Tenk deg at du brenner for Shakespeare, og ikke vil skrive om noe annet til tross for at hundrevis av akademikere har forsket på ham tidligere.

Vil du da få større problemer med å kapre drømmejobben enn om du valgte et smalere emne? Nei, mener Anette Lindi som er karriererådgiver ved Seksjon for Studentservice (NTNU).

 

Studier og jobb

Yrkesvalgene med sikker fremtid:

  • Helse og omsorg
  • Bygg og anlegg
  • Transport og logistikk
  • Økonomi
  • Ingeniør
  • Trevareindustri
  • Eiendomsdrift

 

Yrkesvalgene med usikker fremtid

  • IT-bransjen
  • Reiselivsbransjen
  • Kultursektoren
  • Journalistikk/media


    Kilder: Manpower, UiO, Adecco, Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo og Navs bedriftsundersøkelse, Aftenposten

 

Hun mener at valg av tema for masteroppgaven har lite å si for hvorvidt man lykkes i arbeidsmarkedet.

– Å få seg jobb henger sammen med hvor god man er til å profilere sin egen kompetanse. Man må ha tillit til seg selv og kunne presentere sin kunnskap til arbeidsgiver. Mange samfunnsvitere og humanister sliter med å beskrive kompetansen sin.

– Det er ikke det at du har skrevet om Shakespeare som trekker ned, men at du ikke klarer å fortelle om hva du egentlig har lært, forklarer Lindi og trekker en parallell til konkret yrkeserfaring.

– Hvis du har hatt deltids- eller sommerjobber, er det ingen vits i å ramse opp at man har jobbet på Rema 1000 eller sykehjem. Det står i CV-en allerede. Hva har du egentlig gjort? Jo, du har sittet i kassa og kommunisert med mennesker i en stressende hverdag.

– Dette betyr at du er vant til å takle høyt tempo. Om du har arbeidet på sykehjem, er du kanskje vant til å jobbe hurtig og være medmenneskelig. Du må lære deg å beskrive hva du faktisk kan.


 

Snever spesialisering

Egil Asprem er i ferd med å ta en doktorgrad ved Universitetet i Amsterdam, og har religionshistorie som spesialfelt. Der jobber han med en nyansering av Max Webers tese om «avfortrylling» (Entzauberung).

 

Helt fra videregående har nysgjerrigheten vært en drivkraft som i første omgang førte til at han valgte å ta en bachelor med fordypning i filosofi-og religionshistorie.

– Gjennom populærkultur og kanskje særlig rollespill utviklet jeg et ønske om å lære mer om historien til det okkulte, noe jeg etter hvert fant ut at man kunne gjøre ved å studere religion.

Den filosofiske interessen har vært der lenge for studenten, men ble også stimulert på videregående gjennom et valgfag i filosofi. Da Egil var ferdig med bacheloren, dro han til universitetet i Amsterdam for å følge masterprogrammet der.

– Jeg dro til Amsterdam av den enkle grunn at det var det eneste universitetet i verden på det tidspunktet som tilbød et masterprogram hvor jeg kunne gjennomføre det studiet jeg ønsket å gjøre.

– Kompetansen på feltet jeg peilet meg inn på finnes ikke i samme grad noe annet sted.


 

Tørst på det okkulte

Asprem valgte tema for masteroppgaven etter et ønske om å utforske et tema som få hadde skrevet om tidligere, samtidig som han også bygget videre på eksisterende forskning. Derfor fordypet han seg i enokiansk magi.

Dette er et system for å påkalle engler og demoner gjennom magiske ritualer med opphav hos John Dee som var dronning Elizabeth I sin hoff-astrolog og filosof.

– Etter at jeg begynte å lese meg opp mer systematisk som en del av masterstudiene, fant jeg ut at det var skrevet ganske mye om John Dee, spesielt fra et idé- og vitenskapshistorisk perspektiv.

– Derimot var det nesten ingenting om hans innflytelse på senere okkultisme, og ikke minst moderne og samtidige ritualmagikere som praktiserer de magiske systemene som er knyttet til ham.

– Jeg fant ut at masteroppgaven min kunne fylle et hull her, og samtidig bidra til forståelsen av hvordan magi har overlevd reformasjon, opplysningstid, sekularisering og modernitet. Hobbyinteressen ble med andre ord et langt mer intellektuelt og akademisk prosjekt.


 

Velg etter interesse

– Det er smartest å skrive en masteroppgave innenfor et område du faktisk interesserer deg for. Å studere noe bare fordi du tror at det blir lettere vil få seg jobb etterpå er tungt.

– Det er mye lettere å selge seg til arbeidsgiver dersom du synes at det du har studert og skrevet om er interessant.

Karriererådgiver Anette Lindi understreker at du ikke kommer langt dersom du beveger seg bort fra de feltene du virkelig er interessert i fordi du heller vil velge et tema som sikrer deg jobb.

 

– Masteren er en grunnutdanning. En bachelor- eller mastergrad er en utdannelse som har gitt deg en akademisk kompetanse. Da har man lært seg refleksjon, analyse og å se ting i større sammenhenger.

– Man er flink til å innhente informasjon, man er på leting, man er nysgjerrig. Det er kjernen i akademisk kompetanse. Og hva gjør man så dersom man ikke nødvendigvis vil jobbe innenfor akademia, men vil velge en retning som faktisk fører til jobb?

Lindi forklarer at det viktigste er å orientere seg skikkelig i arbeidsmarkedet. 

– Bruk stillingsportaler som Finn eller NAV for å lete etter hvilke muligheter som faktisk finnes. Istedet for å ta en utdannelse for så å finne ut hva utdannelsen kan brukes til, bør man kanskje begynne i motsatt ende.

– Kombiner interessene dine med behovene i arbeidsmarkedet når du skriver. Hva er det arbeidsgiver ønsker? Hvilken kompetanse er etterspurt? Det kan være lurt å ta utgangspunkt i disse spørsmålene, avslutter Anette Lindi.


 

Masteroppgave og jobb

En rekke bedrifter og private selskaper tilbyr studenter å skrive masteroppgaver / prosjektstillinger i samarbeid med organisasjonen.

Disse kan hjelpe deg med å avgrense temaet og gi deg tilgang til prosjektet, dokumentasjon, møter og annen informasjon. Selve oppgaveveiledningen er det den enkelte utdanningsinstitusjon som står for.

Dette er ofte en god anledning til å bli kjent med arbeidsgivers behov og få en fot innenfor i virksomheten. Eksempel på organisasjoner som tilbyr dette er: Regjeringen, Veidekke, Norsk Hydro, Jernbaneverket, Peab og Skanska.

Arbeidet med oppgaven kan foregå parallelt med skolens semester eller være en sommerjobb.

Dersom du er på jakt etter tema til en masteroppgave og ønsker å samarbeide med en bedrift, kan Ideportalen være et godt startpunkt. Formålet med ideportalen.no er å gi studenter praktisk erfaring og mulighet til å jobbe med reelle problemstillinger, samt styrke virksomheters innovasjons- og konkurranseevne.

Ideportalen er et samarbeid mellom HiNT, HiST, HiMolde og NTNU for å formidle prosjektoppgaver og relevante sommerjobber fra bedrifter og offentlig virksomheter.

Flere universiteter tilbyr lignende ordninger, som Vitenskapsbutikken ved UiO, og Oppdrag - skreddersydd utdanning ved UiB.