Vindkraft er en av fremtidens viktigste energikilder. Turbinene som skal forsyne nordmenn med kraft, kan bli fraktet til havs av den tidligere studentbedriften WindFlip.

Ane Christophersen (26) fra Tananger og Torbjørn Mannsåker (24) fra Rælingen er begge utdannet sivilingeniører innen marin teknikk fra NTNU. Sammen med fire andre studenter etablerte de WindFlip AS i 2009. 

– Ideen om WindFlip kom som en del av et valgfag mens vi studerte ved NTNU. Vi var en gruppe på fem studenter som utviklet ideen for å delta i en internasjonal skipsdesignkonkurranse.

Konkurransen vant de, og med den fikk de midler til prototypetesting fra Statoil. Studentene  tok selv kontakt med selskapet for å lære mer om deres utfordringer relatert til transport av  vindmøllekonseptet Hywind.

Hywind er en av verdens første flytende vindturbiner, og er et pilotprosjektet som har forløpt i to år. For å frakte de flytende vindmøllene til havs har WindFlip utviklet en lekter for kostnadseffektiv plassering.


– WindFlip er en spesialdesignet lekter som frakter og installerer flytende vindturbiner. Turbinene ferdigstilles og settes sammen på land og fraktes liggende ombord på lekteren ut til installasjonsstedet. Ute på havet reiser vi vindmøllene ved å senke akterenden på lekteren ved hjelp av ballastvann. I neste omgang slippes turbinen fra lekteren og WindFlip reiser seg igjen ved å blåse ballastvannet ut ved bruk av trykkluft, kan Christophersen fortelle og presiserer at ved hjelp av deres teknologi, kan bransjen bli mer miljøvennlig, og spare penger.

– WindFlip-løsningen fokuserer på å gjøre mest mulig av operasjonene på land, og færrest mulig offshore. Det er en tankegang mange mener er helt vesentlig for å få ned kostnadene relatert til offshore og flytende vind.

Les også: Drømmer du om å starte for deg selv?

 

Svarte til et behov i markedet

Offshore-vindkraft er i sterk vekst nasjonalt såvel som internasjonalt, men har fremdeles store utfordringer med å få ned kostnadene.

Sjur Bratland er sjef for Hywind-prosjektet i Statoil. En satsning Bratland tidligere har omtalt som en ny æra innen vindkraft.


– Da Statoil gikk inn i offshorevind-bransjen, så vi at det var et stort behov for å bidra til å utvikle leverandørkjeden. Og spesielt på installasjonsiden var

  DETTE ER WINDFLIP AS:

✱ Ane Christophersen og Torbjørn Mannsåker var med og startet selskapet WindFlip AS som studenter i 2008, og driver i dag bedriften på fulltid .

✱WindFlip er støttet av Statoil, Innovasjon Norge som har bidratt med 605 000 kroner i etablererstipend og IFU, og av Forskningsrådet som bedriften har fått 200 380 kroner fra. Selskapet gjennomførte i september i fjor en emisjon med TEFT og private investorer, som verdsatte selskapet til 3,6 millioner kroner.

✱ WindFlip er gjennom konkurransen Nordic Cleantech Open ranket som topp 10 nordiske start-ups. WindFlip vant Norwegian Cleantech Award 2010, selskapet vant regional finale Venture Cup 2010, og de fikk også 2. plass i European Innovation award 2010 i Frankrike.

Kilde: Teknisk Ukeblad
det store mangler. Ane Christophersen ringte meg en dag og fortalte om et konsept de hadde laget og ønsket ha et møte med oss hvor hun kunne presentere ideen for vårt advisory board. Vi synes ideen var såpass interessant at vi støttet prosjektet med  LOOP-midler, samt gav gode fagtekniske råd om hvilken retning de burde ta videre.

Gjennom støtteordningen LOOP deltar Statoil i prosjekter med gründere og industri for å utvikle og kommersialisere nye teknologier og produkter selskapet kan ha bruk for.


Bratland mener WindFlip hadde en langsiktig tankegang som tilfredsstiller et behov i bransjen.

–  De viste betydelige stå-på-vilje, og et ønske om å bidra med egne midler til å starte for seg selv, men på den tiden var markedet for lite. Samtidig hadde de en tydelig teknisk kompetanse innenfor et område som er en akilleshæl i markedet. Å finne gode løsninger for sikkerhet og kostnader er veldig viktig for at Hywind-prosjektet skal lykkes.

Les også: Ekspertens gründertips!

 

 

Årets djerveste gründer

WindFlip har vunnet flere priser, blant annet Venture Cup og Norwegian Cleantech Award. Christophersen har også vunnet Ung Innovasjonspris i 2009 og ble årets djerveste kvinnelige gründer i 2010. Hun mener at satsningen på prosjektet har vært riktig for henne, men neppe ville vært det for alle.

– Det vil alltid finnes mange fordeler og ulemper med både såkalt ”vanlig” jobb og med å starte for seg selv. Stort sett alt vi gjør, gjør vi for første gang. I en ”vanlig” jobb har man ofte mange erfarne kolleger som kan veilede deg på daglig basis og det har ikke vi på samme måte. Som selvstendig næringsdrivende har man ikke en åtte til fire jobb, men man lærer utrolig masse, og den bratte læringskurven er noe av det mest positive.


– Hvordan var overgangen fra student til gründer?

– Jeg jobbet mye med WindFlip også som student, så overgangen innebar at jeg kunne fokusere på en ting om gangen, og ikke kjøre et parallelt studie- og jobbløp. Studietiden var veldig bra, men det er spennende å ta steget til arbeidslivet. Jeg trives godt med det.
Innovasjon for fremtiden

Christophersen har lange dager på kontoret, men har turt å satse på noe eget. Hun mener det er viktig å overhøre skeptikerne og være forberedt på at det vil komme mange kritiske spørsmål til ideen.

–Tenk nøye gjennom hva det er som er så bra med ideen din, og hva som gjør at noen vil betale penger for å få den. Når du har det klart blir det

lettere for deg å selge den inn, og for kjøperen å forstå hvorfor han 'bare må ha det'.

Sjur Bratland ønsker imidlertid å presisere at det er oftere at selskaper som Statoil sier «nei» til etablerere som søker om midler, enn «ja».

– Hva er ditt råd til studentprosjekter med samme potensiale som ønsker lignende støtteordninger til å iverksette egen drift?

–  Først av alt er det utrolig viktig at vedkommende har gjort hjemmeleksa si. I det ligger det at du må kjenne godt til bransjen og forstå hvilket behov det er i markedet. I tillegg må du være faglig interessant nok til å få slippe til. Hvis du får det, bør du ha en nøye planlagt teaser å presentere deg med, og ha klart for deg hvor veien går videre med forretningsideen din.


– I hvilken grad ser dere til forskning og innovasjon på studentnivå?

– Vi kan ikke skryte av at vi holder oss oppdatert til enhver tid på hva som beveger seg på studiestedene, men vi har folk som følger med på doktorgradsstudenter og stipendiater, og ser absolutt at dette er noe vi kunne ha vært enda mer strukturert på.

Les også: Skal du starte egen bedrift?

 

 FEM STØTTEORDNINGER FOR GRÜNDERE:

✔INNOVASJON NORGE
Innovasjon Norge tilbyr tjenester innenfor finansiering, kompetanse, rådgiving, nettverk og profilering. De tilbyr hovedsakelig fire typer finansiering: lån, stipend, tilskudd og garantier. Les mer hos innovasjonnorge.no

✔PROSJEKTETABLERINGSSTØTTE EU, EUREKA, EØS (PES)
Forskningsrådet tilbyr støtte for å stimulere til økt norsk deltakelse i europeisk Forskning og utviklings (FoU) samarbeid. Støtten brukes til å forberede søknader eller prosjektforslag rettet mot europeiske FoU-programmer som er åpne for norsk deltakelse. Nærmere oversikt over aktuelle programmer og vilkår fremgår av utlysningene.
Bedrifter og andre som ikke søker om rammebevilgning kan søke om støtte til enkeltprosjekter. Maksimalt støttebeløp per støttemottaker er 500 000 kr per år.


✔SKATTEFUNN
Dette er en skattefradragsordning for skattepliktige foretak i Norge. Man kan få inntil 20% skattefradag for forskning- og utviklingsprosjekter, altså der formålet er å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmetoder.

✔FORNY PROGRAMMET
FORNY disponerer midler for å fremme verdiskaping i Norge gjennom kommersialisering av forskningsresultater. Man kan få stipender til å evaluere og realisere idéer med stort forretningsmessig potensial fram til selskapsetablering og lisensiering. Programmet har også midler til å verifisere teknologien i prosjektene. Det kan også bidras med stipender for å kjøpe fri forskerne fra faste oppgaver, slik at de kan følge prosjektet lenger ut i kommersialiseringsfasen.

✔ISBRYTERORDNINGEN
Innovasjon Norge og Norsk Designråd har en egen tilskuddsordning for førstegangs designbrukere og bedrifter som ønsker å ta i bruk design på en strategisk måte. Ordningen kan anvendes i prosjekter innen industri-/produktdesign, identitetsdesign, interaksjonsdesign og emballasjedesign.

Kilde: Wikipedia, Innovasjon Norge, Bedin.no, K-plass.no

Denne artikkelen er også publisert i studentmagasinet Campus.