Christina Vukicevic har kalt henne et naturlig midtpunkt, men fra startblokka vil Ezinne Okparaebo (23) helst være først.

Ezinne har vært Norges raskeste kvinne i snart seks år nå, det er like lenge som hun virkelig har satset. Til vanlig er hun en jordnær og blid jente, på startstreken har hun derimot høye tanker om seg selv. Ezinne har selv norgesrekorden på 100-meter på 11.23 fra Barcelona i fjor. Under Bislett Games torsdag sprang hun inn til 11.17, men på grunn av 2,2 sekundmeters medvind, kunne ikke rekorden bli stående.

­– På startstreken er jeg selvsikker. Man må ha selvtillit, det er veldig viktig i sprint. Du må nesten ha litt urealistiske mål, og veldig høye tanker om deg selv når du står i startblokka. Veldig mye går på psyken, selv den raskeste kan bli psyket ut og bli stresset under løpet.

– Slår du deg litt på brystet etter et godt løp?

– Hehe, nei, det gjør jeg absolutt ikke. Det er ikke helt meg.

 

Fløt på talentet

FAKTA OM EZINNE:

Ezinne Okparaebo (23) er Norges raskeste kvinne gjennom tidene. Hun ble nummer fire på 100-meteren i EM i Barcelona i fjor høst, og forbedret sin egen Norgesrekord med tiden 11,23 i finalen.


Kom til Norge fra Nigeria som 9-åring. Begynte først å satse som 17-åring.

Sesongens store mål er innendørs-EM i Paris i mars, og VM i Daegu i månedsskiftet august/september.  

Tar deltidsstudier i markedsføring på BI ved siden av satsningen på sprint.

Ezinne kom til Norge fra Nigeria som 9-åring, og parkerte tidlig de andre på skolen. Hun cruiset lenge på talentet, og tok hurtigheten for gitt. At hun var ekstraordinær tok det mange år før hun innså.  

– Jeg forsto det ganske sent, egentlig. Da jeg var yngre tok jeg det litt for gitt. Det var først når jeg var 17 år at jeg bestemte meg for å satse. Jeg tok det ikke så veldig seriøst før det, men jeg var jo god hele tiden.

–  Hvordan var det å være raskest på skolen?

– Det var jo gøy det. Det var alltid sånn at mange av jentene ikke ville løpe med meg, fordi de visste at de kom til å tape. Og guttene ville heller ikke løpe med meg, for mange av de tapte også, sier Ezinne, etterfulgt av en rå latter.

LES OGSÅ: SLIK FÅR DU STRUKTUR PÅ STUDIEDAGEN

 

Best når hun ikke tenker

Når alt klaffer ut av startblokka, går Ezinne inn i en boble. Da rekker hun ikke å tenke før hun er over målstreken.

– I de gode løpene har jeg nesten vært i min egen boble, en egen tunnel, og har ikke fokus på andre, så jeg husker nesten ikke hva som har skjedd. Du bare fosser ut av startblokka, og plutselig er du i mål.


–  Hva kreves det for å bli blant de hurtigste i verden?

– Du må ha mål, selvfølgelig. Og du må holde ut med det du gjør, og man må prøve å finne motivasjon hele veien. For meg er motivasjonen og hele tiden prøve å forbedre meg. Når du kommer opp på det nivået jeg er på, så har alle talent. Alle jeg løper mot har talent, og det som skiller oss er den treningen man gjør til daglig, og det mentale. Det er det som kan føre deg til å bli veldig stor. Det er de viktige prioriteringene som jeg gjør hver dag som har mye å si for min idrettskarriere.

–  Hvordan trener man for å bli så eksplosiv?

–  Veldig mye av det er medfødt. Men man trener jo eksplosiv styrke. Det varierer veldig hva man gjør, mange bruker vekter, mange bruker hekker, men det er veldig mye styrketrening for å bli eksplosiv.

– Når du går på gata, tenker over at du er Norges raskeste?

– Nei, det gjør jeg ikke. He he. Nå er jeg på det sjette året som raskest, så nå tenker jeg litt utenfor Norge, for å si det sånn.

 

– Kan være litt brutalt

Løpingen er jobb for Ezinne, og innsatsen hennes måles gjerne etter resultat i ett eneste løp på litt over elleve sekunder. Det er motivasjon og selvdisiplin som legger grunnlaget for hvor mange sekunder det blir.


– Tillater du deg å bli skuffet når du ikke lykkes?

– Ja, det gjør jeg. Der og da kan jeg bli veldig skuffet. Jeg legger ikke  skjul på det, men det går veldig fort over. Det sitter ikke dypt i det hele tatt. Det er en konkurranse, og noen ganger vinner man, og andre ganger ikke. Men hvis man er likegyldig, da når man ikke langt.

Petter Northug får jo en del pes for å vise følelser, hvordan takler man nederlag når man hele tiden vet at man blir filmet?

– Det er jo litt spesielt det. For oss er det litt som en jobb, og det skjer veldig mye inne i hodet. Når andre mislykkes på jobben er det jo ikke et kamera der for å filme det. Man må bare takle det, sånn er det. Idrett kan være litt brutalt, men det er også en fantastisk opplevelse når ting går bra. Jeg kunne ikke ha tenkt meg å ha drevet med noe annet enn det her. Jeg elsker det, det er en lidenskap, og det er det som driver meg videre.

– Hvordan holder du motivasjonen oppe – er det ikke fristende å bare droppe ei trening?

– Nei, for det er jo de daglige øktene som gir de store resultatene. Men det kan jo hende at jeg dropper en trening. Hvis jeg er sliten hører jeg på kroppen, for jeg er ikke avhengig av programmet. Vi stoler på kroppen, kroppen er på en måte som en værmelding, og hvis det skal bli storm, da er ikke vi der og trener sprint.


LES OGSÅ: SLIK FÅR DU FLATERE MAGE

 

Sjonglerer sprint og studier

Jeg tar studiene deltid. Og det må jeg for å kunne sjonglere studiene med sprintsatsingen.

– Hvor viktige er studiene for deg?

– Studiene er viktige. For meg blir det litt for kjedelig å ikke ha noe ved siden av idretten. Begge to er viktige, men idretten er noe du gjør når du er ung, og da er det viktig å satse alt man har på det. Noen jobber ved siden av studiene, andre driver med idrett.

– Har du noen råd for hvordan studenter kan kombinere skole og trening?

– Ja, man får jo alltids tid til det. Det er en prioriteringssak, og så er det viktig å ikke gape over for mye på en gang. Det er mange som tenker at de skal begynne å trene hver dag, og da er det lett å gå på en smell. Ta heller noen babyskritt og bygg på etter hvert. Jeg tenker at tre ganger i uken kan være en grei start.

– Hvor god kan du bli?

– Det er det ingen som vet. Det er derfor jeg driver med det. Det er det som er spennende – å se hvor langt jeg kan nå. Jeg har store mål for meg selv. Det kommer nye hvert år. I år er det innendørs-EM og VM. Og da er vel oppfølgingsspørsmålet hva jeg skal oppnå. Hehe.

Ja.

– Vi får se. Alt er mulig.

Christina Vukicevic har tidligere sagt til Dagbladet at du er et naturlig midtpunkt, og at du er god til å danse. Stemmer det?

– He he he. Ja, det kan nok stemme. Midtpunkt vet jeg ikke, men dansedelen stemmer. Jeg elsker å danse.


–Du blir et naturlig midtpunkt på dansegulvet?

–Ehh.. Det kan hende. Hehe.

100 meter for kvinner, med Ezinne Okparaebo i startblokka, skal etter planen starte klokken 20.35 i kveld.

Denne artikkelen ble først publisert i Studentmagasinet Campus.