(StudentTorget.no):
– Min største lidenskap i livet er musikk, klassisk musikk. Det å kunne drive med dette hele dagen, som jobb, hobby, lidenskap og kjærlighet er en drøm. Det er et vanvittig stort privilegium å få holde på med det jeg elsker, sier cellisten og masterstudenten Sandra Lied Haga (25).
Som 3-åring, og minstemann i rekken av en søskenflokk på fire, startet Sandra å spille cello. Mor har spilt piano så lenge Sandra kan huske, og de eldre søsknene spilte fiolin, men Sandra gikk for det store strykeinstrumentet.
Da hun var 4 år gammel startet hun på Barratt Dues musikkinstitutt, og det ble starten på eventyret. I slutten av november i år vant hun Equinors talentstipend, som den 25-årige masterstudenten anser som noe av det største som har skjedd så langt i cellistkarrieren.
LES OGSÅ: Klovner sprer kjærlighet og glede på sykehjem
Fikk talentstipend fra Equinor
Equinor-stipendet er ikke noe man kan søke på eller be om å få, man blir plukket ut av noen som følger med på deg. For å motta stipendet må man gjøre navnet sitt kjent, skille seg ut og fange oppmerksomheten til de som plukker ut de heldige utvalgte.
– Jeg fikk en telefon hvor de spurte om jeg ville være nominert, og svaret var selvfølgelig ja. Etter det var det en lang prosess, hele høsten var nervepirrende, men så ringte de og fortalte at jeg skulle motta stipendet. Det føltes helt uvirkelig og det tok lang tid før det gikk opp for meg, forteller hun.
– Mest av alt er det anerkjennelsen som kommer med stipendet som betyr uendelig mye. Jeg er evig takknemlig.
Stipendet var på svimlende 1 million norske kroner. Det vil hjelpe Sandra til å fortsette karrieren som cellist.
– Å starte en karriere er kostbart. Jeg er så heldig å få låne cello fra Dextra Musica, som er en del av Sparebankstiftelsen. Det er vanskelig å finansiere eget instrument fordi summene på eldre instrumenter er skyhøye. Men etterhvert trenger jeg en ny bue, og det går også mye penger til vedlikehold, karrierebygging osv.
LES OGSÅ: Cecilie Svendsen er skuespiller
Debuterte som cellist i London da hun var 12 år gammel
Sandra debuterte som cellist allerede i en alder av 12 år i Wigmore Hall, London. Da hun var 11-14 år gammel gikk hun på et akademi i England en gang hver tredje uke, som har resultert til at Sandra har vært i London mer enn 50 ganger. Fra hun var 14-15 år hadde hun spilletimer en gang i måneden i Tyskland. I tillegg til det hadde hun årlige sommerkurs i Sveits som varte i 3 uker av gangen.
– Jeg har måttet øve mange timer hver dag hele livet mitt. Jeg hadde spilt cello i flere år før jeg begynte å lære noter, så jeg tok alt på øret. Litt ekstra morsomt ble det at vi hadde leker hvor jeg trakk en sang fra en hatt, og det ble sangen vi skulle spille, forteller Sandra om sin barndom.
– Jeg har alltid syntes cello var veldig gøy. Det er stor forskjell på å sitte og øve på celloen alene, og å bli kompet av mamma på piano. Mamma og jeg spilte sammen hver dag, forteller Sandra.
LES OGSÅ: Alternative friår – Sto på scener over hele verden
Mange fritidsaktiviteter
Selv om mye tid har gått til musikken har Sandra holdt på med ballett, friidrett, kor i Høvik kirke, pianotimer, teaterskole og spilte til og med fotball en liten stund.
– Det var en jeg gikk på skole med som gikk på taekwondo, og jeg husker jeg ble kjempesur fordi jeg ikke fikk starte på det. Men det var rett og slett ikke flere timer i uken, sier Sandra og ler litt når hun innser hvor mange hobbyer hun har hatt.
Helt siden Sandra har vært liten har det gått mye tid til øving, reising, opptredener og mer øving, og det var tider hvor frustrasjon og følelser kunne ta overhånd. Musikkbransjen er tøff, og selvom mye er fantastisk, har Sandra også kjent på skuffelser og urettferdighet.
– Det er flere ganger jeg har vært frustrert, lei meg og følt på motløshet, fordi det er tøft. Det er et stort press å vite at om man ikke skulle ha en bra dag, så kan mulighetene forsvinne, forteller hun.
– Jeg vet jo at det går opp og ned, fordi jeg har holdt på så lenge. Jeg vil heller ha det slik, og få holde på med dette, enn å ikke holde på med dette og ha mindre emosjonelle berg og dalbaner. Det er mye følelser involvert på godt og vondt.
LES OGSÅ: Maiken studerer arkitektur i Australia
Startet musikkarrieren tidlig
Å starte en karriere innen musikk må skje tidlig. Øve må man gjøre hver eneste dag om man ønsker å nå verdenstoppen. Teknikk og følelser står sentralt slik at man treffer publikum, og bare en kvart millimeters bevegelse på fingeren kan bli feil.
– Mange vil sammenligne det å være toppmusiker med å være toppidrettsutøver. Det er utfordrende mentalt og fysisk, og man skal alltid være på topp og i form. Går jeg to dager uten å øve, føler jeg at fingrene mine har stivnet fullstendig, sier hun.
– Det skal alltid være teknisk perfekt, og det er mikro/makro-nyanser som gjelder for å treffe riktig tone.
Sandra forteller at selv om man har vært verdens beste cellist, så betyr ikke det at man er det hvis man slutter å øve når man blir 60. Det må vedlikeholdes, akkurat som formen til en idrettsutøver.
– Musikken må tolkes, og man må være på topp. Man må stille opp med mindre man ikke kan gå eller puste, sånn er det. Det er ikke rom for noe annet, men det er jo verdt det.
– Gjør man feil, så er det ikke slik at det er flere sjanser som står i kø, man skal jo imponere, gripe og berøre slik at folk vil høre deg igjen, forteller hun.
LES OGSÅ: Stian er illustratør, scenograf og grafisk designer
Fikk opplæring av den norske cellisten Truls Mørk
Gjennom hele grunnskolen og videregående gikk 25-åringen på Barratt Due, og hadde cellisten Truls Mørk som musikklærer. Truls Mørk har vært professor på musikkhøyskolen, og Sandra ser seg heldig i å ha hatt han som musikklærer i mange år. Til sommeren fullfører hun en mastergrad på musikkhøyskolen i Oslo.
– Truls Mørk er en cellist i verdensklasse, og så er han norsk. Å ha hatt han som lærer har vært veldig spesielt. Han er min største inspirasjon som cellist.
– Det er selvfølgelig mange andre jeg også ser opp til, men han er idealet mitt.
LES OGSÅ: Alternative friår – Håkon vil bli sirkusartist
Spilte konsert i Grieghallen i Bergen
Det har vært mange store og betydningsfulle opplevelser i Sandras musikkverden, og å måtte velge bare én opplevelse som skiller seg ut er vanskelig.
– Det har vært så mange. Jeg husker i 2014 da jeg ble invitert til Bergen for å spille som en av tre, på en av de store konsertene i Grieghallen med pianisten, Leif Ove Andsnes. Han er en av verdens beste pianister, og et forbilde, forteller Sandra.
– Det var første gang jeg spilte med en så stor og verdenskjent musiker som han er. Jeg var helt opp i skyene og tenkte at høydepunktet i livet mitt skjer nå. Det har jo selvfølgelig vært mye før og etter det også, men dette skiller seg ut.
LES OGSÅ: Maja er skuespiller og casting agent
Viktig å balansere musikken og ulike fritidsaktiviteter
Det går mye tid til musikken, men Sandra er flink til å posisjonere gleden av musikk og fritidsaktiviteter. Hun er glad i naturen, og å stå på ski, dra på topptur og bade sørger Sandra for å få til så ofte som mulig.
– Jeg sørger for å ha fritid. Jeg har alltid vært veldig opptatt av å ikke bare leve i musikkboblen, selvsagt gjør jeg jo det, men jeg har alltid vært opptatt av å ha venner utenfor musikken og å drive med forskjellige aktiviteter.
– Det er ikke uvanlig i musikkbransjen å ikke ha gått på videregående, men det var viktig for meg. Jeg ville lære om verden og andre ting.
LES OGSÅ: Drømmer om høye fjell og tøffe turer
Tar fremtiden som den kommer
I romjulen skal 25-åringen til Nederland, og på nyåret til New York. Hvor veien går videre, tar cellisten som det kommer.
– Tiden vil vise hva neste steg blir. Drømmen er å fortsette det jeg gjør nå. Flere konserter, flere land og store scener. Egentlig bare en forsterkning av det som er nå. Spille masse, spille med fantastiske folk, fine orkestre. Det er jo det som er drømmen, forteller hun og smiler.
Tiden forandrer seg støtt og stadig, og mange unge i dag kjenner på presset om en uviss fremtid. Sandra har delt noen gode ord og tips om hvordan man kan takle den kommende fremtiden.
– Ofte kan ting virke håpløst fordi man ikke vet utfallet av fremtiden. Dette gjelder nok alle bransjer og studieretninger. Særlig for oss som er unge nå er det vanskelig, det er annerledes enn før i tiden. Vi har et behov for å vite at ting vil gå bra og hvor vi ender opp, forteller hun.
– I musikkbransjen er det ekstra usikkert, men husk at veien blir til mens man går, og selv om du ikke ser veien akkurat nå betyr ikke det at den ikke er der. Vær til stede her og nå, jobb hardt, ta de mulighetene som kommer.
– Ikke vær naiv og stikk hodet i sanden og tenk at alt ordner seg, men gjør det du kan og hold motet oppe. Da kan ting snu når man minst venter det, avslutter Sandra.
Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet
