(StudentTorget.no):

Studentene er fremtidens ledere, og det er i stor grad opp til dem å styre samfunnet inn i et tilstrekkelig miljøvennlig og bærekraftig spor. Samtidig er det opp til hver enkelt student å ta ansvar for at en sårbar lommebok overlever studietiden. I jakten på disse to målene, kan det være aktuelt å kjøpe billig overskuddsmat, både på nett og i utvalgte butikker. 

 

Slik fungerer det

Det finnes flere steder på nett, i applikasjoner og i butikker hvor du kan få tak i billig overskuddsmat. Holdbart.no er en av disse stedene, og prøver å gjøre det både økonomisk og miljøvennlig for folk å handle mat. Mer spesifikt dreier det seg overskuddsmat som av en eller annen grunn ellers hadde blitt kastet av andre butikker. Stine Beathe Dalseg er Markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Holdbart, og utdyper rundt hvordan det hele fungerer.

– Vi selger overskuddsvarer som av en eller annen grunn ikke skal selges gjennom de vanlige dagligvarekanalene i Norge. Dette kan være produkter som har kort «best før»-dato, er blitt tatt ut av sortimentet hos de store kjedene, har pakningsendringer eller er sesongvarer det har blitt produsert for mye av, sier hun.

– Vårt hovedfokus vil alltid være å redde mat fra å bli kastet. Vi vil med våre butikker gjøre økonomisk forbruk tilgjengelig for flere, og selvsagt gi et lite bidrag for å redde verden. Hos oss selges varene videre med 20–90 prosent lavere priser enn normalprisen hos dagligvarebutikkene, sier Dalseg.

– Vi tilbyr alle slags matvarer, både kjøl- frys- og tørrvarer. Iskrem, snacks, godteri, mineralvann og øl er også en del av vareutvalget. Noen hygieneartikler finner også veien til våre hyller. I det siste har vi i tillegg fått inn enkeltpartier med frukt og grønt. Vi har ikke noe fast sortiment, men vi har alltid gode tilbud på kjente merkevarer og mye annet spennende, legger Dalseg til.

 

 

Holdbart driver både nettbutikken Holdbart.no, i tillegg til å ha fysiske butikker spredt omkring i landet.

– Det er mulig å bestille varer på nett, som man enten får levert på døra eller selv plukker opp på et hentepunkt. I nettbutikken tilbyr vi dessverre ikke alkoholholdig drikke eller kjøle- og frysevarer, for det har ikke Bring noe system for å håndtere. Derimot selger vi tørrvarer, drikke, snacks og godteri, for å nevne noe, forteller Dalseg.

– Vi har i tillegg syv fysiske butikker. Disse finner du i Vestby, Arendal, Fredrikstad, Jessheim, Skien, Klepp og på Tiller i Trondheim. Vi har alle typer kunder, men i områder med mange studenter slik som Trondheim og Ås, skjønner studentene fort at det er penger å spare på å handle hos Holdbart, sier Dalseg.


 

To typer datostempling

Norske husholdninger kaster rundt en åttendedel av all innkjøpt mat. I 2019 kastet den gjennomsnittlige nordmannen over 42 kilo mat alene.

– Hele 60 prosent sier at de kaster mat på grunn av at den er «utgått på dato». Mange er redde for å få i seg dårlig mat, og kanskje bli syke av det. De har ofte ikke kunnskap om hva datostemplingen betyr, og at de selv kan teste om maten fremdeles er god, forklarer Dalseg.

Det er viktig å være klar over at det finnes to typer datostempling på mat; det er stor forskjell på «siste forbruksdag» og «best før». På varer som er markert med «siste forbruksdag», slik som kylling og fisk, skal man ikke spise maten etter datostemplingen. De fleste matvarer er imidlertid markert med «best før», kan man imidlertid ofte fint bruke i lang tid etter datostemplingen.

– Maten blir ikke automatisk dårlig etter «Best før»-datoen. De aller fleste produkter er holdbare lenge etter denne datoen. Hermetikk og tørrvarer har meget lang holdbarhet, sier Dalseg.

– Meierivarer som yoghurt kan holde i flere uker etter «Best før»-datoen, forutsatt at de ikke er åpnet. Det er da du skal bruke sansene og se, lukte og smake for å finne ut om produktet fremdeles er bra og kan spises, fortsetter hun.

– Det er fullt lovlig å selge produkter etter utløpt «Best før»-dato. Butikken har da ansvar for at maten som selges fremdeles er god. I Holdbart tar vi jevnlige tester for å være sikre på at vi kan gå god for kvaliteten på det vi selger, legger Dalseg til.


 

Noen eksperttips!

I tillegg til å være oppmerksom på hva datostemplingen faktisk betyr, har Dalseg noen generelle tips hvordan studenter kan leve godt, miljøvennlig og økonomisk på matfronten:

 

  •  Hold temperaturen i kjøleskapet på mellom 0 og 4 grader. Da holder maten lengst.

  • Rydd i kjøleskapet, da får du bedre oversikt. Slik er det er lettere å planlegge innkjøp. Lag gjerne en egen hylle i kjøleskapet for varer som «må spises» grunnet utløpsdato.

  • Se, smak og lukt på maten. Da unngår du å kaste og slipper unødvendige innkjøp.

  • Frys brød i skiver og ta ut de skivene du trenger etter hvert.

  • Tørt brød + osterester = ostesmørbrød.

  • Ha en restefest hver uke. Servér restene på små skåler – da blir det tapas!

  • Lag vafler! Det meste kan puttes i en vaffelrøre: Melk, yoghurt, rømme, grøtrester, most banan, revet eple. Middagsvafler får du om du putter ost, poteter og påleggsrester i vaffelrøra.

  • Middagsrester kan bli en nydelig suppe. Kok opp buljong og tilsett restene, så har du en rask, god og billig middag. Det samme kan du gjøre med rotfrukter som har blitt litt slappe.

  • Brune bananer kan fylles med noe godt, grilles eller bakes i stekeovnen og serveres med iskrem.

 

 

Nok å ta av!

– I 2019 kastet norske produsenter, importører og grossister 77 471 tonn fullt brukbar mat, sier Dalseg.

Ved å kjøpe opp overskuddsmat, som deretter selges videre til forbrukere, har masse god mat blitt reddet de siste årene. Dalseg gir noen konkrete tall:

 

  • I 2017 reddet vi 2.154 tonn med matvarer. Dette tilsvarer 5.815.800 kg Co2 = 77.544.000 kjørte km med bil. 
  • I 2018 reddet vi 3.455 tonn. Dette tilsvarer 9.328.500 kg Co2 = 124.380.000 kjørte km med bil.
  • I 2019 reddet vi 4.303 tonn. Dette tilsvarer 11.618.572 kg Co2 = 154.900.000 km med bil.

 

Dalseg oppfordrer studenter til å utforske tjenesten, og til å ta del i kampen mot matsvinn.

 

 

– Holdbart slåss for å minske det store berget av matvarer som kastes hvert år. Vi tror at studenter generelt er miljøbevisste, og vi ønsker enda flere studenter hjertelig velkommen hos oss, avslutter hun.