Jobber i hjelpeorganisasjoner er ettertraktet som aldri før, men det kreves mer enn barmhjertighet for å komme gjennom nåløyet

– Det er «in» å skulle redde verden. Det har blitt politisk korrekt, sier Ingunn Bjørnstad. Hun har tatt en bachelorgrad i utviklingsstudiet og har nå et friår for å finne ut hvilket fag hun skal ta master i. Men siden folk styrer unna realfag og strømmer til humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag som aldri før, er det mange om beinet.

 

På eventyr i u-land

– Jeg tror ikke nødvendigvis at alle som tar en slik utdanning gjør det fordi de er genuint interesserte. Feltarbeidreisen trekker veldig, og det virker som om mange gjør det for opplevelsens skyld. Folk tenker kanskje ikke så mye over hva de har å bidra med eller hva de har lyst til å jobbe med, mener Bjørnstad.

Hun får langt på vei støtte av Sunniva Devold, rekrutteringskoordinator i Flyktninghjelpen. De sender ut norske representanter til sine programland og Devold er involvert i organiseringen av traineeordningen som innebærer et seks måneders feltarbeid for de som blir tatt opp.


– Traineeordningen er til for unge mennesker med relevant utdanningsbakgrunn som ønsker å gjøre karriere innenfor humanitær virksomhet. Imidlertid er det alltid en del av søkerne som lar seg motivere av personlig utvikling og eventyrlyst, fremfor genuint engasjement for feltarbeid. Vi trenger folk som kan bidra med noe konkret, som for eksempel arkitekter, pedagoger, jurister og økonomer. Det er imidlertid et overtall av søkere med samfunnsvitenskapelig fagbakgrunn.

Devold rekrutterer også internasjonale kandidater til stillinger, og mener å ha registrert en forskjell på norske og utenlandske stillingssøkere.

LES OGSÅ: Idas første år som analytiker i Menon - Mitt første år

– Mitt inntrykk er at for eksempel en del andre nasjoner enn Norge har et langt bedre apparat rundt seg hva angår karriererådgivning. De har ofte utdannelser som er mer tilpasset og de virker også mer bevisste i forhold til hva som er interessant for et arbeidsmarked, sier Devold.

 

Norge akterut

I Norge er det helst ved de store utdanningsinstitusjonene man finner et tilbud om karriereveiledning.


Men selv Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo som er det største med sine syv stillinger, kommer til kort i internasjonal målestokk. Ved Universitetet i Leeds har de førti stillinger knyttet til deres karriereveiledning. Lederen for Norsk Studentunion (NSU), Per Anders Langerød forteller at man på landsstyremøtet i desember, besluttet å prioritere fokuset på behovet for karriereveiledning for studenter.

LES OGSÅ: Gunhild Stordalen - miljøvern - lavkarbo - klima

– Vi jobber for flere karrieresentre ved utdanningsinstitusjonene, slik at et møtested mellom studenter og arbeidsliv kan etableres. Kunnskapen som studentene har må synliggjøres i samfunnet slik at arbeidsgiver vet hvilken kompetanse en bachelorgrad i sosiologi faktisk innebærer. Det er altfor lite fokus på karriere i løpet av studiet, og det at verdien av utdanning ikke får fortjent anerkjennelse, kan få studenter til å tvile på hva samfunnet tenker om deg som student, sier Langerød som mener at dette også delvis er utdanningsinstitusjonenes ansvar.

– Regjeringen legger også opp til det. Men generelt er norske universiteter og høgskoler lite flinke til å vise frem kompetansen som overføres til studentene, og det er mulig at dette skyldes kulturen og tunge tradisjoner i akademia. Det finnes ingen belønnings-
mekanismer for institusjonene når det kommer til dette området, og slik det er nå blir knapt bachelorgraden anerkjent som selvstendig grad, sier Langerød.

LES OGSÅ: Jobbskifte: Fra stort til lite selskap


 

Karriere på måfå

Ingunn Bjørnstad føler effekten av dette og har ikke engang tatt seg bryet med å søke jobber som befinner seg i bistandsbransjen. Nå jobber hun som flyktninghjelp, en jobb som ikke krever utdannelse.

– De med master i utviklingsstudiet sliter med å komme seg inn i bransjen, så sånn sett er det ikke aktuelt å prøve seg før jeg er ferdig med en mastergrad. Bachelorgraden blir også altfor generell og jeg synes heller ikke at jeg kan nok. Det er riktignok en slags faglig retning i graden, men det blir for lite. Etter å ha jobbet med flyktninger har hun bestemt seg for å ta en master i flyktningerett og kunne deretter tenke seg å jobbe med asylpolitikk.

LES OGSÅ: Karrierevalg: Følge hjertet eller hodet?

– Etter å ha jobbet tett på problemstillingene føler jeg meg mer trygg, mens å komme seg inn i det rene bistandsarbeidet virker som et veldig karrierejag, synes Bjørnstad.

– Det er allerede gjort mye på feltet, men vi snakker jo om at alt ikke er bra og at det er forhold det må jobbes mye mer med. Vi må bare innrømme at vi fortsatt har et stykke vei å gå. I den nye stortingsmeldingen om Kvalitetsreformen i høyere utdanning har vi omtalt karriereveiledning som noe som må styrkes, i hvert fall i grunnopplæringen, sier statssekretær for forskning og høgere utdanning i Kunnskapsdepartementet, Jens Revold (SV). Han påpeker at profesjonsutdanningene inkluderer en bagasje der arbeidsgiver vet hva han eller hun får.

LES OGSÅ: Jobb i utlandet - med verden som arbeidsplass


 

Profilering av innhold

Kunnskapsdepartementet har, i følge Revold, stilt seg selv spørsmålet om man kan gjøre bachelorgraden tydeligere for å gjøre den mer attraktiv på arbeidsmarkedet på grunn av «at alle skal på master». Forskningsleder for området studenter og akademisk arbeidskraft ved Nifu step, Aris Kaloudis, bekrefter at økningen av fullførte høyeregradsutdanninger er betydelig i lys av en tiårsperiode. Forskningsinstituttet holder på med en nasjonal undersøkelse av bachelorgradens verdi på arbeidsmarkedet, men det er for tidlig å si noe om resultatene av undersøkelsen som er initiert av Kunnskapsdepartementet.

LES OGSÅ: Mitt traineeprogram - Kristoffer Rye er trainee i Mesta

– Det diskuteres også å lage et sentralt senter for karriereveiledning. Men det generelle samarbeidet mellom samfunnslivet og akademia er veldig viktig. På 70-tallet da jeg var student ble det gjerne slik at man gikk for seg selv og hadde lite kontakt med arbeidslivet i løpet av studietiden. Derfor er det også viktig at universitetene tar ansvar og at karriereveiledning integreres i studiene. Tendensene er at karrieresentrene tar ansvaret, men studentene skal faktisk ut i jobb og det må universitetene ta innover seg, mener statssekretæren.


 

Begynn tidlig i studiet

Ved Karrieresenteret på Blindern ønsker man seg flere medarbeidere for å kunne tilby enda flere tjenester.

LES OGSÅ: Kvinner i lederroller bedre utdannet

– Påtrykket er stort og vi får veldig gode tilbakemeldinger fra de som benytter seg av kurs- og veiledningstilbudene. Det er viktig å begynne jobbsøkerprosessen i god tid før endt utdanning, gjerne et par-tre semestre før man er ferdig, sier Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret. Han tror nedprioritering av karrierefokuset i løpet av studiene har rot i norsk kultur.

– I Norge har det vært relativt lite fokus på hvordan feltet skal utvikles og hva slags utdannelse man kan ta innen karriereveiledning. Det finnes få utdanningstilbud, og det er forsket lite på området. Sammenlignet med land som for eksempel USA og Storbritannia ligger Norge et godt stykke bak, og det vil være en fordel for både studenter, universitet- og høgskolesektoren og arbeidslivet at dette feltet blir viet mer oppmerksomhet i fremtiden, sier Hellsten.

LES OGSÅ: Hvordan bli trafikklærer?

 

Lettere med erfaring

Stine Paus jobber som programassistent i Flyktninghjelpen og har akkurat kommet hjem fra feltarbeid i Kabul i Afghanistan. Hun har en mastergrad internasjonale utviklingsstudier,
men har tatt master og jobbet en del frivillig underveis, blant annet i Guatemala.


– Jeg tror det er vanskelig å få relevante jobber hvis man ikke har erfaring, og selv fikk jeg et verdifullt innblikk i arbeidet ved å jobbe frivillig, sier hun og tror at dette også ble vektlagt da hun søkte jobb.

– En utdannelse er veldig viktig, og ligger uansett i bunnen når du skal søke jobb. Det er nok også lurt å holde fast i noe slik at det blir en rød tråd i både fag og erfaring.

LES OGSÅ: Disse yrkene og utdanningene blir det økt behov for i fremtiden

 

Les mer om karrierevalg på www.studenttorget.no/karrierevalg

Denne artikkelen ble også trykket i Studentmagasinet CAMPUS nummer 1 2008.