På 70-tallet la Ingrid Espelid Hovig grobunn for norsk matkultur slik vi kjenner den i dag, og nå vil hun gjøre det samme igjen.

 

Ingrid Espelid Hovig ✔Født på Askøy utenfor Bergen i 1924 ✔Startet sin karriere som lærer på husmorskole  i 1952.  Hovig var en av de aller første TV-ansiktene i Norge. Fra 1964 til 1996 var hun programsekretær i NRK og  programleder i Fjernsynskjøkkenet. Hun har skrevet og bidratt til over 50 kokebøker. «Den rutete kokeboken» er solgt i mer enn 250 000 eksemplarer, og ble i 2010 revidert for en ny generasjon av nordmenn. ✔Hovig har mottatt en rekke priser i Norge og internasjonalt for sitt arbeid med mat og ernæring. I 1994 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. ✔Mange av Norges fremste kokker har uttalt at uten Ingrid Espelid Hovigs kamp for hjemmelaget mat og norsk matkultur ville kokkeyrket neppe fått så mye oppmerksomhet som i de siste årene.

–  Studenter og unge mangler den kunnskapen som tidligere kom med oppveksten. Nå er begge foreldre som regel i arbeid, og middagen skal lages i full fart etter jobb. Dette fører til at de voksne ikke orker å bruke tid og krefter på å ta med barna på matlagingen, og dermed får de heller ikke de mest grunnleggende kunnskapene.

Ikke mange 86-åringer har en like travel hverdag som Ingrid Espelid Hovig. Likevel tar hun seg tid til å møte Campus på kafé for å fortelle hva hun mener om unges matvaner i dag. Hun er imidlertid ikke veldig imponert.

–  Det er ikke tvil om at mange ungdommer har et annet kosthold i dag enn for 50 år siden, slår den tidligere husstellæreren fast, men legger til at dette ikke bare skyldes ungdommen selv.

LES OGSÅ: Ernæring og læring henger tett sammen. Hvordan spise sunt på studentbudsjett?

 

– Gordon Ramsay snill som et lam

 

For tiden er hun aktuell med boken «Ingrid og Eyvinds livretter», som hun har laget sammen med gourmetkokken Eyvind Hellstrøm. Espelid Hovig beskriver det som en fryd å samarbeide med mesterkokken.

– Er han like sint som han kan virke på TV?

–  Å nei, ler hun. Men du vet det, når man selv er så opptatt av mat og har så mye kunnskap, er det fryktelig å se hvordan noen behandler råvarer. Det vi ser hos Eyvind på TV er engasjement, ikke sinne. Dessuten ligger det i prosjektet «Hellstrøm rydder opp» at det skal ha litt fres over seg. Ellers ville kanskje ikke folk ha sett på det.

Praten om Hellstrøm som TV-fjes bringer oss over til en annen kjent matekspert som Ingrid nylig stiftet bekjentskap med, nemlig Gordon Ramsay. Da den britiske kokken besøkte Stavanger under Gladmat-festivalen i sommer, var han ikke mer sjenert enn at han plantet et smellkyss på kinnet til sin æresgjest Ingrid Espelid Hovig.

–  Gordon Ramsay virket snill som et lam, han. Nå har jeg riktignok ikke sett han i programmet sitt, men at folk skal være redd for han, nei, det kan jeg ikke skjønne, ler hun.

Det er ikke tvil om at Espelid Hovigs engasjement og interesse for unges matvaner er ekte. Flere ganger under samtalen stiller hun meg spørsmål om mine matvaner, og heldigvis slipper jeg å skuffe henne.

– Baker du?

Ansiktet lyser opp når jeg svarer ja.

– Det var veldig moro å høre, sier hun fornøyd og mener bestemt at min mor har gjort en svært god jobb med å lære meg opp i norsk matkultur.

LES OGSÅ: Bruschetta, svinnende kjærlighet, tomatsuppe med medisterboller, omelettburger, nudler, pastasalat

 

«Nå har me juksa litt»

 

 

Med dette sitatet gjorde Ingrid Espelid Hovig seg kjent i den norske allmennheten,  og man kan vel på mange måter si at det er mer ” juks” i unges matlaging i dag, enn det var den gangen uttrykket ble tatt i bruk. Nå finnes det ferdigutgaver av alle typer mat, og veldig mange unge har ikke de mest grunnleggende kunnskapene for å tilberede et måltid, mener Espelid.

Hun trekker derfor frem sin populære bok, Den rutete kokeboken som et godt utgangspunkt for enkel lærdom på kjøkkenet. Boken er solgt i 250 000 eksemplarer siden utgivelsen og er utgitt på nytt i 2010.

–  Her finner man alle grunnregler man trenger for i det hele tatt å starte å lage mat, alt fra hvordan man skal renske fisk til hvordan man skal lage en enkel saus. Det er viktig å holde på de gamle mattradisjonene.

Selv om Ingrid er selve ansiktet utad på norske mattradisjoner, innrømmer hun at hun lar seg fascinere av nye impulser i den norske matkulturen, og uten det hadde hun neppe forblitt relevant for nye generasjoner av nordmenn.

–  Jeg holder meg stort sett til norsk mat, men synes det er moro å prøve utenlandske retter også. Likevel er det ikke så ofte jeg lager det selv, men jeg liker godt å bruke ulike typer av krydder og eksperimentere med å lage egne varianter av gode, gamle tradisjonsretter.

–  Hvis du skulle gi et grunnleggende tips til studenter og unges kosthold, hva hadde det vært?

–  Spis frokost, det er den beste starten du kan få på dagen!

 

Kjøttkaker i brun saus

Kjøttfarse  4 porsjoner Kjøttdeig  500 g Salt   1 ½ ts Pepper   ¼ ts Muskat  1 krm Ingefær  ½ krm Potetmel  2 ½ ss Melk eller vann 2 dl Til steking Smør/margarin 1 ½ ss Brun saus Smør/margarin 2 ½ ss Hvetemel  4 ss Kraft/vann  4-5 dl Løk (Brunet)  1 stk Salt/pepper/sukkerkulør Slik gjør du det Elt kjøttdeigen godt med saltet så den blir seig. Ha i krydder og potetmel og elt det godt inn. Spe med litt væske om gangen. Rør farsen seig mellom hver speing. Brun smør/margarin i en kjele med hakket løk. Ha i melet og la det brunes litt og rør hele tiden. Trekk kjelen av platen og avkjøl bruningen. Spe med kokende væske, først halvparten og rør til en glatt røre, tilsett så resten. Sett gryten tilbake på platen og la koke opp under omrøring i 5-10 min. Smak til med salt/pepper/sukkerkulør. Brun margarin/smør i stekepannen. Bland kjøttfarsen og lag kjøttkaker med skje og hånd. Brun dem pent på begge sider og legg dem i sausen. La kjøttkakene småkoke i 10-15 min. Server med ertestuing, poteter, kål og tyttebærsyltetøy. Kilde: «Den rutete kokeboken»

Denne artikkelen er også publisert i Studentmagasinet Campus.