Silva Viktoria Amundsen jobber som seniorrådgiver HR i Kripos, og forteller at de har nærmere 750 ansatte, hvorav omtrent halvparten har en annen bakgrunn enn politi.

 

Hvordan få jobb i Kripos?

Navn: Silva Viktoria Amundsen

Stilling: Seniorrådgiver HR

Arbeidssted: Kripos

 

Hvilke studieretninger er mest aktuelle for å få jobb i Kripos?

– Vi har jo de klassiske yrkene innenfor HR, økonomi, kommunikasjon og IT.

– Utover dette er samfunnsvitenskapelige studieretninger innenfor kriminologi, rettssosiologi og statsvitenskap også aktuelle, fortsetter Amundsen. 

I tillegg har ansatte i Kripos bakgrunner fra yrker som kjemiker, journalist, språkviter, psykolog, jurist, fotograf og bioingeniør.

 

Høy etterspørsel etter teknologer

Hun trekker frem studiebakgrunner og erfaring innenfor teknologi som særlig etterspurte.

– Når jeg sier teknologi, mener jeg veldig bredt; alt fra informatikk til kybernetikk til folk som har studert informasjonssikkerhet.

– Det er også behov for de mest snevre ting folk har lært om og kan, for eksempel innenfor programmering, software og hardware, forklarer hun. 

– Dette er det høy etterspørsel etter, ikke bare hos oss, men i markedet forøvrig.

Konkurransen på dette området er så stor at Kripos sliter med å få ansatt teknologer.

– Kanskje vi ikke har vært gode nok til å kommunisere hvilke spennende muligheter de har hos oss.

Og «spennende» er bare forbokstaven. Kripos kan skilte med et av Europas fremste elektroniske laboratorium.

– Vi har instrumenter og apparater på dette laboratoriet som få andre land har. Ting vi bruker til å bekjempe kriminalitet.

– Vi prøver å utvikle oss raskere enn de kriminelle, og fordi verden har blitt digital trenger vi folk som kan finne og avdekke teknologiske spor, forklarer hun. 

– For teknologer finnes det utrolig mange spennende sjanser man ikke får noen andre steder. 


 

Samfunnsvitenskapelige bakgrunner er også relevante

Hvis man har samfunnsvitenskapelig bakgrunn og erfaring, er etterretning et av de mest aktuelle arbeidsområdene.

Amundsen forteller at det er Kripos som har det nasjonale etterretningsansvaret for politietaten. Ofte handler etterretning om å innhente eller motta store mengder informasjon fra politiets registre.

– Denne informasjonen skal systematiseres, tolkes og analyseres, og ikke minst sammenstilles for å kunne avdekke ulike tendenser.

Kripos utgir en rekke rapporter hvert år, deriblant en om vold og drap. Denne inneholder blant annet informasjon om hvor mange drap som har blitt begått, og hvordan de skjedde.

– Vi bruker denne informasjonen til å jobbe strategisk og til å etablere forebyggende tiltak.

De som har utdanning og erfaring innenfor internasjonale relasjoner, kan også være relevante for enkelte stillinger i Kripos.

– Kripos er norsk innslagspunkt for internasjonalt politisamarbeid. Det vil si at alt samarbeid med Interpol, Europol, FBI og andre går via oss.

LES OGSÅ: Idas første år som analytiker i Menon - Mitt første år

 

Kjemi og biologi

Det er ikke så ofte Kripos utlyser stillinger innenfor kjemi og biologi, men disse eksisterer også innenfor veggene til landets enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.

– Vi har folk som jobber med brann og andre kjemiske artikler som kan bli brukt i forbrytelser, som kommer til laboratoriene våre for å bli analysert. Dette er også det eneste stedet i landet hvor narkotika analyseres.

Kripos har et eget miljø for ansiktsgjenkjenning og biometri. Biometri innebærer målinger av biologiske mønstre, som fysiologiske karaktertrekk eller atferdsmønstre. I Kripos handler dette om identifikasjonsarbeid.

– Disse stillingene krever ikke nødvendigvis høy utdanning, men det er et pluss hvis du er god på bilderedigering og forståelse av bilder som medium.

 

 

Hvordan bør man strukturere søknaden sin?

 For studenter er mitt beste tips å tenke på en søknad som en oppgavebesvarelse. Du skal svare på et spørsmål når du strukturerer oppgaven, forklarer hun. 

Å svare på det oppgaven spør om er velkjente ord, både for studenter og øvrige elever.

– Svar på det utlysningsteksten spør etter. Spør vi om du har bachelorgrad og erfaring fra statsvitenskap eller internasjonal erfaring, eller konkrete språkkunnskaper, skriv det i søknaden.

– Har du andre språkkunnskaper som ikke etterspørres, er det trolig ikke relevant å nevne det, fortsetter hun. 

Amundsen råder søkere til å legge inn en ekstra innsats i søknadens innledning.

– Gjør innledningen så spennende og interessant som mulig; få oss til å ville mer. Gjør deg selv og ditt kandidatur interessant, og fortell hvorfor du er best kvalifisert til stillingen.

Samspillet mellom CV og søknad er også noe å ha i mente når en gir seg i kast med arbeidssøking.

– En god søknad skal komplementere CV-en. De skal verken være kopier eller helt forskjellige.

– Den beste søknaden klarer å trekke frem de kvalifikasjonene som ikke fremgår av CV-en alene, utdyper hun. 

– Som student bør en trekke frem de erfaringene en har opparbeidet seg som student, og hvorfor de er relevante for stillingen det søkes på.


 

Hvordan ser den beste CV-en ut?

Som så mange andre organisasjoner og bedrifter, benytter Kripos og politiet jobbsøkerportalen Webcruiter, hvor alle som søker må opprette en bruker.

– Bruk den strukturerte malen som er der. Ikke last opp egen CV hvor du skriver «viser til vedlegg», og ikke skriv «se LinkedIn».

– Man kan vise til LinkedIn, men da som et supplement til en god CV, ikke som eneste CV, fortsetter Amundsen. 

På Webcruiter kan man fint opprette en profil og legge inn utdanning og erfaring, uten å være på jakt etter en bestemt stilling. Informasjonen blir da værende til den tid kommer.

– Når du ser en spennende stilling, ligger alt allerede i Webcruiter.

I Webcruiter er det et punkt hvor man kan skrive utfyllende om hva man har gjort i jobben eller i studiet.

– Mitt tips vil være at man skriver litt, for eksempel hovedemnene på studiet, eller de emnene du tror er mest relevante for å få den jobben du søker på.

– En gjør lurt i å justere litt på CV-en i tråd med de ulike stillingene en søker på, forklarer hun. 

LES OGSÅ: Hvordan finne sitt kall? Les karriererådgiverens erfarne råd!

 

Hva er suksesskriterier på et intervju hos Kripos?

Ettersom stillingene i Kripos dekker et bredt spekter, er det vanskelig å si noe spesifikt. Amundsen trekker likevel frem noen generelle råd.

– Vær nysgjerrig og lyttende.

– Det er også lurt å utvise en forståelse for stillingen du har søkt på. Hvis du ikke helt forstår den, vær nysgjerrig og still spørsmål, fortsetter hun. 

Noe av det som verdsettes på et intervju med Kripos, er kandidatens evne til å se seg selv som en del av noe større, og se hva de selv kan bidra med.

– Å se seg selv i stillingen en har søkt på, og derfra videre inn i Kripos som en helhetlig organisasjon, og igjen videre til det samfunnsoppdraget politiet har.

Et annet råd som er gjeldende uavhengig av stilling, er det å svare overordnet på spørsmål om personlige egenskaper og interesser.

– Hvis man blir spurt om interesser, og er interessert i fotball, er det ikke nødvendig å bruke tid på å fortelle om Liverpool eller Real Madrid.

– Svar heller litt overordnet, og la det være opp til arbeidsgiveren å stille spørsmål og grave, forklarer Amundsen. 

Det er også rom for ydmykhet på et intervju hos Kripos.

– Det er lov å si «det vet jeg ikke», eller «det synes jeg det er vanskelig å svare på». Intervjuet er jo til for at to parter skal bli bedre kjent med hverandre.


 

Hvor mye har karakterer å si?

– Jo mindre annen erfaring du har fra tiden etter studiene, desto viktigere blir karakterene, forteller hun. 

I det store og det hele veier erfaringer tyngre enn karakterer når det kommer til å få jobb i Kripos. Likevel kan karakterer spille en viss rolle dersom erfaringene er færre.

– Det er jo en del av et større bilde. Vi er ikke så opptatt av om kandidaten bare har A-er eller B-er, men kommer det noen med mange E-er vil vi nok spørre om de kan gi en begrunnelse for det.

LES OGSÅ: Søker på jobber uten utdanningskrav

 

Hvor mye har relevant erfaring å si?

Amundsen understreker ordet relevant som viktig. Men det kan også være vanskelig å vite akkurat hva som menes med relevant.

– Vi spør ofte etter relevant erfaring i utlysningstekstene, og det er ikke alltid søkerne vet om de har det eller ikke.

– I de situasjonene blir nøkkelen å gjøre seg selv og sin erfaring relevant via CV og søknad. Hvis de er usikre, råder jeg til å ta kontakt med kontaktpersonen i utlysningen, og spørre hva de legger i ordet relevant, forklarer hun. 

Erfaring har mye å si når det kommer til å jobbe i Kripos.

– Vi er jo et særorgan, det vi driver med er det få andre som driver med.

– Kripos er kompetansesenteret til spesialistene i norsk politi, som gjør at stillingene ofte krever en viss erfaring, ettersom vi skal råde og lære opp andre, utdyper hun. 

Det er sjelden det etterspørres nyutdannede til de stillingene som lyses ut. Likevel er det aspekter som kan gjøre at en kandidat ikke regnes som tvers igjennom nyutdannet.

– Noen kan for eksempel ha vært i Forsvaret, eller begynt å studere etter å ha jobbet først. Noen kan også ha hatt deltidsjobber som gjør dem mer interessante.

– Jeg må likevel understreke at vi sjelden ber om nyutdannede, fordi vi er et spesialistmiljø, forteller Amundsen. 

 

 

Hva kan man gjøre som student for å øke sjansene?

Å ha en langsiktig og målrettet plan kan føre deg langt på vei hvis det er Kripos du vil jobbe i.

– Det er vel å skaffe seg relevant erfaring på sikt. Det vi trenger av kompetanse er veldig bredt, og kandidatene må hjelpe oss å forstå hvorfor deres erfaring er relevant for oss.

Hvor skal man begynne søken etter relevant kompetanse? Amundsen forteller at det gjelder å tenke bredt, men likevel konkret.

– Hvis man har en bachelor i kriminologi og ønsker å jobbe i Kripos, er det kanskje litt kjedelig å jobbe med pass og ID ved politiets publikumssenter i Ski, men det er slike steder en kan få relevant erfaring, så jeg anbefaler å søke dit likevel, forklarer hun. 

Også foreningsarbeid kan telle positivt, dersom det er relevant.

– Jeg tror erfaringene man kan få som person gjennom foreningsarbeid kan være nyttige. Du kan kanskje opparbeide deg noen egenskaper som styrker ditt kandidatur.

– Søker du på en stilling som økonomiansvarlig og du kan vise at du har sittet fem år med budsjett og regnskap i en forening, vil jo det telle positivt. Men jeg tror likevel det er den personlige erfaringen fra foreningsarbeid som gjør seg mest gjeldende, fortsetter hun. 


 

Er det et krav å ha master, eller holder det med bachelor?

Når det kommer til de ulike stillingene i Kripos, er det ikke nødvendigvis et krav til master. Det avhenger av stillingens kompleksitet, forteller Amundsen.

– Ofte vil nok utlysningstekstene våre si at vi ønsker høyere utdannelse, og så står det enten «minimum bachelor» eller «fortrinnsvis master».

– Det hender også at vi utlyser stillinger for særlig kvalifiserte søkere. I disse tilfellene kan man se bort fra kravet om utdannelse, forklarer hun. 

Det gjøres individuelle vurderinger for de ulike stillingene som resulterer i krav om master, eller om det holder med bachelor. 

– Vi er en statlig virksomhet som er bundet av loven, slik at vi skal ansette den best kvalifiserte søkeren. Utdanning, erfaring, personlige egenskaper og personlig egnethet utgjør en totalpakke.

Ofte opplyser utlysningsteksten om noen kvalifikasjonskrav som er absolutte. Hvis et av disse er mastergrad, er søkeren nødt til å ha det.

– Hvis én kandidat har mastergrad og den andre bachelor, og totalpakken ellers er helt lik, vil ofte en med mastergrad bli vurdert som bedre kvalifisert, forteller hun. 

– En søker må tilfredsstille alle kvalifikasjonskravene for å bli vurdert som kvalifisert. Det er ikke nødvendig å søke dersom man ikke oppfyller disse kravene. 

– I de fleste stillinger har vi også «ønskelige kvalifikasjoner». Disse man ikke ha, men i en vurdering av flere søkere (som besitter alle kvalifikasjonskravene), vil erfaring med de ønskelige kravene telle positivt, forklarer Amundsen. 


 

Dybdene bak saksbehandling

Skal man jobbe i Kripos, må man kunne jobbe med saksbehandling; en sekkebetegnelse, som ifølge Amundsen har gitt det mangefasetterte arbeidet som faktisk ligger bak et ufortjent og misvisende stempel.

– Hvis det er Kripos du vil jobbe i, må du kunne jobbe med saksbehandling, og det trenger ikke å være kjedelig!

Også det hun selv holder på med, rekruttering, er en saksbehandlingsprosess.

SIRENE-seksjonen er kontaktpunkt for koordinering og utveksling av informasjon gjennom Schengen informasjonssystem i Schengen-samarbeidet.

– I en utlysningstekst for SIRENE ville det stått «erfaring med saksbehandling» og ikke rådgivning og veiledning, selv om de også driver med dette.

– Jobben er saksbehandling, men i saksbehandlingen driver man med rådgivning og veiledning, utdyper hun. 

Hun forteller videre at SIRENE-seksjonen har sivilt ansatte med varierte utdanningsbakgrunner innen blant annet samfunnsfag, rettssosiologi, kriminologi, og juskompetanse, i tillegg til språkkompetanse som polsk, fransk, tysk og spansk.

– Engelsk er forøvrig arbeidsspråket for SIRENE. De fleste som jobber ved seksjonen har erfaring fra annet arbeid i politi, særorgan, eller fra utlendingsforvaltningen.


 

Har du noen tips til unge som ønsker å jobbe i Kripos?

– Ha tålmodighet. Du kommer trolig ikke til å få jobb med en gang hvis du er nyutdannet, forklarer Amundsen. 

Selv om veien ikke går direkte fra studier til jobb i Kripos, er det likevel lurt å jobbe med sitt kandidatur i løpet av studietiden.

– Skaff deg relevant erfaring, og tenk bredt, men konkret. Ta ansvar selv for å finne ut av hva som er relevant og aktuell erfaring.

– Vær nysgjerrig, og finn ut av de tingene du lurer på gjennom å stille gode spørsmål, fortsetter hun. 

Amundsen forteller at aspirerende kandidater bør ha evnen til å se seg selv i en større sammenheng, og opp mot det samfunnsoppdraget politiet og Kripos har; å sørge for rettsikkerhet, trygghet og velferd i samfunnet, gjennom å forebygge, avdekke og stanse kriminell virksomhet.