Kroppsspråk har eksistert så lenge det har vært mennesker på jorden.

Det blir ofte glemt, men er en del av dagligtalen vår og vel så viktig som det sagte ord.

Enkelt formulert er kroppsspråk alt det vi sier, minus ordene: Det er gester, holdning, blikk, stemmebruk, påkledning, tempo i samtale og mye, mye mer.

Kroppsspråk er imidlertid ikke uproblematisk. Hvem har ikke opplevd å rødme i en samtale på helt feil tidspunkt, eller at svetten renner under en presentasjon for klassen?

Det finnes deler av denne kommunikasjonen som kan kontrolleres, og deler som ikke kan det. Vi har sett nærmere på hva dette innebærer.

 

Menneskekultur

Kroppsspråk ble tidlig et forskningsfelt, og Aristoteles var blant de første til å kartlegge likheter i kroppsspråket til dyr og mennesker.

Deler av kroppsspråket er nemlig universelt: For eksempel betyr det å smile bredt til noen man beundrer, det samme i Bangkok som i Lima.

 

Kultursosiologen Charles Darwin har betydd mye for kroppsspråkforskningen, som banet vei for 1900-tallets kombinasjon av forskningsteorier.

Nå var kroppsspråket del av både psykologien, lingvistikken, antropologien, etologien og retorikken.


 

Det glemte språket

Ingunn Hagen er kurs- og foredragsholder i kroppsspråk og kommunikasjon og har blant annet skrevet artikkelen "Et blikk utenfra - Veiledning på kroppsspråk".

Hun mener at mange har glemt kroppsspråkets betydning.

– Det er først og fremst du som vet hva kroppen din uttrykker i ulike situasjoner. Mange har glemt hvordan det er å lytte til informasjonen som kroppen gir en.

I verste fall kan det føre til grove misforståelser, mener Hagen.

– Alle har opplevd det, og vi kaller det dobbeltkommunikasjon. Det oppstår en konflikt når kroppen sier en ting og munnen noe annet. For eksempel kan du være i en samtale hvor vedkommende sier han har god tid, men hele tiden ser på klokka.

– Noen kan si at de er glad i deg, men du tror ikke på det når du mottar klemmen.

LES OGSÅ: Rekrutteringsmiddagen

«Bare tenk på hva du gjør når du står trengt inn sammen med fremmede»


Ingunn Hagen Kurs- og foredragsholder i kroppsspråk og kommunikasjon

 

Tok kontroll

Mange situasjoner krever at du har et godt kroppsspråk. Skal du i jobbintervju, er det du ikke sier, vel så viktig som det du faktisk sier.

Sykepleierstudenten Katja Søyland (26), har akkurat avsluttet en jobbintervjurunde hvor nettopp den ikke-verbale kommunikasjonen var viktig.

– Jeg var fryktelig nervøs i forkant, men forsøkte i så stor grad som mulig å forberede meg på hvordan jeg ville fremstå. For meg var det viktig å utstråle trygghet, positivitet og entusiasme.

Hvordan gikk du frem?

– Jeg tror det er viktig å vise frem hvordan man faktisk er. Jobbintervjuspørsmål er ofte ganske «klassiske», og da kan kroppsspråket være noe som bidrar til å skille deg ut i mengden.

– Jeg forsøkte å tenke gjennom alt fra hvordan jeg satt på stolen, til å begynne med et fast håndtrykk og oppnå øyekontakt. 

– 
Hvis jeg skulle ansatt noen, ville jeg i hvert fall tenkt gjennom hvilken persontype jeg valgte, og da ville kroppsspråket være en viktig del av helhetsinntrykket.


VIKTIG Å TENKE PÅ FØR JOBBINTERVJUET:

✔ Tenk gjennom: Hvem skal jeg møte? Hvilket inntrykk skal de få av meg?

✔ Vær bevisst på hvordan du hilser, og ha et fast håndtrykk, men vær ikke knokkelknuser

✔ Søk blikkontakt, men stirr aldri

✔ Pass på stemmebruken

✔ Tempo. Tune deg inn. Hvis de du møter snakker i rasende fart og du er veldig langsom eller omvendt, blir de mer opptatt av måten du snakker på enn hva du sier

✔ Tenk gjennom din holdning når du sitter: Fremover- eller bakoverlent?

✔ Bli kjent med dine egne nervøse bevegelser og bestem deg for hva du vil gjøre med dem eller hvor du vil flytte dem

Kilde: Ingunn Hagen

 

Følger følelsene

Kroppens tegn følger sinnstilstanden: Når man er forelsket, blir man faktisk mo i knærne. Er du tungt deprimert, er det svært vanskelig å gå med rak rygg.

Dette er ting ingen kan kontrollere.

Den verdenskjente psykologen Paul Ekman snakker om syv sentrale følelser som er utløst av det autonome nervesystemet, og disse følelsene viser seg med de samme muskelsammentrekningene i korte glimt i alle menneskers ansikt.

Disse er: sinne, forakt, frykt/redsel, glede, overraskelse, avsky og tristhet.

– En rekke av dem kan du imidlertid forsøke å kontrollere, mener Ingunn Hagen.

 

– Det er viktig å understreke at all kroppsspråktolkning alltid må inn i en kontekst. Stemninger, forventninger, indre følelser og omgivelser påvirker kroppsspråket ditt. Bare tenk på hva du gjør med kroppen når du står trengt inn sammen med fremmede.

Hvordan får man et bedre kroppsspråk?

– Følelsene påvirker kroppen, men du kan også påvirke følelsene gjennom å jobbe med kroppen og bli kjent med den. Å få et sikrere kroppsspråk er noe alle kan lære seg enten gjennom kursing eller selvinnsikt og refleksjon.

– Det gjelder å tenke: Hvordan påvirker denne situasjonen meg? Hvorfor reagerer jeg slik som jeg gjør? Hva er det som gjør at jeg trives i selskap med enkelte, mens jeg mistrives med andre?

– Jeg tror kroppen gir signaler om ting som skjer rundt oss, og vi må bli bedre på å observere vår egen kropp og tenke på hva dette betyr for kommunikasjonen.


Hvordan har kroppsspråket endret seg?

– Kroppsspråket utvikler seg hele tiden. For bare to generasjoner siden var det ikke like vanlig at menn klemte hverandre.

– I vår kultur er det for eksempel blitt mer og mer vanlig å «gi tommelen opp», og fredstegnet er et eksempel på kroppsspråk som ble populært på 60-tallet, forklarer Hagen.


Den nyansatte sykepleierstudenten Kajta Søyland tror at kroppsspråk er noe vi er blitt mer bevisst på i vår kultur og at det er avgjørende i situasjoner hvor det krever at man tar kontroll.

– Jeg tror egentlig at mange er ganske bevisste på det; det er liksom litt del av «pakka». Selv er jeg nok utrolig lett å lese, men i en jobbintervjusituasjon prøvde jeg å utstråle de egenskapene som stillingen etterlyste.

– Jeg var fryktelig nervøs, men jeg fikk jo jobben til slutt.


DETTE KAN DU TENKE PÅ:

Blant alle språk i hele verden kan kroppsspråket se ut til å være ett og felles for hele menneskeheten. Derfor er det også så viktig at du behersker det.

Øyekontakt. Ikke gjem deg, men tiltrekke deg oppmerksomhet med blikket. Ved å oppsøke øyenkontakt med en gang, sier vi tre ting som ikke kan uttrykkes med ord; 1) «Jeg er ikke redd for dere», 2) «Jeg vil ha kontakt med dere» og 3) «Jeg er fullstendig åpen og ærlig mot dere». Det siste er nok ikke helt sant, men det er fint å gi inntrykk av det.

Ansiktsuttrykk. Er man alvorlig, beklemt eller stresset, vil følelsen smitte over på andre. Et smil får folk til å slappe av og åpne seg, men smilet må ikke være innsmigrende og mekanisk. Smiler man mens man sier noe alvorlig kan folk fort bli usikre og irritert.

Armer og hender. Vi bruker hendene til å forklare og understreke, eller for å uttrykke følelser. Hendene tiltrekker seg derfor raskt oppmerksomhet. Hvor skal jeg ha dem? Ser det kunstig ut? Ser jeg energisk eller dum ut når jeg vifter med dem? Dette kommer an på situasjonen. Men husk at alt ved kroppsspråket bør fremstå som spontant og naturlig. Og unngå å ha armene i kors – det kan oppfattes lukket eller kranglete.

Fakter. Også her plages mange av hendene sine. Gi dem noe å holde i. Dette kan gi en følelse av trygghet, men ikke benytt muligheten til å fikle. Det handler om å bli kjent med faktene sine, og hold dem i sjakk. Noe vil det alltid være, og du får bare håpe på at de er sjarmerende og ikke irriterende.

Sittestilling. Å sitte tilbakelent kan være et tegn på høy selvtillit, men det kan bli for mye. Da er det bedre å lene seg litt frem for å signalisere at du er ivrig. Det ideelle er selvfølgelig en balanse mellom det selvsikre, og å vise at du er våken og frempå.

Holdning. Man kan komme til skade for å fremstå som arrogant og overmodig – eller som kuet og pessimistisk – bare som følge av små detaljer ved skuldrene eller ryggen. Da hjelper det ikke hva ordene sier, kroppen har rett. Synk ikke sammen, men sitt heller ikke på nåler. Øv deg foran speilet..

Kilde: Kurt Johannesson. Ta ordet - 10 øvelser i praktisk retorikk

 

Denne artikkelen er også publisert i studentmagasinet Campus.