Navn: Elma Kodro
Alder: 22 år
Studieretning: Politikk og internasjonale relasjoner med en minor i management.
Studiested: Sarajevo School of Science and Technology University (SSST), Sarajevo, Bosnia og Herzegovina.


Hvordan kom du fram til at det var til Bosnia-Herzegovina du ville dra?
Som de fleste innenfor samfunnsvitenskap, så vil jeg mye – det er så mange muligheter og så mye forskjellig en kan gjøre, og jeg lette langt og bredt. Jeg kan ikke legge skjul på at det at jeg ble født i Bosnia, var en stor motivasjonsfaktor til å søke på skole i Sarajevo. Jeg ønsket å se hvordan Bosnia faktisk var – hele året, ikke bare i sommerferien. Skolen var på engelsk, hadde obligatorisk tysk og satt sammen politikk (statsvitenskap) med internasjonale relasjoner – «perfekt», tenkte jeg. I tillegg hadde jeg fått plass på internasjonale relasjoner ved Universitetet i Oslo – så jeg hoppet ikke uten fallskjerm, og følte jeg hadde noe å komme tilbake til.


Hvordan var søknadsprosessen?
Det var forholdsvis lett å søke seg til skolen. Nå er det fire år siden, og hukommelsen min er ikke helt på plass, men det jeg husker var at jeg måtte besøke skolen og ta en adgangseksamen i engelsk språk, og delta på et intervju, slik at de kunne bedømme om engelskkunnskapene mine var på høyt nok nivå. For andre retninger, som programmering, økonomi og medisin, må man for eksempel ta matematikk- og kjemitester. I tillegg til dette vet jeg at jeg måtte oversette vitnemålet mitt fra norsk til engelsk.

 

 

LES OGSÅ: Jacob valgte hyttelivet og eventyret

 

Kan du fortelle litt om studiet og undervisningen?
Universitetet SSST er et privat, engelskspråklig universitet, som en kan si er relativt lite, med rundt 400 studenter. Det som er spesielt, er at SSST samarbeider med, og blir kontrollert av, Buckingham University i England, som vil si at vi får dobbelt bosnisk og britisk vitnemål. Vårt fakultet, «Political Science and International Relations», er et av de mindre, med 10-20 studenter per årskull. Dette er noe jeg trives veldig godt med, da klassen er som en familie, og professorene alltid er tilgjengelige for hjelp og en prat. I tillegg er alle professorene våre veldig aktive forskere, som kan mye om spesielt post-konflikts eks-Jugoslavia og Bosnias historie.

 

Undervisningen foregår gjennom hele uka, og deltakelse på 80 prosent av forelesningene er obligatorisk. Likevel har vi ofte hatt fri på fredager, men det spørs fra semester til semester. På tredje- og fjerdeåret kan du velge å ha en minor i alt fra Management og Diplomacy og International Law. Til slutt må jeg nevnte at det på trinnet vårt var et veldig høyt faglig nivå, og det er stort fokus spesielt på å lære forskning og bli flink på akademisk engelsk.

 

Hva er den største forskjellen på å studere i Bosnia-Herzegovina og i Norge?
Jeg har jo ikke studert i Norge, men den største forskjellen jeg ser er at de fleste bachelorene her varer i fire år, mens de i Norge varer i tre. Også snakker man selvfølgelig bosnisk her, noe som kan gjøre det vanskeligere å kommunisere utenom skolen, for de som ikke snakker språket.

 

 

LES OGSÅ: Rosita studerer medisin i Ungarn


Hvordan er en vanlig dag i Bosnia-Herzegovina?
En vanlig dag for meg starter med at jeg står opp, kjører til skolen, og setter i gang med skoledagen. Mellom timene, som varer i 1,5 time, pleier vi i klassen å spasere til sentrum i området Ilidza, der skolen ligger. Ellers er det en kjent nasjonalpark rett ved skolen, hvor man kan spasere eller bli kjørt i hest og kjerre. Etter skolen møtes vi ofte på kaffe for å skravle – eller drar på kino eller en gang iblant en forestilling i teatret.


Hvordan er studentmiljøet der?
Studentmiljøet er greit. I Sarajevo er det kanskje mindre fokus på studentmiljøet, og mer vennegjenger og uteliv. Folk er veldig vennlige, og man kan bli kjent med nye mennesker overalt i byen. Byen har mange festivaler over sommeren, og spesielt Sarajevo Film Festival er super, med store ute- og innekinoer plassert overalt i byen, og fester på kveldene – byen blir stappfull.


Hva gjør du når du ikke er på skolen?
Da sitter man alltid på kafé. Kaffe, kaffe, kaffe, og kanskje en kopp te. Bosniere elsker «cejf» som vil si å nyte kaffen sin. Utover det, drar jeg kanskje ned til den varmere Mostar eller på stranda i Kroatia. I fjellene rundt Sarajevo kan man også stå på slalom om vinteren. Det mest spennende som har skjedd siden jeg kom til Bosnia, er at de begynte å arrangere årlige ball i samarbeid med den østerrikske ambassaden – det er en helt magisk opplevelse!

 

 

LES OGSÅ: Evi studerte Business Management i Barcelona


Hvordan er prisnivået og leieprisene der?
Med støtte fra Lånekassen, bor man veldig godt i Sarajevo. En mindre leilighet kan man leie for 2000-4000 kroner i måneden. Mat er også særdeles billig – det har alle vennene mine fra Norge som har besøkt meg poengtert med et «gisp» og et «wow» når de sjekker menyen i restauranten. Et veldig godt måltid kan spises for 85 kroner, mens et studentmåltid i den populære fastfoodrestauranten Chipas ligger på 30 kroner. Her er faktisk McDonald’s et av de dyrere stedene å spise.


Er det noe du synes er negativt eller utfordrende med å studere i Bosnia-Herzegovina?
Det må være betaling av regninger. Her blir alt gjort manuelt. Og det betyr én kø per regning i betalingssentrene, eller en liten meravgift hvis du betaler alle samtidig i posten. Hvis du åpner bosnisk bankkonto, kan du betale over nettet i retro-apper som ikke kan måle seg med Vipps. Utover det er kanskje kollektivtrafikken ikke på nivå med Norge, da det går én lang sirkulær linje med trikk gjennom byen, som kommer litt når den kommer. Opptur er at taxi, eller til og med å kjøpe egen bil, ikke er så altfor dyrt.


Er det noe du skulle ønske at du visste før du dro, som andre studenter kan ha nytte av å vite?
Det er ikke krig i Bosnia. Bosnia er et multikulturelt land, i den forstand at det «alltid» har bodd bosnjaker, serbere og kroatere her, som tradisjonelt sett har forskjellige religioner eller religiøse retninger, i tillegg til mindre minoriteter. Det er et stort tyrkisk miljø her, og nabouniversitetet International University Sarajevo har mange tyrkiske studenter. Dessverre har det ikke vært mye annen immigrasjon på større skala, slik man ser i Norden, så jeg savner kanskje litt det internasjonale, flerkulturelle miljøet jeg kjenner fra Oslo.


Andre engelskspråklige universiteter i Sarajevo som kan nevnes er American University og Burch University.


Vil du anbefale andre å studere i Bosnia-Herzegovina, og har du noen tips til nye studenter?
Jeg vil anbefale andre å studere i Bosnia – spesielt de som snakker bosnisk, serbisk eller kroatisk. Det er et flott lite land med mye sjel, og et land som har klart å forholdsmessig komme seg etter krigen på nittitallet. International University Sarajevo passer kanskje best for de som ikke snakker bosnisk.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet