for sitt studielån gjennom studietiden, mens de danske studentene betaler 4 % rente gjennom studietiden, og en variabel rente i nedbetalingstiden.

StudentTorget har snakket med Kimmie Westergaard som er fra Danmark, og studerer litteraturvitenskap ved Københavns Universitet. Hun forteller at hun mottar omkring 6.100 kr. i stipend i måneden av Statens Uddannelsesstøtte (som tilsvarer den norske Lånekassen).

På grunn av sitt personfradrag betaler hun skatt av en liten del av det. Da har hun igjen ca. 5.500 kr. i måneden. Beløpet er i danske kroner. Hun tar for tiden 6. semester av sin bachelor i Berlin, og har derfor fått utbetalt 11.800 kr. i stipend i tillegg, for å dekke oppholdet.

I motsetning til Norge er stipendet i Danmark skattepliktig, men alle skatteytere som er fylt 18 år, har et personfradrag ved beregning av inntektsskatt. Personfradraget trekkes fra i innkomsten, så det ikke betales skatt av det fulle beløpet. I Norge har man mulighet til å bruke et frikort hvis man har en årlig inntekt på mindre enn 41.179 kr. Beløpet i norske kroner er 55.000 kr. Tjener man over dette, skal man betale skatt av inntekten.

Kimmie forteller at hun kun har tatt opp lån i ett år.

– Jeg studerte de to første semestrene i Odense, og pendlet derfor mellom København og Odense. Derfor ble jeg nødt til å ta lån det første året av min studietid. Jeg regner med å ha en studiegjeld på ca. 25.000 kr når studiet er ferdig, sier hun.


 

Færre studenter i Danmark tar opp studentlån

Rapporten viser at 31 prosent av studenter i Danmark tar studielån, mot 79 prosent i Sverige. I Norge tar alle støttemottakere opp lån, fordi studiestøtten er lånebasert, står det i rapporten.

Det er altså mindre vanlig å ta opp studielån i Danmark. På SU sin hjemmeside blir det poengtert at studenter må overveie om de har bruk for et lån. Om du tar opp lån kan du ha avdrag i mange år fremover, som vil begrense hvor mye du kan låne i banken til for eksempel bolig, skriver SU.

Kimmie forteller at hun synes låne- og stipend ordningene i Danmark er rettferdige, og hun er glad for mulighetene det gir.

– Men jeg tror også det kan være farlig for noen med studielån, fordi det er fristende å ta et lån til en lav rente, som man først konfronteres med når man er ferdig med studiene, sier hun.

I tillegg til at lånet i Danmark ikke er rentefritt under studietiden, er det også kortere tid på å betale lånet tilbake. Studenter som tar opp lån i Danmark har 7-15 år på å betale hele lånet (med renter) tilbake. Perioden avhenger av hvor mye du skylder til sammen. I Norge kan man få opptil 30 år på å betale tilbake lånet.


 

Må jobbe ved siden av studiene

Når Kimmie er i Danmark har hun 2-3 jobber ved siden av studiene.

Kunne du klart deg økonomisk uten ekstrajobb?

– Nei, under ingen omstendigheter. Når jeg er på utveksling går det greit på grunn av stipendet, men hjemme må jeg tjene penger ved siden av studiet.

LES OGSÅ: Slik holder du strømutgiftene nede

 

Studenters gjennomsnittlige inntekt

Rapporten viser til en undersøkelse fra 2016, som beregner borteboende studenters egenvurdering av gjennomsnittlig månedlig inntekt etter skatt. Denne undersøkelsen dekker de fleste inntekter en student har, som blant annet studielån og stipend, lønn fra tidligere og nåværende arbeid, økonomisk støtte fra familie, og annen offentlig støtte (som boliglån, barnebidrag osv.).

Samlet sum for inntekten månedlig for en student i Norge er på 13.591 kr. I Danmark er denne summen 9.924 kr. og i Sverige 11.027 kr.

Studenter i Danmark får sin største inntektskilde fra studiestipendet, som dekker 49,1 prosent av inntekten. Til sammenlikning dekker stipend kun 1,9 prosent av inntekten for norske studenter. Studielånet utgjør 35,1 prosent av hele beløpet, mens det i Danmark kun utgjør 6,4 prosent. Lønnsinntekt (fra nåværende og tidligere arbeid) utgjør den største delen av inntekten for norske studenter, ifølge undersøkelsen.


 

Studenters gjennomsnittlige levekostnader

Rapporten viser videre til en undersøkelse fra samme år, som viser studentenes egenvurdering av faste månedlige levekostnader, etter skatt. Dette gjelder borteboende studenter.

Husleie fyller nesten 40 prosent av studentenes samlede levekostnader. Norske studenter betaler i gjennomsnitt 4.704 danske kroner i husleie. Summen for studenter i Danmark er litt lavere, 4.024 kr. Sverige har lavest sum med 3.327 kr.

Andre levekostnader som er medregnet i undersøkelsen er blant annet mat, transport, telefon og internett, helseutgifter (tannlege, medisin, privat sykeforsikring, briller osv.), studieavgift og barnepass. I alt har norske studenter levekostnader på 10.955 kr., danske studenter på 8.626 kr., og studenter i Sverige har et gjennomsnitt på 8.368 kr. i måneden.

LES OGSÅ: Kjøpe bolig som student - Kristin kjøpte sin første bolig mens hun studerte

 

Studenter i Danmark har et lavere rådighetsbeløp

På tross av at studenter i Danmark mottar mest stipend i Norden, fremgår det av undersøkelsene at de vurderer sine månedlige rådighetsbeløp lavere enn studentene i de andre landene. De vurderer at de har 15 prosent igjen av samlet inntekt, etter at samlede månedlige utgifter er betalt. Studenter i Norge har vurdert at de har 24,1 prosent igjen, mens av de skandinaviske landene har Sverige har mest med 31,8 prosent til rådighet.

Rapporten ASIN har gjort viser en oversikt, og drøfter ikke hvorfor tallene er som de er. Det kan tenkes at norske studenter har mer til rådighet fordi de jobber mye mer ved siden av studiene, enn det danske studenter gjør. Kun ca 10 % av de danske studentene jobbet mer enn 10 timer i uken, mens så mye som 47 % av de norske studentene gjorde det samme.

 

Trainee Sørvest

AKTIVE STILLINGER:

 

IVAR IKS: Trainee Byggleder / Prosjektleder VA-anlegg

Qualisoft: Trainee Business Consultant

Grensesnitt: Front-End Trainee Utvikler

Conta: Front-End Trainee Utvikler

Flere stillinger vil publiseres fortløpende. 

 

LES MER OM TRAINEE SØRVEST OG SØK HER


Annonse:

 
Studer i Oslo, Bergen eller på nett. Les mer om våre bachelor-, master og årsstudier innen: