Vidar Stadheim jobbet i et av Nairobis største slumområder.

Plutselig satt jeg på flyet til Afrika med masse nerver og en følelse av skrekkblandet fryd, forteller Vidar Stadheim.

Etter endt utdanning på Media, IKT og Designlinja ved Høgskulen i Volda, ville sogningen dra på eventyr og samtidig gjøre nytte for seg. Han fant ut at skolen hadde et prosjekt gående i Kenyas hovedstad Nairobi i samarbeid med Fredskorpset.

I ett år jobbet han som blant annet lærer og sosialarbeider i et av de største slumområdene i Nairobi, Mathare-slummen.

 

Kenya

✔ Land i Øst-Afrika som ble uavhengig av Storbritannia i 1963.

✔ Har en befolkning på over 40 millioner.

✔ Offisielle språk er engelsk og swahili.

✔ Landet er et demokrati og har president

 

Bibliotek og lydstudio

Grunnen til at jeg valgte dette prosjektet, er at det virket veldig spennende.

Høgskulen i Volda og Fredskorpset har et såkalt nord-sør-samarbeid som er gjensidig utveksling med to deltakere i hver runde. På samme måte som jeg dro til Nairobi, kommer det deltakere fra Kenya og jobber med prosjekter i Norge.

 

Hvordan foregikk prosessen?

Den var lang, men opplegget virket så bra og det fristet veldig.

Jeg søkte, ble etter hvert kalt inn til intervju og fikk jobben.

Før reisen ned hadde vi et tre ukers forberedende kurs på Hadeland.

Vidar jobbet med et band- og musikktilbud for ungdommer med funksjonshindringer kalt ”Playback”. Det er et samarbeid mellom Høgskulen i Volda og den Sunnmørsbaserte musikkgruppa Merkesteinane, samt den kenyanske Mathare Youth Sports Association (MYSA)

På samme måte som jeg jobbet med playback i Kenya, kan deltagere fra Kenya komme til Norge for å jobbe med Merkesteinane i Volda, som en gruppe for psykisk utviklingshemma.

Vegard fikk prøve seg på forskjellige yrkesområder under oppholdet, og jobbet blant annet på en skole i Mathare, på et bibliotek og i lydstudio.

Jeg gjorde ikke én konkret ting, det var ikke så faste rammer i opplegget. Jeg hjalp til der det var behov for det. Jeg var en slags sosialarbeider, forteller han.

 

 

Det kommer alltid en buss

Han syns det er veldig vanskelig å sammenligne Norge med det øst-afrikanske landet Kenya.

Det er så utrolig vanskelig å dra paralleller. Kulturen der nede er helt annerledes enn vår. Alt er så forskjellig.

Han trekker frem kollektivtransporten som eksempel.

Det var helt kaos, men det kom alltid en buss, sier han.

En typisk buss i Kenya kalles matutu og er en 15 seters Toyota Hiace som kjørte veldig fort, humpet og durte. De hadde ikke et trafikklyssystem.

Folk sprang som gale over veien. Det gikk ikke alltid bra, og det var stadig noen som ble påkjørt.


 

Slik studerer du i Kenya

✔ Du kan enten ta en del av en norsk universitet- eller høyskolegrad, med ett eller to semestre av utdanning som utvekslingsstudent i Kenya. Kontakt internasjonalt kontor ved lærestedet ditt for å sjekke om dette er mulig.

 

✔ Det andre alternativet er å ta en hel grad i Kenya. I dette tilfellet må du selv ta kontakt med det universitetet du ønsker å studere ved. Husk på forhånd å undersøke om utdanningen er godkjent. Det kan du gjøre i NOKUTs base over godkjente læresteder.

 

✔ Tar du utdanningen som en del av din norske universitets- eller høyskolegrad, vil du ha samme rettigheter i Lånekassen som du har hvis du tar semesteret/semestrene her hjemme.

 

Impulsive Kenyanere

Etter å ha jobbet ett år i slumområdet, har han naturlig nok sett mange triste skjebner og mye elendighet.

Det å gå rundt i Mathareslummen, hvor det bor om lang 800.000 mennesker som har en økonomi langt under fattigdomsgrensa gjør inntrykk.

Blikkhusene lå tett i tett, men folk var stolte av hjemmene sine og ville gjerne vise fram hvordan de bodde. Mange hadde TV og DVD-spillere.

Vidar fikk også erfare at kenyanernes forhold til tid, ikke er helt sånn vi er vant til her hjemme.

Begrepet tid fikk en helt ny mening.

I Kenya gikk de etter african time, som betyr at de er litt mer rolige av seg. Har du en avtale med noen til en bestemt tid, er det store sjanser for at de dukker opp en time senere, forteller han.

Man må lære seg å være tålmodig. Kenyanerne slapper av og trenger ikke nødvendigvis planlegge så mye, impulsivitet er et nøkkelord.

 

Hva savnet du mest under oppholdet?

Kjæresten min, norsk mat og normalitet.

 

Afrikas tredje farligste by

Det er mye kriminalitet i Kenyas hovedstad, men Vidar var heldig og opplevde ikke noe traumatisk.

Nairobi er visstnok Afrikas tredje farligste by, og blir kalt ”Nairobbery” på folkemunne. Men jeg var veldig heldig. Man ferdes selvfølgelig ikke alle steder i byen etter at det er blitt mørkt, visse forhåndsregler er det lurt å ta. Jeg var heldig og opplevde heldigvis ikke noe ubehagelig.


 

Hva var det beste med å bo i Kenya?

Det var rett og slett en totalopplevelse. Det er vanskelig å trekke ut noe helt konkret. Det var et veldig bra år og jeg ble kjent med veldig mange flotte mennesker.

Denne artikkelen er også publisert i studentmagasinet Campus