(StudentTorget.no):
I dag er Kristin Skogen Lund (45) president i NHO og konserndirektør i Telenor. Men da hun var liten, var Norges mektigste kvinne litt nerdete.
- Jeg var svært vitebegjærlig og ikke så lite nerdete da jeg var liten. Blant annet lærte jeg meg selv å lese, var opptatt av tall, astronomi og kartlesing. Første skoledag regnet en venn og jeg ut hele matteboken.
- Hva sa læreren deres til det?
- Likhetsskolen stod sterkt på det tidspunktet. Lærerinnen reiste seg opp foran klassen og viste fram den ene oppgaven vi ikke hadde klart. Det skulle være en advarsel til elevene mot å prøve seg på lignende stunt. Etterpå ble vi nødt til å kjøpe nye bøker og regne alt på nytt i samme tempo som de andre. Det var en lite inspirerende opplevelse.
Skogen Lund forklarer at mangelen på utfordringer gjorde henne dårligere på skolen enn hva hun nok ellers ville vært.
- Jeg er ikke nødvendigvis for eliteskoler, men jeg er opptatt av tilpasset undervisning. Om du sliter, skal du få hjelp, men de som er ressurssterke, må få oppgaver som utvikler deres evner. Selv seilte jeg gjennom skolen og fikk dårlige studievaner fordi jeg ikke ble utfordret tilstrekkelig. Da jeg begynte på gymnaset, var jeg ikke lenger på topp.
|
|
|
|
Fra Norge til USA
Kristins far, Olav Skogen, var motstandsmann i Milorg under krigen. Hun ble derfor gitt et stipend til å studere i USA. Etter å ha lest brosjyrene nøye, bestemte hun seg for å begynne ved University of Oregon.
- Først ville jeg studere økonomi, men jeg opplevde ikke at studiene hadde en sterk nok grad av samfunnstilknytning. Derfor begynte jeg på internasjonale studier og kombinerte fag som sosialøkonomi, spansk og økonomisk historie. Det gav meg mer mening.
- Hva opplevde du som den største forskjellen på det amerikanske og norske utdanningssystemet?
- Jeg satte pris på de hyppige tilbakemeldingene, og da jeg fikk overraskende gode karakterer etter første termin, ble konkurranseinstinktet vekket i meg. Det gikk sport i å gjøre det bedre hele tiden.
Uvurderlige utenlandsopphold
I tillegg til å tilegne seg språk- og kulturkunnskaper, hevder Kristin at det personlige utbyttet unge mennesker får av å studere i utlandet, er uvurderlig.
- Jeg tror først og fremst man blir godt kjent med seg selv. Man kommer til et sted der ingen kjenner en. Da blir man nødt til å ta aktivt stilling til hvem man er og hva man står for. Det er når man bryter sine egne barrierer og tillater seg å være i en ”discomfort zone”, at man utvikler seg.
Etter oppholdet i USA flyttet Skogen Lund først til Spania for å jobbe, og deretter fulgte en MBA på INSEAD i Frankrike. Det var en svært internasjonal skole der hun møtte mennesker med et høyt ambisjonsnivå.
- Jeg justerte forventningene til meg selv og innså at jeg ikke kom til å toppe karakterlisten. Men det var viktig for meg å reise alene i verden og å føle at jeg mestret hvert land og hvert miljø jeg møtte. Jeg ville hele tiden ha utfordringer og utvide horisonten.
Fordomsfri cowboykultur
Skogen Lund innrømmer at hun syntes karrierevalget var tøft. Hun likte ikke tanken på å skulle velge én retning. Litt tilfeldig startet hun opp i Unilever som produktsjef for oppvaskmiddel i Sverige. Hun ble så europeisk produktsjef i Paris før hun fikk et tilbud fra Coca-Cola.
- Jobben i Coca-Cola passet meg. Det fantes en slags fordomsfri cowboykultur der – det var ingen regler for hvor lenge du måtte sitte i en stilling før du kunne hoppe til neste. Med fire stillinger på tre år fikk jeg mange nye utfordringer på kort tid.
- Hva betydde bedriftskulturen for din utvikling som leder?
- Da jeg startet i Coca-Cola, manglet jeg troen på meg selv som leder. Den sterke anti-janteloven der hjalp meg å forstå at det var OK å lykkes. Jeg klarte omsider å ta de positive resultatene innover meg.
Etter tiden i Coka-Cola bestemte Skogen Lund seg for å dra tilbake til Norge. Der begynte hun først i SOL, deretter i Scanpix og så i Aftenposten, hvor hun endte som administrerende direktør. I dag bærer hun titlene president i NHO og konserndirektør i Telenor. Kristin legger ikke skjul på at dagene hennes er svært hektiske. På jobb går nesten all tiden med til møter.
- Enten lytter jeg til noen, eller så lytter de til meg. Arbeidet skjer i dynamikk med andre mennesker. Det byr på mange impulser og mye stimulans.
- Hva er kvalitetstid for deg?
- Jeg setter pris på ferier og å være med familien min. Men det er klart at jeg også ser arbeidet mitt som kvalitetstid, ellers kunne jeg ikke jobbet så mye som jeg gjør. Arbeidet mitt byr også på mye sosialt samvær, så det er ingen mangel på det.
|
« Jeg var svært vitebegjærlig og ikke så lite nerdete da jeg var liten. Blant annet lærte jeg meg selv å lese, var opptatt av tall, astronomi og kartlesing. Første skoledag regnet en venn og jeg ut hele matteboken. » |
Posisjoner er til låns
Kapital kåret i år Kristin til Norges mektigste kvinne. Selv har hun et uanfektet forhold til tittelen.
- Jeg ser det som en anerkjennelse av den rollen jeg har og betydningen av de institusjonene jeg representerer. En må huske at posisjonene i næringslivet bare er til låns; jeg har dem bare så lenge jeg tar ansvar for å fylle dem på en tilfredsstillende måte.
I tillegg til å være Norges mektigste kvinne er Skogen Lund også kone og mor til to par med tvillinger. Næringslivskvinner får stadig spørsmål om hvordan de klarer å kombinere familieliv med krevende posisjoner. Kristin plages ikke av spørsmålene hun får om den kvinnelige dobbeltrollen, men synes det er en overdreven interesse for temaet.
- Hva mener du selv skal til for at vi får flere kvinner i næringslivet?
- Kvinnene må ville det, og de må ville det mye. For å nå til topps må man ha et ”killer instinct” og tørre å ta utfordringer når de kommer. Man kan ikke regne med å være komfortabel i alle situasjoner, men om man mestrer dem, er det desto mer givende. Vis risikovilje og guts!
Kristin hevder at hun selv ikke har opplevd å møte fordommer i næringslivet. Snarere er hennes inntrykk at mange er opptatt av å få inn flere kvinner.
- Jeg tror årsaken til at vi har såpass få kvinner i næringslivet er summen av de små valgene mange kvinner tar gjennom livet. For eksempel velger vi oftere humanistisk utdannelse, jobber i offentlig sektor og tar større ansvar i hjemmet. Det bidrar nok til at vi ikke når like langt opp. Jeg mener derfor at likestilling bør komme nedenifra. En tredeling av fødselspermisjonen er etter mitt syn viktigere enn styrekvotering.
Gir inspirasjon
Gjennom sin suksessfulle karriere har Skogen Lund opplevd å få mye støtte. Derfor setter hun pris på å kunne gi inspirasjon til unge mennesker.
- Hva sier du til de unge som vil opp og frem?
- Dere får til mer enn dere tror! Tør å ta sjanser, og ikke vær redd for å feile. Finn ut hva som er dine styrker og hva du er flink på. Og så er det langt viktigere å følge det man interesserer seg for, enn å tenke taktisk på posisjoner og status. De med oppblåst ego lykkes sjelden i lengden. Den beste karriereplanen er å levere godt der man er og akseptere at andre også får en del av glansen.
- Hvordan opprettholder man troen på seg selv i yrkeslivet?
- Alle trenger positive tilbakemeldinger, men noen blir avhengige av det. Når jeg har en dårlig dag prøver jeg å se meg selv og det jeg har fått til i min karriere gjennom et objektivt perspektiv. Det har fungert for meg.
Dette portrettet ble først publisert i Campus #1 2012
