Mandag 10. august gikk startskuddet for mange studenter dette nye semesteret, og med fulle forelesningssaler, kantiner og festiviteter øker også sjansen for spredning av svineinfluensaen.
Ifølge Helsedirektoratet er det nå 630 stedfestede tilfeller av svineinfluensaen i Norge, og flere tusen vil trolig bli smittet.
Universitetene har imidlertid god beredskap og både hos Universitetet i Oslo (UiO) og Bergen (UiB) meldes det om at man er godt rustet mot en eventuell pandemi med forebyggende tiltak.
UiO har opprettet et eget pandemiberedskap som ledes av Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe. Der har universitetsledelsen samarbeidet tett med Kunnskapsdepartementet og helsemyndightene, både de nasjonale og de kommunale, og med Studentsamskipnaden i Oslo.
God håndhygiene er viktig
Både i Bergen og Oslo har de egne fagfolk og eksperter til å følge med på utviklingen av pandemien og til å kommunisere med studentene om konsekvensene for undervisningen og forholdene på campus. I tillegg er renholdet styrket, og alle oppfordres til god håndhygiene.
I Bergen vil kantinene bli utstyrt med spritdispensere til håndvask, og faddergrupper som skal ut i det fri og kose seg får desinfiserende servietter som alternativ til håndvask. På UiO vil det bli satt ut dispensere med desinfiserende vårservietter og influensatelefonen vil være bemannet fra studiestart.
LES OGSÅ: Trening og aktiviteter du kan gjøre ute
Fakta om pandemien
De fleste kan forholde seg til svineinfluensaen som de gjør ved en vanlig influensa, men noen tilhører risikogrupper som kan være utsatt for komplikasjoner og som bør få behandling med medikamenter. Det er særlig de som bør kontakte lege.
Ta kontakt med din fastlege eller Legevakten ved symptomer eller mistanke om sykdom. De som ikke tilhører risikogruppen får sannsynligvis kun en lett influensa, som ikke trenger medisinsk behandling. De trenger kun å holde seg i ro hjemme.
Risikogruppene er de som har:
• alvorlige lungesykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
• kroniske hjerte-karsykdommer
• nedsatt immunitet
• diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
• kronisk nyresvikt
• alvorlige nevrologiske sykdommer
• gravide
Mistenker du at du er smittet? Har du:
• vært i nærkontakt med noen som er smittet?
• feber over 38 grader målt med temperaturmål?
• allmenn sykdomsfølelse, muskel- og leddsmerter og hodepine
• luftveissymptomer, sår hals og kraftig hoste
Hva kan du gjøre når du tror at du er smittet
• Hold deg hjemme i syv dager etter at du får symptomene. Dermed unngår du smittespredning.
• Helsetjenesten vil kunne gi deg nødvendig medisin hvis du har vært influensasyk i mindre enn 48 timer.
• Dersom du er i risikogruppen eller har alvorlige symptomer som tung pust eller problemer med mat- og væskeinntak, ring fastlegen din, Studenthelsetjenesten eller Legevakten i Oslo.
• Lag avtaler med familie, venner eller husvert slik at du får den hjelpen du trenger hvis du blir sykere.
Hvordan unngå smittespredning?
• Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster eller nyser. Desinfeksjonsmidler (antibac) er også effektive.
• Host eller nys i albukroken hvis du ikke har papirhåndkle tilgjengelig.
• Begrens nær kontakt med syke personer. Er du syk, må du holde avstand til andre for å unngå smittespredning.
• I stedet for å håndhilse på andre, kan du gi dem en klapp på skulderen eller finne andre måter å hilse på
Kilde: Universitetet i Oslo (UiO), Pandemi.no, Universitetet i Bergen (UiB)
